Sykehuset Østfold svarer pårørende: Vi tar kritikken på største alvor

I innlegget «Moren vår ble utsatt for et helsevesen med ressursmangel og lite samsnakking», publisert i Fredriksstad Blad 9. august (og i Sykepleien samme dag:  Personalet flyr bena av seg i sine delte stillingsbrøker, mens bygningene glinser i solen) skriver tre døtre om da deres mor på 93 år brakk lårhalsen. De beskriver et sykehusopphold hvor moren ble liggende nesten to døgn før hun ble operert, hvor hun ikke fikk hjelp til å gå på toalettet da hun trakk i snora og hvor hun ble sendt videre til Dypedalsåsen sykehjem på natten.

Den første til å beklage

La meg være den første til å beklage en slik erfaring med helsevesenet. Som de skriver, er helsevesenet fullt av flinke medarbeidere som «flyr bena av seg» til det beste for pasientene. Det er, til tider, en korrekt beskrivelse og forteller både om en arbeidshverdag som kan være travel, og om en innstilling til arbeidet sitt som kommer pasientene til gode. Dette gjør at helsevesenet stort sett fungerer veldig bra, men dessverre ikke hver gang.

Moren ventet på en hoftebruddoperasjon i nesten to døgn. Det er dessverre ikke helt uvanlig. I Norge har vi flere kvalitetsindikatorer som sykehusene vurderes etter. En av disse er hvor mange lårhalsbrudd som opereres innenfor 24 og 48 timer etter skaden. Vi vet ikke sikkert hva som er det gunstigste tidspunktet.

Raskest mulig operasjon må veies opp mot operasjon etter at pasienten er optimalt forberedt, med tanke på ernæring, væske og korreksjon av andre sykdommer. På natten opereres ingen pasienter med mindre det er tvingende helsemessige grunner som gjør at operasjon ikke kan vente. I Norge tilsier de nasjonale retningslinjene at man bør operere lårhalsbrudd innen 48 timer.

Vil ikke ha det slik

I innlegget beskrives også at moren ikke fikk hjelp når hun trakk i snora mens hun var innlagt på Kalnes. Dette skal ikke forekomme og er noe som skal meldes i vårt avvikssystem. Vi har et avansert varslingssystem på Kalnes hvor sykepleierne på vakt får varsel på sin tjenestetelefon dersom en pasient de har ansvaret for trenger hjelp.

Det er imidlertid ikke sånn at hjelpen alltid kommer med en gang, fordi det er flere pasienter innlagt, og den aktuelle sykepleier kan være opptatt med andre oppgaver. Vi har hatt noen utfordringer med dette systemet, men det fungerer nå som det skal.

Hva som var årsaken til at hun måtte vente i dette aktuelle tilfellet, kan jeg ikke uttale meg om. Når det er sagt, er jeg helt enig i at det ikke er verdig for en åndsfrisk pasient, som ikke klarer å bevege seg selv, å tisse på seg. Vi vil ikke ha det slik på Kalnes.

«Hvite ambulanser»

Overflyttingen til Dypedalsåsen er også gjenstand for kritikk, og de pårørende skriver at moren ble overflyttet til sykehjemmet på natten. Det er slik at når vi melder en pasient til overflytting, så settes dette i kø i ambulansetjenesten. Heldigvis prioriterer man turene etter hastegrad, slik at mer presserende oppdrag kommer foran utreiser fra sykehus. Dette kan medføre lang ventetid, og noen ganger at vi ikke får transporten før sent på dagen.

Hvor sent det ble i dette tilfellet, er ikke egentlig poenget, for vi har forståelse for at det kan oppfattes som urimelig for pasienten å bli flyttet etter at man har gått til ro. Samtidig må man ha respekt for at helsevesenet ikke har ubegrensede ressurser og må benytte dem vi har, mest mulig effektivt. Det er stort press på sengene i Kalnes, og vi kan nok ha vurdert at det er bedre for en pasient å transporteres sent hjem, enn at en annen skal måtte ligge i korridoren.

Sykehuset Østfold innfører nå såkalte hvite ambulanser for å besørge hjemtransport av pasienter slik at vi skal slippe å belaste ambulansetjenesten med dette. Det vil forhåpentligvis avhjelpe denne problemstillingen.

Gjør det vi kan

Til slutt vil jeg gjerne får slutte meg til de pårørende i deres ros av pleiepersonellet som gjør så godt de kan. Alle medarbeidere på Kalnes gjør så godt de kan. Hele tiden. Og vi, som ledere, gjør det vi kan for å legge forholdene til rette for at de skal få gjøre en best mulig jobb. Flere tiltak er iverksatt allerede, og det arbeides kontinuerlig med nye tiltak som vi håper kan bedre forholdene for både pasienter og medarbeidere.

Dette svaret må ikke oppfattes som ansvarsfraskrivelse fra ledelsen på sykehuset. Kritikken fra de pårørende tas på største alvor. Jeg synes det er leit at pasienter innlagt på avdelingen jeg leder, har hatt en dårlig opplevelse av oppholdet. På ortopedisk avdeling i Sykehuset Østfold gjør vi det vi kan for at alle skal føle seg ivaretatt og bli behandlet på best mulig måte. For fremtiden håper jeg at vi klarer å yte den service og pleie som pasienter og pårørende forventer.

Innlegget ble først publisert i Fredriksstad Blad