fbpx Det mangler sykepleiere, og det brukes ufaglærte Hopp til hovedinnhold

Det mangler sykepleiere, og det brukes ufaglærte

Bildet viser mange mennesker som står på rekke og rad og en hånd som plukker opp et av menneskene
BEKYMRINGSFULLT AVVIK: Av 5653 planlagte sykepleiervakter ble 1036 bemannet med andre enn sykepleiere, viser kartleggingen. Illustrasjon: Mostphotos

I én av fem sykepleiervakter mangler det sykepleiere. Samtidig brukes det dobbelt så mange ufaglærte som planlagt i en helsetjeneste som stadig får flere og mer alvorlig syke pasienter, skriver Karen Brasetvik.

Det viser årets kartlegging av planlagt og faktisk bemanning i Østfolds pleie- og omsorgstjeneste.

Ledere og tillitsvalgte har kartlagt forskjellen mellom planlagt og faktisk bemanning i 12 av 18 østfoldkommuner. I tillegg er Helsehuset i Askim med. Kartleggingen er gjort i uke 10 og 11 i mars – i rolige uker uten ferie, høytid og influensaepidemi.

Av 5653 planlagte sykepleiervakter ble 1036 bemannet med andre enn sykepleiere. I 18,3 prosent av vaktene manglet det sykepleiere. Det er samme tall som kartleggingen nasjonalt viser. I utgangspunktet er sykepleierbemanningen svært knapp i de fleste kommunene. Et så stort avvik er derfor svært bekymringsfullt. 

Ikke planlagt kompetanse

Når det gjelder helsefagarbeidere, var det 105 vakter som ikke ble dekket med den planlagte kompetansen. Østfoldkommunene hadde planlagt å bruke ufaglærte i 1246 vakter, men brukte dem i 2280 vakter. Det er nesten dobbelt så mange vakter med ufaglærte som planlagt.

Mens det i årevis har vært vanskelig å rekruttere og beholde sykepleiere på sykehjem, har hjemmesykepleien vært mer attraktiv. Også nyutdannede sykepleiere har vært mer positive til å jobbe i hjemmesykepleien enn på sykehjem.

Én av fire planlagte sykepleiervakter ble ikke dekket med sykepleiere.

Årets undersøkelse viser imidlertid at én av fire planlagte sykepleiervakter i hjemmesykepleien ikke ble dekket med sykepleiere. Og mens antall helsefagarbeidere var som planlagt, var det nesten tre ganger flere ufaglærte i hjemmesykepleien enn planlagt.

Størst mangel i Fredrikstad

Overraskende viser årets kartlegging at sykepleiermangelen er størst i vertskommunen for fylkets sykepleierutdanning. Fredrikstad har god tilgang på sykepleierstudenter både gjennom praksisutdanning og fordi mange studenter har helgestillinger i kommunen. Det burde lette rekrutteringen. Likevel manglet det sykepleiere i 26,5 prosent av de planlagte sykepleiervaktene. Fredrikstad havner dermed på jumboplass sammen med Råde og Halden.

I etaten for hjemmesykepleie og medisinske tjenester i Fredrikstad kommune manglet det sykepleiere i to av fem planlagte vakter. Her var det noe flere helsefagarbeidere enn planlagt. Da det ikke var planlagt noen vakter for ufaglærte her, brukte kommunen dem i 176 vakter. På de arbeidsplassene som er med i undersøkelsen, brukte Fredrikstad ufaglærte i 566 vakter. Det er 333 flere og mer enn dobbelt så mange som planlagt.

NSFs kartlegging viser at det er stor sykepleiermangel i Østfolds helsetjeneste. Det viser også Navs arbeidsmarkedsundersøkelse fra mai i år. Ifølge Nav mangler landets helsetjeneste 5600 sykepleiere. Sykepleiere er den yrkesgruppen det er størst mangel på i Norge. Hovedregelen er at det er færre sykepleiere på vakt enn det som er planlagt. 

Det er flest ledige sykepleiervakter på hverdager, og særlig på onsdager. Da løses ikke sykepleiermangelen ved å pålegge sykepleiere å jobbe oftere i helgene. Resultatet blir da enda flere ledige vakter på hverdagene, og man risikerer at enda flere sykepleiere slutter. 

Alvorlig bekymret

Kommunene har fått ansvar for flere og mer alvorlig syke pasienter. Det krever erfarne sykepleiere og spesialsykepleiere. Store og små kommuner skal tilby gode helsetjenester til innbyggerne. Det krever at man har fagfolk på jobb. Bruker man mange ufaglærte, vil de ha krav på fast ansettelse etter tre år. Slik ender mange kommuner opp med en bemanning de ikke har planlagt å ha.

Mange arbeidsgivere sier de deler vår bekymring. Likevel skjer det lite.

NSF er alvorlig bekymret for konsekvensene sykepleiermangelen har for pasienter og ansatte i fylkets helsetjeneste. Selv om det er godt kjent at helsetjenesten har høyt sykefravær, planlegges det ikke for det. Nå nærmer vi oss årets sommerferieavvikling. Og det betyr ytterligere press på fylkets helsetjeneste.

Mange arbeidsgivere sier de deler vår bekymring. Likevel skjer det lite for å løse sykepleiermangelen – som er den største utfordringen kommunene har. Skal sykepleiermangelen løses, må flere av Østfolds arbeidsgivere tilby konkurransedyktig lønn, godt fagmiljø og hele stillinger.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no

Les også:

Antallet ufaglærte øker mest i Østfold

Bildet viser Karen Brasetvik
BEKYMRET: – En slik utvikling er ikke forenelig med bestillingen fra myndighetene at innbyggere skal ha gode tjenester der de bor, sier hun. Foto: Kari Anne Dolonen

Kun halvparten av de 18 østfoldkommunene har flere faglærte i 2016 enn i 2007. Det bekymrer fylkesleder Karen Brasetvik.

De siste ti årene er det blitt 1000 flere årsverk for ufaglærte, 800 flere sykepleieårsverk og 700 flere årsverk for helsefagarbeidere i østfoldkommunene. At årsverk for ufaglærte øker mest, bekymrer NSFs fylkesleder i Østfold, Karen Brasetvik.

– Ikke minst på grunn av alle de nye oppgavene kommunene har fått etter innføringen av samhandlingsreformen. Kommunehelsetjenesten preges av flere pasienter, kortere liggetid på sykehus, mer avansert sykepleie og behandling på både sykehjem og i hjemmesykepleien, sier Brasetvik.

Flere årsverk, flest ufaglærte

Med det som bakteppe har hun hentet inn tall fra SSB for å sjekke hvilken kompetanse de ansatte i pleie- og omsorgstjenesten har, og hvordan kompetansene har endret seg de siste ti årene. 

Tallene viser at fra 2007–2016 har Østfolds pleie- og omsorgstjeneste økt med rundt 2500 nye årsverk. Nesten 700 av disse er for helsefagarbeidere, drøyt 800 er nye sykepleierårsverk, mens 1000 nye årsverk er ansatte uten fagutdanning.

Dette fant de:

  • Kun halvparten av de 18 østfoldkommunene har flere faglærte i 2016 enn i 2007
  • Kun fem kommuner har i dag mellom 80–83 prosent faglærte 
  • To kommuner har mellom 33 – 35 prosent ufaglærte i sin pleie- og omsorgstjeneste
  • Fortsatt er det stor variasjon mellom østfoldkommunene når det gjelder sykepleierdekning og annen fagdekning 

Negativ utvikling

For ti år siden hadde 73 prosent av de ansatte en eller annen form for fagutdanning, mens 27 prosent var ufaglærte. 

– Ni kommuner i Østfold hadde en høyere andel fagutdannete for ti år siden enn i 2016, sier Karen Brasetvik.

Her er de ni kommunene hvor statistikken peker i feil retning: Askim, Halden, Råde, Trøgstad, Hvaler, Våler, Hobøl, Aremark og Rømskog.

– En slik utvikling er ikke forenelig med bestillingen fra myndighetene om at innbyggere skal ha gode tjenester der de bor, sier hun.

Positiv utvikling

I 2016 hadde 76 prosent av de ansatte i Østfolds brukerrettete pleie- og omsorgstjeneste en eller annen form for fagutdanning. Det er en økning på tre prosent. 24 prosent var 2016 ufaglærte, som også er en nedgang på tre prosent.

Åtte av Østfolds kommuner kan vise til en positiv utvikling når det gjelder andelen fagutdannete som jobber i pleie- og omsorgssektoren. Disse er Sarpsborg, Fredrikstad, Eidsberg, Marker, Skiptvet, Rakkestad, Rygge og Moss.

Ikke bare negativt

Selv om antallet årsverk for ufaglærte har økt mest, er det totalt sett for fylket en nedgang på tre prosent fra 2017 til 2016.

– Det er vel positivt?

– Ja. Vi er glade for alle sykepleieårsverk vi har fått, men at det er flere ufaglærte enn helsefagarbeidere, synes jeg er bedrøvelig, sier hun.

For det er ikke bare sykepleiere som er mangelvare.

– Vi trenger også flere helsefagarbeidere.

Sarpsborg best på sykepleiedekning

Sammenlikner man hvor mange sykepleierårsverk det er i forhold til antallet årsverk for helsefagarbeidere og ufaglærte, har Sarpsborg best sykepleierdekning.

– Her er 31 prosent av årsverkene for sykepleiere, sier Brasetvik.

I Fredrikstad er sykepleierandelen 28 prosent, Eidsberg har 26 prosent mens de andre bykommunene, Askim, Halden og Moss, har 23 prosent.

– Selv om Rygge har tre prosent flere faglærte i 2016 enn i 2007, er kun 18 prosent av disse sykepleierårsverk, sier Brasetvik.

Store forskjeller

Fylkeslederen er bekymret over at det er så store forskjeller mellom kommuner.

– Moss og Våler kommer dårlig ut. Vi pleier vanligvis å skryte av Våler for de er så gode på heltid. Men nå, når vi ser på kompetanse, kommer de ikke like godt ut av det.

Brasetvik synes det er synd.

– Både Våler og Moss har i tillegg fått mye støtte fra direktoratet for å sette i gang tiltak slik at ufaglærte får fagbrev, men det ser ikke ut til å gjenspeiles i statistikken.

Mye av løsningen tror Brasetvik ligger i at kommunene har gode kompetanseplaner.

– Det er også en bestilling fra myndighetene at de skal ha slike planer. I Østfold er det noen kommuner som har vært flinke, blant annet Sarpsborg og Halden, men mange kommuner har ikke fulgt opp dette på en måte som gjør at planene er gode styringsverktøy, sier hun.

Våler har tatt grep

Kommunalsjef i Våler kommune, Wenke Aannerød, sier til Sykepleien at de har tatt grep.

– På sykehjemmet er 88 prosent av de ufaglærte under utdanning. I hjemmesykepleien er 55 prosent av de ufaglærte og 60 prosent av de ufaglærte i natteamet under utdanning.

Ifølge Aannerød har de fleste har kommet langt i utdanningsløpet.

– Av de resterende 12 prosentene ufaglærte på sykehjemmet, de 45 prosent i hjemmesykepleien og de 40 prosent på natt som ikke er under utdanning, nærmer de fleste seg pensjonsalder, sier hun og legger til at når de går av med pensjon, vil de erstattes av faglærte.

Har en plan

Men å sørge for at ufaglærte får utdanning er ikke det eneste grepet kommunen har tatt.

– Vi har over flere år endret helsefagarbeiderstillinger til sykepleierstillinger, og sykepleierne i Våler arbeider kun hver 4. helg som et ekstra gode, sier hun.

Kommunen ansetter i tillegg kun medarbeidere som er faglært eller som har begynt på et utdanningsløp.

– I tillegg får ansatte permisjon med halv lønn og dekket bøker og semesteravgift ved kompetansehevning. Vi har fem lærlingstillinger i virksomheten, og vi har studenter og elever i praksis, sier Aannerød.

– Klarer Våler å få gjort de oppgavene den er pålagt med den kompetansen dere har i dag?

– Ja, kommunen utfører våre lovpålagte oppgaver og har svært få klager, sier hun.

Midlertidig ansatt får rettigheter

33 prosent av årsverkene i brukerrettet helse- og omsorgstjeneste i Moss er i kategorien ufaglærte.

– Hvorfor har dere så høy andel?

– Det har over år hvert en stor andel ufaglærte i Moss helse og omsorg. En av årsakene er at det har vært benyttet ufaglærte som etter hvert har gjort krav på stillingen. Dette har vi tatt tak i, sier Kommunalsjef for Helse og sosial i Moss, Gro Gustavsen.

Har satt inn tiltak

Gustavsen sier til Sykepleien at kommunen har iverksatt en rekke tiltak som den mener vil bedre rekrutteringen og øke kompetansen på kort og lang sikt.

Her er noen av tiltakene i Moss:

Rekrutteringsstillinger: Kommunen tilbyr sykepleie- og vernepleierstudenter 40 prosent stilling tilpasset studiene og garanterer 100 prosent stilling når de er ferdige med utdanningen.

Garantilønn: Moss kommune har garantilønn til sykepleiere og vernepleiere. Sykepleiere og vernepleiere tilbys i hovedsak 100 prosent stillinger.

Helsefagarbeidere: 30 ansatte blir ferdig helsefagarbeidere våren 2018.

Ansatte i helse og sosial under utdanning:

  • 23 er under fagskoleutdanning (Videreutdanning for helsefagarbeidere) 16 psykisk helse og rus, 3 habilitering/rehabilitering, 1 lindrende, 3 annet.
  • 10 holder på med bachelor i sykepleie
  • 4 holder på med bachelor i vernepleie
  • 23 høyskoleutdannete er under videreutdanning eller i en masterutdanning
  • 45 Velferdsteknologiens ABC
  • 47 annen type ABC (Demensomsorg, eldreomsorg m.m.)
  • 90 medarbeidere på helsehuset skal ha kurs i ProAct i 2018
  • 20 starter som praksiskandidater ved Malakoff til høsten (Blir helsefagarbeidere)

Lærlinger: Moss kommune vil i løpet av august 2018 sysselsette 28 lærlinger i helsearbeiderfaget.

– Åtte av disse plassene er særløp forbeholdt lærlinger med minoritetsbakgrunn, som ofte allerede har arbeidserfaring fra helsesektoren. Moss kommune ønsket å forplikte seg til disse plassene i samarbeidsavtalen til Østfold fylkeskommune og NAV Østfold for å bidra til å kvalifisere voksne minoritetsspråklige kandidater til fagutdannede helsearbeidere. Østfold fylkeskommune opprettet en egen klasse på Malakoff for å nå dette målet, sier Gustavsen.

I tillegg er det i august 2019 reservert seks plasser for kandidater fra prosjektet «menn i helse» som skal avvikle lærlingetiden i Moss kommune, med mål om fagbrev som helsearbeider.

Språkopplæring: 20 medarbeidere har vært på 150 timers språkkurs

Forsvarlig tjeneste

– Klarer kommunen å få gjort de oppgavene den er pålagt med den kompetansen dere har i dag?

– Kommunalavdeling helse og sosial er av den oppfatning at vi er på riktig vei. Vi har kontinuerlig fokus på forbedring

– Vi mener at vi yter forsvarlige tjenester og sikrer tjenestene gjennom god internkontroll. Vi har i to år jobbet med et prosjekt som vi kaller styrt kvalitet. Det innebærer blant annet risikostyring av tjenesteoppfølgingen til brukerne gjennom daglige tavlemøter, sier Gustavsen.

Helsedirektoratet bekymret

I Helsedirektoratets statusrapport for Kompetanseløftet 2020 uttrykker direktoratet bekymring over utviklingen der det har blitt en lavere andel sykepleiere i hjemmebaserte tjenester mens andelen ufaglærte har økt.

– NSF er også bekymret. Derfor har vi etterspurt en nasjonal rekrutteringsplan for sykepleiere. Og NSF har krevd et sykepleierløft som kan fremme rekrutteringen og bidra til at flere sykepleiere blir i yrket. Uten rekrutteringsplaner med virkningsfulle tiltak vil veksten i antall ufaglærte fortsette. Det er verken pasienter, ansatte eller arbeidsgivere tjent med.