fbpx Vi må verne om varslerne! Hopp til hovedinnhold

Vi må verne om varslerne!

Bildet viser to never som holder i hverandre.

Vi må ha et samfunn hvor det er trygt å si ifra om kritikkverdige forhold, hvor varslere kan føle seg trygge, og hvor arbeidsgiver forstår og fremmer varsling som noe positivt, skriver Finn Åsmund Johnsbråten.

Bestemmelser om varsling er tatt inn i arbeidsmiljøloven av 2007. Senere er det gjennomført endringer som skal styrke vernet av varslere. Disse endringene omfatter blant annet taushetsplikt om varslernes identitet. Arbeidsgivere med ti ansatte eller mer skal ha rutiner for hvordan varsling skal behandles.

Men hvilken virkelighet møter varslerne?

Dette ser jo fint ut, men hvilken virkelighet møter varslerne?

Det finnes mange eksempler på at varslere ikke får det vernet de har krav på, og at arbeidsgivere ikke forstår de positive virkningene av en varsling. Det synes helt klart at det ikke er risikofritt for dem som gir beskjed om kritikkverdige forhold.

Store konsekvenser

Altfor mange varslere har opplevd negative holdninger, mistillit, beskyldninger om illojalitet eller fått reaksjoner som kan minne om trakassering. Enda verre er det at varslere blir frosset ut, får helseproblemer, mister jobben og får store problemer med å skaffe seg ny jobb.

Vi i Senior Norge Østfold er naturlig nok interessert i det som skjer i helse- og omsorgssektoren, og jeg har klippet ut noen poenger fra en kronikk på NRK Ytring skrevet av sykepleier Linda S. Krüger.

Varsler søker jobb

I kronikken «Varsler søker jobb» skriver Krüger: «Jeg er sykepleier. Jeg trenger jobb. Det kan bli vanskelig!»

Hun skriver at hun søker jobb som sykepleier, at hun vil bidra til en bedre helsetjeneste, og at hun vil bidra til å heve kvaliteten. 

Krüger er en av sykepleierne som har vært åpen om at hun har vært kritisk til kvaliteten på sykehjem generelt og ett sykehjem spesielt. Hun har satt ord på bemanningsutfordringer, bruk av ufaglært personell til oppgaver de ikke mestrer, og problemer med språkbarrierer.

Krügers varsling ble en personalsak, og hun ble senere langtidssykemeldt.

Uten jobb

Det endte med at Krüger ble stående uten jobb, og helsevesenet – som er i underskudd på sykepleiere – ble, etter hva vi kan forstå, en velkvalifisert og rutinert sykepleier mindre. Krügers erfaring er at det ikke er risikofritt å si fra om kritikkverdige forhold i helsetjenesten.

Hennes historie som varsler synes å være til hinder for å få ny jobb.

Hun er glad i yrket sitt og ser frem til å kunne jobbe i kommunehelsetjenesten igjen. Men hennes historie som varsler synes å være til hinder for å få ny jobb. Krüger opplever at hun blir frosset ut. Her er noen av tilbakemeldingene hun har fått når hun har søkt på jobb: 

  • Vi kan ikke tilrettelegge turnus eller stillingsprosent.
  • Du vil ikke bli innkalt til intervju.
  • Vi har bestemt oss for at vi ikke skal tilsette likevel.
  • Det var så få søkere. Stillingen vil bli lyst ut på nytt.
  • Du er den eneste søkeren. Vi vil utlyse stillingen på ny. Skal søknaden din stå?
  • Vi har ansatt alle sykepleierne vi trenger.
  • Nei, vi har ikke behov for ekstravakter.
  • Du vil ikke passe inn hos oss.
  • Ikke svar på søknaden.

Vern og holdninger

Dette er forstemmende, og prisen for å varsle kan være høy.

Selv om forholdene omkring varsling har vært lovregulert siden 2007, så ser det ut til at det fortsatt er en lang vei å gå. Vi må arbeide med holdninger, og fremfor alt må vi ha et vern for varslere som fungerer. Det bør ikke være risiko forbundet med det å varsle om kritikkverdige forhold.

Innlegget ble først publisert på nettstedet Senior Norge Østfold. Les også intervjuet med Linda Krüger på Sykepleien.no.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse