fbpx Yrkesskadeerstatning: Må sykepleiere gamble med egen helse på jobb? Hopp til hovedinnhold

Yrkesskadeerstatning: Må sykepleiere gamble med egen helse på jobb?

Pasient Åge Ringen som venter på nyretransplantasjon.
BELASTENDE JOBB: Skadene kan for eksempel oppstå i forbindelse med stell, forflytning av pasient, eller på grunn av sykdom hos pasienten som fremkaller aggresjon og uforutsigbar oppførsel, skriver innleggsforfatteren. Foto: Stig Weston

Årlig mister vi i helsevesenet mange kolleger på grunn av sykdom eller uførhet, noen ganger på grunn av belastninger på jobb, skriver Gro Lillebø.

Det kan være ødelagte skuldre eller håndledd, vonde rygger eller psykiske vansker. Skadene kan for eksempel oppstå i forbindelse med stell, forflytning av pasient, eller på grunn av sykdom hos pasienten som fremkaller aggresjon og uforutsigbar oppførsel.

Om skaden skulle medføre uførhet, er det få av disse igjen som får godkjent yrkesskade. Samtidig har forskning fra Sintef vist at 27 prosent av sykefraværet blant sykepleiere i sykehus helt eller delvis er arbeidsrelatert.

Sykepleiere rapporterer om for få ansatte på jobb, for liten tid til hver enkelt pasient, og at de ikke får yte sykepleie slik pasienten har behov for. Da øker risikoen for at det oppstår situasjoner som fører til skade.

LES: Yrkesskader i 2018: 37 sykepleiere fikk utbetalt til sammen 21 millioner kroner

Brukes mot dem

Sykepleie er ikke bare behandling, men også forebygging. Å skape trygge rammer rundt en pasient med demens kan for eksempel redusere angst og utagerende oppførsel. Ved å ha god tid til prosedyrer og stell kan vi unngå at en redd pasient mister balansen eller gjør plutselige bevegelser som fører til akutt belastningsskade hos sykepleieren.

Skadene som oppstår som følge av underbemanning, høyt arbeidspress eller vanskelige arbeidsforhold, styrker paradoksalt nok ikke sykepleiernes søknader om yrkesskadeerstatning. Nei, tvert imot brukes det mot dem, som Barth Tholens skrev i Sykepleien 23. april. Disse faktorene oppfattes som «normalen».

Derfor er dette ifølge myndighetene noe sykepleiere må «regne med», og skaden anses ikke oppstått på grunn av noe uforutsett. I praksis vil det da si at hver sykepleier eller øvrig ansatt i helse- og sosialsektoren må ta en kalkulert risiko angående egen helse når de er på jobb?

LES: Yrkesskadeerstatning: Når jobben gjør deg syk

Gir ikke rett til yrkesskadetillegg

Listen over godkjente yrkessykdommer er i hovedsak tilpasset mannsdominerte yrker og er ikke revidert på 60 år. Unntaket er noen få (og berettigede) tillegg som kom i 2008.

Ristningsskader etter bruk av pressluftbor skjer ikke så ofte i helsevesenet, for å si det sånn.

Skadene som godkjennes, er i stor grad relatert til industrien, slik også mange av definisjonsrammene innen HMS-arbeid er. Ristningsskader etter bruk av pressluftbor, klemskader og dødsfall etter fall fra høyder skjer ikke så ofte i helsevesenet, for å si det sånn.

Derimot oppstår det skader på ledd, muskulatur og sener som følge av tunge løft, skader som ofte ikke gir rett til yrkesskadetillegg ved uførhet.

Trenger lovendring

I 1999 slo NOU-en Kvinners helse i Norge fast at «bestemmelsene i folketrygdloven stiller kvinner systematisk i en dårligere posisjon». Sytti prosent av dem som får innvilget yrkesskadeerstatning, er, ifølge Nav, menn.

Sytti prosent av dem som får innvilget yrkesskadeerstatning, er menn.

Samtidig er sykefraværet i kvinnedominerte yrker høyere enn i mannsdominerte sektorer. I 2012 skrev Fafo at den sektoren som har lavest sannsynlighet for godkjenning av yrkesskader, er helse- og sosialsektoren, altså sektoren som sysselsetter flest kvinner.

I 2013 ble et lovendringsforslag med ordlyden «godkjenning av plutselige skader på muskler, sener, nerver eller ledd som skyldes løft» lagt i en skuff. Det bør definitivt plukkes frem igjen.

Denne kronikken ble først publisert av Klassekampen 30. juli 2019.

Les også:

Sykepleiere er spesielt utsatt for vold, trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet

Eli Gunhild By
KAN IKKE SIKRE SEG HELT: – Pasientgrupper er veldig ulike, og innenfor psykiatrien og blant demente kan en ikke sikre seg 100 prosent mot dette, sier NSF-leder Eli Gunhild By. Foto: Monica Kvaale/NSF

– Dette er alvorlig, sier forbundsleder i NSF, Eli Gunhild By.

I en analyseartikkel fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer det frem at sykepleiere er et av yrkene som er ekstra utsatt for vold, trusler og trakassering på arbeidsplassen. I helsesektoren topper sykepleierne denne statistikken sammen med vernepleiere og miljøarbeidere.

Mens over halvparten av vernepleierne oppgir at de har opplevd minst én av disse typene atferd, sier en tredjedel av miljøarbeiderne og sykepleierne det samme. (Se tabell under.)

Fellestrekk

Ifølge SSB er det ett fellestrekk som går igjen i de mest utsatte yrkene: Det er yrker der folk jobber med pasienter, klienter eller liknende.

– Mange av disse yrkesgruppene forholder seg daglig til mennesker som er i en særlig sårbar livssituasjon – slik som innenfor helse- og sosialfeltet – eller med personer som er påvirket av rusmidler, skriver SSB i analyseartikkelen, som er basert på data fra levekårsundersøkelsen fra 2016.

Det er i all hovedsak klienter, pasienter og kunder som står bak den uønskede atferden.

Men ikke alle yrkene i helse- og sosialsektoren er like utsatte.

– Leger opplever i større grad å utsettes for trusler enn snittet for sysselsatte, men rapporterer ikke om mer vold og trakassering enn andre. Det samme gjelder for «psykologer, prester og rådgivere innenfor sosiale fagfelt», ifølge SSB.

Kvinner og menn

Analysene i SSBs artikkel viser at både menn og kvinner som jobber i kvinnedominerte yrker, er utsatt for vold og trusler.

– I mannsdominerte yrker er omfanget av slike hendelser langt mindre, men også her omtrent det samme blant menn og kvinner. Det er verdt å påpeke at denne analysen ikke tar høyde for at menn og kvinner kan ha ulik eksponering for slike overgrep innenfor enkeltyrker. På overordnet nivå kan vi likevel si at en viktig forklaring på at kvinner er mer utsatt for vold og trusler på arbeidsplassen enn menn, er at de jobber i yrkesgrupper hvor risikoen er større, skriver SSB.

Seksuell trakassering representerer et unntak: Her er kvinner mer utsatt enn menn, uavhengig av yrke.

Alvorlig

Nok en gang slås det fast at sykepleiere er spesielt utsatt for vold, trusler og uønsket seksuell oppmerksomhet.

– Hva tenker NSF om det?

– Dette er alvorlig, sier forbundsleder i NSF, Eli Gunhild By.

For å få gjort noe med dette mener hun det er viktig at det finnes nok ansatte på jobb.

– I tillegg trengs gode sikkerhetsrutiner, og at de ansatte er opplært i hvordan de bør opptre når de kommer i truende situasjoner. Det kan være å ha et kroppsspråk som demper aggresjonen og holde avstand til den som truer. De må også kunne ulike teknikker dersom de blir angrepet. Dette er det viktig å trene på, sier By.

Hun legger til at dette er et område som både arbeidsgiversiden, fagforbundene og Arbeidstilsynet må engasjere seg sterkere i.

Pasientene truer mest

Pasienter og bruker er de som står for størstedelen av vold og trusler.

– Er dette mulig å få bukt med?

– Det er en stor utfordring at mange blir truet og skadet av pasienter som er til behandling, og det er viktig at dette er en del av det systematiske HMS-arbeidet på arbeidsplassen. Det er vondt å komme opp i slike situasjoner når en er der for å hjelpe dem, sier By. 

– Vil dette bildet endre seg etter metoo-kampanjen?

– Tidligere undersøkelser har vist at det spesielt er unge sykepleiere som opplever seksuell trakassering fra pasienter. De er unge og uerfarne, og at pasienter utnytter dette, er uakseptabelt. Jeg tror dessverre at metoo-kampanjen ikke har løst dette for all framtid, sier By. 

Hva som er uakseptabel atferd fra pasienter, tror By stadig må gjentas.

– Dersom dette skjer i hjemmesykepleien, forventer jeg at arbeidsgiver sørger for at det enten er flere, eller at det er erfarne sykepleiere som drar hjem til pasientene, eller at pårørende er til stede der de vet at slike situasjoner kan oppstå. Det er viktig at ansatte som blir utsatt for dette, melder fra til arbeidsgiver, sier hun.

Kan ikke sikre seg 100 prosent

– Hvor går grensen for hva sykepleiere skal finne seg i?

– Vold, trusler og seksuell trakassering skal de ikke tåle, sier By og legger til:

– Pasientgrupper er veldig ulike, og innenfor psykiatrien og blant demente kan en ikke sikre seg 100 prosent mot dette. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å forebygge og forhindre trakassering. Jeg forventer at ledelsen på det enkelte sykehus og institusjon tar dette på alvor, og at de utarbeider rutiner for hvordan disse hendelsene skal rapporteres og behandles.