Visst får beboerne våre god medisinsk oppfølging

Lege i samtale med en eldre pasient
HVA ER VIKTIG FOR DEG? Dette er spørsmålet Oslos sykehjem bygger pleien sin rundt.

Oppfølgingsrutinene ved Oslos sykehjem er bedre enn forsker Ingrid Rolfsjord gir inntrykk av, skriver Anne-Kristin Bjerga Bjåen.

Forsker og lege Ingrid Rolfsjord har mange gode poenger i artikkelen «Forundret over hva sykehjem dokumenterer». God kommunikasjon mellom legevaktlegen og ansvarlig sykepleier ved sykehjemmet er viktig, men også krevende. Og behandlingsavklaring er et område der dette er avgjørende.

På riktig vei

Rolfsjord hentet inn tallene sine i 2013. Siden den gang har sykehjemmene økt bruken av en egen journal til behandlingsavklaring fra 19 tilfeller i 2013 til 5487 i 2018. Det viser at situasjonen er helt annerledes i dag, og at det gjennomføres behandlingsavklaringer i et mye større omfang enn tidligere.

Beboerne kan føle seg trygge på at de får god medisinsk oppfølging i Oslos sykehjem. Sykehjemsetaten jobber målrettet og systematisk med forbedringsarbeid og kvalitetsarbeid. Sykere beboere stiller økte krav til kompetansen hos medarbeiderne.

Egne leger på plass

Siden 2010 har Oslos sykehjem hatt egne leger. Etaten tok initiativet til at det skulle utvikles en legemodul i Gerica i samarbeid med leverandøren. Bakgrunnen var blant annet behovet for å samle de medisinske opplysningene om beboeren på ett sted.

Legemodulen ble tatt i bruk i 2011 og kom i ny versjon i 2017. Journaler om blant annet «tidligere sykehistorie» og «behandlingsavklaring» er innført. Disse skal underbygge legenes dokumentasjon og samhandling med øvrig helsepersonell.

Medisinsk oppfølging blir prioritert

Å sikre beboerne forsvarlig medisinsk oppfølging har høy prioritet hos Sykehjemsetaten. Det skjer ved målrettet og systematisk oppfølging av beboeren ved innkomst, under oppholdet og ved livets slutt. Vi er tydelig på at tverrfaglig samarbeid og god dokumentasjon er helt sentralt for å sikre beboeren riktig medisinsk behandling. I dette arbeidet brukes prosedyrer, sjekklister, opplæring, kompetanseheving, deling i legenettverk med mer.

Det er viktig at innholdet i journalen er av best mulig kvalitet. Vi utvikler kvaliteten på innholdet blant annet med bruk av standardtekster. Kvalitetskontroll av innholdet i dokumentasjonen er en del av det faglige ansvaret som helsepersonell har.

Bedre tilgang til informasjon

Etaten er opptatt av at legevaktlegen skal ha lett tilgang til korrekte medisinske opplysninger om beboeren. Fra høsten 2015 har ansvarlig sykepleier på vakt hatt tilgang til å lese i legemodulen i Gerica. Den gir god oversikt over sykehjemslegens dokumentasjon av beboerens medisinske behandling. Vedkommende kan for eksempel vise legevaktlegen en samlet oversikt over den medisinske oppfølgingen av beboeren og hvilke vurderinger som er gjort underveis.

I tillegg er det utarbeidet prosedyrer til journalene i legemodulen, for eksempel «behandlingsavklaring». Prosedyren sier noe om hvem som gjør behandlingsavklaring (legen), når det skal skje, og hvordan det skal dokumenteres. Dette bidrar til systematisk medisinsk oppfølging av beboeren. I tillegg er det viktig at øvrig helsepersonell ved sykehjemmet gjør seg kjent med hva som er bestemt om den medisinske behandlingen. De kan lese samme legejournal, for eksempel 166-behandlingsavklaring.

Sikrer brukermedvirkning

Ved innkomst og under oppholdet fokuserer vi på spørsmålet: «Hva er viktig for deg?» Det gjennomføres oppstartssamtaler og oppfølgingssamtaler med beboer og deres pårørende. Etaten følger også opp resultatene av pårørendeundersøkelser og beboerundersøkelser. Vi har også beboer- og pårørenderepresentanter med i kvalitetsråd både lokalt og sentralt.

Sykehjemsetaten legger til rette slik at beboere og deres pårørende kan medvirke i den medisinske behandlingen. Det gjennomføres i dag mange gode og reflekterte samtaler ved Oslos sykehjem både med beboere og pårørende, om forventninger og ønsker mot livets slutt.

Samtaler til riktig tid

Det er likevel viktig å påpeke at slike samtaler krever tid, og at legen først har fått et tillitsforhold til beboer og pårørende. Senter for medisinsk etikk (SME) anbefaler i sin veileder for forhåndssamtaler at det skilles mellom innkomstsamtale og forhåndssamtale. Forhåndssamtalen om livets sluttfase og hvilke tanker og forventninger beboer og pårørende har, bør først gjennomføres når man har rukket å bli kjent. Det bør helst skje innen tre måneder etter at beboeren har flyttet inn.

Når beboeren mangler samtykkekompetanse, skal pårørende få fortelle hva de mener beboeren ville ha ønsket hvis han eller hun hadde forstått sin situasjon. Det skal veie tungt. Pårørende skal også få fortelle hva de selv ønsker i det aktuelle spørsmålet. Legen har ansvaret for å fatte den endelige beslutningen om hvilken behandling beboeren skal ha, eller ikke skal ha. Det skjer på bakgrunn av samtalene med pårørende og legens faglige vurdering.

Les også:

Forundret over hva sykehjem dokumenterer

Bildet viser lege Ingrid Rolfsjord
LEGEVAKT: Lege Ingrid Rolfsjord fant slurv med behandlingsplaner på sykehjem i Oslo.

På mange sykehjem i Oslo mangler viktig informasjon om pasientene, oppdaget Ingrid Rolfsjord da hun var legevaktlege.

Sykehjem i Oslo slurver med den viktige samtalen om hva som skal skje når en beboer blir akutt syk.

– Den må tas under rolige omstendigheter, det er for sent når pasienten har blitt akutt syk. Og den må dokumenteres.

Ingrid Rolfsjord legger vekt på det siste. Hun blir ivrig i blikket over caffè latten på kafeen på Grünerløkka i Oslo når hun forklarer at sykehjemspasienter i mange tilfeller ikke blir riktig vurdert av legen. For ved sykebesøk i sykehjem kan legen bli møtt av personale som ikke kjenner pasienten. Hvis det i tillegg ikke finnes skriftlig dokumentasjon tilgjengelig, kan vurdering bli vanskelig og behandlingsnivået feil. 

– Jeg så dette da jeg jobbet på Legevakten, og det irriterte meg, sier hun.

Hvor mye behandling?

Den viktige samtalen hun snakker om, handler om det å ha en plan for hvor stor intensitet det skal være på behandlingen når noe akutt oppstår hos en sykehjemsbeboer.

– Minst 50 prosent av besøkene til sykehjem gjelder akutte infeksjoner, sier Rolfsjord.

Hun beskriver et typisk eksempel: – Et sykehjem kontakter legevakten om en 90 år gammel beboer som trolig har en infeksjon. Hun kan