fbpx – Nå må helsepersonell i frontlinjen settes helt først i vaksinekøen Hopp til hovedinnhold

– Nå må helsepersonell i frontlinjen settes helt først i vaksinekøen

Bildet viser en tegning av helsepersonell i front med masker
UFRIVILLIG RISIKO: Helsepersonell som jobber med covid-19-pasienter, har i liten grad valgt det selv. De er ansatt i ambulansetjenesten, på akuttmottak, sengeposter og intensivavdelinger. Illustrasjon: Mostphotos

– I kampen mot koronaviruset har vi nå et nytt presisjonsvåpen – vaksinen. Den må settes i frontlinjen slik at helsepersonell fortsatt kan selge arbeidskraften sin og ikke helsen og ikke livet, skriver Svimbil Mørken.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Smittetallene vi har fått presentert, er et lite hyggelig skue. Vi får nå bekreftet det vi mistenkte – at jul og nyttårsfeiringen, muligens kombinert med et mutert og mer smittsomt virus, har ført til betydelig mer smitte. Landene rundt oss, som har ligget litt foran oss i smitteutviklingen, har utfordringer med å sikre tilstrekkelig helsetjenester til sine innbyggere.

Prioritering av vaksiner

I utgangspunktet var det ikke planlagt at helsepersonell skulle vaksineres i den aller første fasen av vaksineringen, men etter massivt press er ansatte i frontlinjen nå prioritert på lik linje som våre eldste innbyggere.

Det vil ta lang tid før vaksinedekningen er høy nok.

Helsepersonell rykker frem i vaksinekøen, skrev Dagens Medisin i desember. Men som kjent er det liten tilgang på vaksiner, og det vil ta lang tid før vaksinedekningen er høy nok til å ha god effekt både for de eldste og for helsepersonell i frontlinjen.

Krav til risikoutsatt arbeid

Norge har et av verdens strengeste arbeidsmiljølovgivning. Det er bra. På norske arbeidsplasser skal ikke ansatte utsettes for skader og sykdommer. Derfor er det tatt inn i forskrift for utførelse av arbeid at ansatte i størst mulig grad skal skjermes mot biologiske faktorers smitterisiko, og de ansatte skal tilbys vaksine som beskytter mot utvikling av smittsom sykdom.

Forhøyet risiko

Mange ofrer mye i denne pandemien. På kort sikt kan det se ut til at det er de ansatte innen servering, overnatting, kultur og reiseliv som er hardest rammet, men først når pandemien er over vet vi med sikkerhet hvem som betalte den høyeste prisen. Koronastudien har vist at ansatte som jobber med covid-19-pasienter har forhøyet risiko for å bli smittet, noe også Dagens Medisin har omtalt.

Vår tids nordsjødykkere?

Helsepersonell som jobber med covid-19-pasienter, har i liten grad valgt det selv. De er ansatt i ambulansetjenesten, på akuttmottak, sengeposter og intensivavdelinger. De stiller lojalt på jobb, bretter opp ermene og jobber overtid for å gi pasientene pleie og behandling av god kvalitet. De har solgt arbeidskraften sin – ikke helsen og ikke livet.

Det samme gjorde nordsjødykkerne i sin tid. De la grunnlaget for det norske oljeeventyret, men betalte personlig en altfor høy pris.

Dødelighet og sykelighet

I prioriteringen av vaksiner er det lagt stor vekt på at covid-19 tar flest liv blant de eldste. Det har vært lite oppmerksomhet på langtrukne og alvorlige forløp hos ellers friske. Pasienter som har gjennomgått covid-19-sykdom, kan ha symptomer fra lunger og nervesystemet i lang tid etterpå. Det må også tas hensyn til i vurderingene.

Kapasiteten i helsevesenet

I tillegg til de ansattes helse, er kapasiteten i helsevesenet også en avgjørende faktor. Både Danmark og Sverige melder om at de nærmer seg bristepunktet, noe også Dagens Medisin har omtalt

Syke helsearbeidere og helsearbeidere i karantene gjør ikke situasjonen bedre.

Belastningen på helsetjenesten avhenger naturlig nok av smitten ute i samfunnet, men syke helsearbeidere og helsearbeidere i karantene gjør ikke situasjonen bedre. Og i kampen mot koronaviruset har vi nå et nytt presisjonsvåpen – vaksinen. Den må settes i frontlinjen slik at dette helsepersonellet kan fortsette å selge arbeidskraften sin, ikke helsen og ikke livet.

Les også:

Flest vil prioritere helsevesen i vaksinekøen

Sykepleier med verneutstyr.
VAKSINE PÅ VEI: Helsepersonell er blandt de prioriterte, men helsemyndighetene vil vaksinere de eldste først. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

I en undersøkelse hvor 1600 nordmenn er spurt om hvem som bør prioriteres i vaksinekøen, svarer flest helsepersonell, foran syke og eldre.

44,6 prosent vil at helsepersonell skal få vaksinen først, 27 prosent mener at syke bør får vaksinen først, mens 23,6 prosent mener at eldre bør få vaksinen først, ifølge undersøkelsen som er gjennomført av Kantar for NRK.

Eldre først

Helsemyndighetene har på sin side gått inn for at pasienter på sykehjem og de eldste skal vaksineres først.

Overlege Preben Aavitsland ved FHI syns det er forståelig at folk vil beskytte helsepersonell, som har jobbet hardt under pandemien.

Usikkert om vaksinerte kan smitte andre

Han understreker samtidig at det ikke er klart at de som er vaksinerte, ikke kan smitte andre.

– Det kan være at de som er vaksinert, likevel kan bli smittet og smitte andre, men selv ikke bli syke. Hvis det er sånn, vil det jo ikke hjelpe å vaksinere pleierne for indirekte å beskytte de gamle, sier Aavitsland.

Tirsdag 15.12. ble det kjent at Norge vil få minst 500 000 doser vaksine i første kvartal i 2021.

Dette vet vi om koronavaksineringen:

Statsminister Erna Solberg (H) bekreftet onsdag at vaksineringen trolig kan starte i romjulen eller nyttårshelgen. Det skjer etter at vaksinen fra Pfizer og Biontech er godkjent i EU, noe som trolig skjer mandag 21. desember.

Regjeringen har bestemt at vaksinen blir gratis.

Det er frivillig å ta den.

Det er ikke nødvendig å ringe fastlegen for å be om å bli vaksinert.

De som skal bli vaksinert, vil bli tatt kontakt med, understreket helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) i begynnelsen av desember.

Det vil sannsynligvis være begrenset antall vaksinedoser i de første leveransene.

Gruppene som er prioritert, er eldre – i første omgang vil det i stor grad gjelde beboere på sykehjem – risikogrupper og helsepersonell.

En ekspertgruppe fra Folkehelseinstituttet har spesifisert nærmere hvordan prioriteringslisten bør se ut. Risikogruppen omfatter:

Beboere i sykehjem

Personer over 65 år

Personer i alderen 18–64 år som har en eller flere sykdommer som kan gi økt risiko for alvorlig forløp og død hvis de blir smittet.

Helsepersonell kan bli prioritert høyere hvis smittepresset øker. Det kan vurderes om noen grupper helsepersonell bør få vaksinen tidligere.

Vaksinasjon  vil i første omgang ikke  anbefales til barn og unge  under 18 år.  

Sannsynligvis  vil ikke  gravide anbefales vaksinasjon fordi vaksinen ikke er testet på denne gruppen.   

Ikke levende virus

Mange lurer på hva slags bivirkninger man kan få, eller om det er risiko forbundet med å ta vaksinen. Folkehelseinstituttet forklarer:

– Ingen av vaksinekandidatene inneholder levende koronavirus, så man får ikke covid-19 av å ta dem.

– Men man kan som en bivirkning få forbigående symptomer som minner om det man kan ha ved for eksempel mild influensa. Dette er bivirkninger som viser at immunforsvaret vårt jobber med vaksinen, og altså ikke covid-19 sykdom.

Alle vaksiner har bivirkninger, men de fleste er milde og forbigående. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene, heter det i Folkehelseinstituttets oppsummering.

To doser

Utstyr til vaksinasjon er bestilt og er allerede på vei ut. Det er for eksempel sprøyter, sprøytespisser, desinfeksjonsservietter, plastdunker for avfall og mye annet.

Innen fredag denne uken skal alle norske kommuner ha planene klare for hvordan vaksinering kan gjennomføres. Det kreves to doser per person for at vaksinen er effektiv.

Pfizer-vaksinen må lagres i 70 minusgrader, og det medfører logistikkutfordringer. Vaksinen vil bli fraktet i egne fryserbokser til flere regionale mottakssteder der den så vil bli distribuert videre.

Når kommunene mottar vaksinen, skal den oppbevares ved 2–8 grader. Den vil ha få dagers holdbarhet etter opptining, noe som betyr at detaljerte planer for vaksinasjon må være på plass slik at alle vaksiner kan bli satt i det korte tidsvinduet der vaksinen er holdbar.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.