Denne dagen i gymsalen kom det friske frem i pasientene

Psykiatrisk klinikk i Bergen har noe jeg vil fortelle dere om. Det er kanskje ikke ekstraordinært, og noen av dere lesere vil muligens tenke at jeg blåser opp noe lite til å bli veldig stort. For meg som sykepleier var det en opplevelse av de store å være med på sammen med pasientene våre.

Tre dager i uken er det nemlig innebandy i gymsalen på klinikken. I tillegg til innebandy er det også andre treningstilbud for de av pasientene som ønsker noe roligere og kanskje mindre eksplosivt. Pasienter fra ulike avdelinger møtes for å trene sammen, og kanskje får de også et kjærkomment avbrekk fra rommene og avdelingen sin.

Pasientene på Tidlig psykose er ofte stille og tilbaketrukket. Enkelte mangler initiativ og sliter med å komme i gang med helt enkle dagligdagse aktiviteter. I tillegg opplever mange unge som rammes av psykose, at menneskelige relasjoner er vanskelig. Derfor blir de tause og passive i sosiale sammenhenger. Med bakgrunn i dette tenkte jeg at «mine» pasienter kom til å avstå fra innebandy.

En viss skepsis

Lederen og initiativtakeren til disse treningene i gymsalen er erfaren i psykiatrien. Han har en raus, ydmyk og inkluderende holdning i møte med pasientene. Under disse treningene «leker vi ikke butikk». Det er hard fysisk trening hele veien, og pasientene spiller så svetten siler. Og smilene kommer forsiktig frem.

Denne dagen jeg vil beskrive for dere, er jeg sammen med tre av pasientene fra min avdeling. De vegrer seg først. Er usikre på om de ønsker å delta på innebandy. Og på vei fra avdelingen og ned i gymsalen stopper en av dem opp, ser på meg og spør hva som skjer der inne og hvem som er med.

Jeg aner en viss skepsis og svarer så godt jeg kan. Jeg forsøker med en litt entusiastisk stemme å si at det nok blir bra. Og hvis vi ikke liker det, så returnerer vi raskt tilbake til avdelingen.

Levende og engasjerte

Vi åpner døren til gymsalen og blir møtt av en energisk stemning. Det er mye lyd, og vi kjenner lukten av svette. Vi ser mennesker som gleder seg over ballspillet. En gjeng som allerede er i gang, stopper opp og ønsker oss sist ankomne velkommen inn i spillet. De unge pasientene jeg er sammen med, kaster seg overraskende fort med, og etter kort tid er de engasjerte.

De er så flinke, og det er så tydelig for meg at dette er noe de kunne godt fra tidligere. Jeg blir både overrasket og rørt. De viser en helt annen side av seg enn den jeg er kjent med.

Leken, ballspillet og den fysiske utfoldelsen fikk frem mestring i dem. En mestring og styrke de har i seg, men som er gjemt for oss som kun ser dem i avdelingen, hvor de er mer tilbaketrukket og stille. Vi ser da mer av sykdommen og psykosesymptomene.

Styrke hos pasientene

Jeg ble rørt over å se de unge pasientene i samspill med de andre fra klinikken. Hvorfor ble jeg rørt? I dagene som fulgte etterpå, tenkte jeg mye på at vi fikk en felles opplevelse, og jeg som sykepleier fikk se en styrke hos de unge pasientene. Jeg fikk se de andre ressursene de har i seg, men som har vært fraværende. Jeg ble også ekstra oppmerksom på at vi som helsepersonell ser med visse «briller på», og ofte ser vi kun det syke. Vi mister helt enkelt det friske av syne.

De mangler en spiller på det ene laget, så jeg kaster meg inn i spillet, jeg også. Jeg er definitivt ikke på hjemmebane med innebandy. Sjelden får jeg tak i ballen, og jeg klarer nok å slippe inn noen mål også. Likevel: På veien opp igjen til avdelingen klapper den ene pasienten meg på skulderen, viser tommel opp og sier «dette var gøy».

Effekten av fysisk aktivitet

Det er skrevet utallige artikler om fysisk aktivitet og psykisk helse. Flere av studiene peker på at fysisk aktivitet kan gi bedre søvn, bedre humør og redusere stress. Tidlig psykose har en egen treningsterapeut for de unge pasientene, og vi ser hvor stor betydning terapeuten har. Vedkommende tilbyr dem individuelt tilpasset trening, passer på at de deltar og at ambisjonsnivået ikke blir for høyt.

Noen av pasientene får et tilpasset treningsprogram som de selv er med å utforme, mens andre pasienter ønsker å gå turer med treningsterapeuten. Psykiatrisk klinikk har fine turområder like ved, og jeg vet at pasientene setter pris på disse turene. For enkelte av pasientene sitter ordene løsere. Samtalen kommer mer av seg selv når de er i bevegelse.

Det jeg ønsker å formidle med denne lille fortellingen, er at behandling kan være så mye. Det er så mangefasettert, og det jeg opplevde med pasientene i gymsalen den dagen, er en viktig del av behandlingen.