Privat helseforsikring bør erstatte dagens offentlige helsemonopol
Det er på tide å se til Sveits og Nederland.
I sin årlige sykehustale i 2023 sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) at sykehusene må prioritere strengere og «se på hva de kan gjøre mindre av». Det norske statsbudsjettet økte med ti prosent fra 2022 til 2023 og er i år på 1784 milliarder kroner. Norge har likevel ikke råd til å ha et helsevesen med like høy aktivitet som i dag, til tross for at over 200 000 nordmenn lider i helsekø.
La oss foreslå en løsning
I Sveits og Nederland har man lovpålagt privat helseforsikring for alle innbyggere. Er inntekten under et visst beløp, dekkes helseforsikringen av staten. I 2013 hadde Nederland 20 prosent lavere helseutgifter per innbygger enn Norge. De hadde også mye kortere ventetid – typisk to uker eller kortere tid for å få en bildeundersøkelse eller vurdering hos spesialist. Betaling for sykehjem følger brukeren, slik at eldre selv kan velge mellom offentlige og private sykehjem.
I et tilnærmet offentlig helsemonopol, slik som i Norge, blir det derimot lang ventetid og varierende kvalitet. Liberalistene vil løse problemene med varierende kvalitet på eldreomsorgen og mye lidelse i helsekø ved å få et helsevesen som går i retning av Nederland og Sveits.
Pengene må følge brukeren
I årets kommunevalg vil vi arbeide for at pengene følger brukeren innen kommunehelse. På den måten kan brukere som har fått rettighetsvurdert at de trenger hjemmesykepleie og sykehjem, velge mellom kommunale og private tjenestetilbydere. Slik er det for eksempel i Asker og Bærum.
I 2025 vil vi arbeide for at nordmenn skal kunne velge privat helseforsikring med skattelette, slik som i Sveits og Nederland. Det vil erstatte dagens offentlige helsemonopol, som vi betaler for med skatter og avgifter. Da vil alle få det bedre.
Relatert
Rettighetstildeling innen psykisk helse gir økte sosiale forskjeller
Rettighetsvurderinger skjuler helsekøene og gir tilsynelatende færre i helsek
– Kjerkol leverte mange selvmotsigelser i sykehustalen
Mangelen på helsepersonell er skrikende.
Helseministeren vil at helsepersonell skal bruke mindre tid på unødvendig rapportering
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ber helseforetakene gå gjennom rapp
Nye tall fra SSB: Sykepleiermangelen blir bare større fremover
Mangelen på sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og ergoterapeuter vi
– Jeg har trua! Jeg mener at vi faktisk har løst sykepleiermangelen hos oss
– Vi bør rett og slett kutte ut å gjøre alle de oppgavene som ikke hører inn
Sykepleiermangelen skyldes ikke «lekkasje» til kosmetisk dermatologi
Grunnen til sykepleiermangelen er definitivt ikke fordi sykepleiere flykter o
Mest lest
1 Kommentarer
Thomas Pedersen
,Konkurranseutsetting og god målstyring for å produsere kostnadseffektive helsetjenester, helst uten innblanding fra ideologiske politikere, virker til å være gull-resepten for gode helsetjenester iflg. borgerlig side.
Følger man det privatiserings-sporet videre er min spådom at eldreomsorgen vil bli urettferdig: Det vil bli de heldige i private institusjoner som er beskyttet av private anbuds-vinnere som har avtalt tak for max. antall "kunder" til fastsatt pris som indeks-reguleres over et visst antall år. De er da sikret sine overskudd i avtaleperioden. De som er så uheldige å være "kunder" i kommunen, kommunen som også finansierer de urørlige private, må da med økende kostnader og flere eldre høvle ned det som er igjen av helse-budsjettet for å drifte de offentlige tjenestene. Tjenester kommunen forplikter å gi til alle innbyggere som trenger det uavhengig av kapasiteten på det tidspunktet behovene melder seg. Det er i hvert fall ikke økonomi til å betale for private ekstra akutt-plasser uten at dette blir noe de private vil ta grovt betalt for - de driver tross alt butikk. Et kjent prinsipp for anskaffelse av en tjeneste er at man max. kan få to av tre når det gjelder; kvalitet - billig - raskt. Bemanningsbyrå er jo som kjent ikke et rimelig alternativ når behovet oppstår.
Det er alltid enklere med markedsøkonomiske LEAN-prinsipper og å beregne EBITDA når "markedet" og cash-flowen er noenlunde forutsigbart. Verre er det med økende andel eldre og man aldri vet eksakt hvilken tid, og hvor mange, som blir omsorgstrengende og i akutt behov for helsetjenester.
Hvordan en privat løsning skal kunne gjøre dette mer økonomisk og effektivt, med trygghet for faglig kvalitet og likeverdige betingelser for de ansatte, ser ikke jeg. Private er avhengige av stabilt "kunde"-grunnlag og derfor mest egnet for elektive tjenester hvor det meste ikke haster. At man slipper å ha lokaler og bemanning i beredskap, for det er svært fordyrende - det vet sykehus og kommunene alt om.
Om helseforsikring og penger følger "kunden", altså en statlig/NAV-styrt finansiering, er gull-resepten..... Skeptisk om det faktiske tilbudet er mer tilgjengelig og bedre for befolkningen totalt sett, spesielt der hvor behovene er akutte. Så er også behovene til den enkelte "kunde" også sammensatte, som gjør det vanskelig å operere med fastpris per person. De med økonomi til dyre forsikringer vil jo alltid kunne få det de trenger når de trenger det.
Min oppfatning av et vellykket samfunn er der hvor fellesskapet, i kraft av de folkevalgte, sørger for nødvendige helsetjenester til alle sine innbyggere. Det tror jeg driftes og reguleres best i egen regi så fremt styringen er god. Så kan jo alltids noen tjenester være hensiktsmessige å kjøpe inn fra private.