Ungdom trenger tydelig helsepersonell for å bygge et sterkt skjelett

De første 30 årene av livet er viktige for å danne et sterkt skjelett. Puberteten er en særlig kritisk periode, og i denne fasen kan det faktisk bygges like mye beinmasse som det man taper senere i livet. Her er det med andre ord et mulighetenes vindu til å legge et godt grunnlag for et sterkt skjelett i voksenlivet. 

For å danne et robust skjelett er vi avhengige av byggesteiner fra kostholdet og tilstrekkelig fysisk aktivitet, slik som vektbærende aktiviteter som løping, ballspill eller turn. Samtidig bør maten vi spiser, gi oss nok energi i tillegg til tilstrekkelig med proteiner og viktige næringsstoffer som kalsium og vitamin D. Melk og meieriprodukter er den største kilden til kalsium i det norske kostholdet.

Med dette som bakteppe, er det lett å bli bekymret når man vet at vi drikker vesentlig mindre melk i dag enn vi gjorde for ti år siden. Faktisk drikker vi i dag mer brus enn melk. Det er en tankevekker. Når store matvaregrupper forsvinner fra kostholdet, får det konsekvenser, og det er ikke bare et høyt inntak av sukker som er bekymringsfullt ved barn og unges kosthold i dag. Et variert kosthold er nødvendig også for å få i seg nok vitaminer og mineraler.

Nedgang i melkeinntaket

Det er noe som skjer med melkedrikkingen når barn blir til ungdom. Undersøkelser utført av Norstat for Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter (MELK) i 2020 og 2022 viser at det skjer en nedgang i melkeinntaket allerede ved inngangen til tenårene før enda et fall i melkedrikkingen skjer i starten av 20-årene når ungdommen flytter hjemmefra. 

Det er ikke vanskelig å forstå at dette kan skje. Tenåringer bestemmer mer selv, er mer på farten, og de tenker mer på kropp, utseende og hva de får i seg av kalorier. Ikke overraskende faller melkeinntaket tidligere hos jenter enn hos gutter. Dette er svært bekymringsfullt når vi vet at melk er en viktig kilde, ikke bare til kalsium, men også til mange andre næringsstoffer vi trenger hver dag, slik som proteiner, jod, vitamin B12, kalium, og fosfor.

Helsesykepleiere har en viktig rolle

Ungkost viste at over 70 prosent av de 13 år gamle jentene fikk i seg mindre kalsium enn anbefalt. Blant guttene var tallet 55 prosent. Dette tallet blir enda høyere når man tar med at daglig anbefalt inntak for kalsium nå har økt, ikke bare for ungdom, men for hele befolkningen (5). Kalsium er en viktig årsak til at vi har et kostråd som anbefaler et daglig inntak av tre porsjoner meieriprodukter hver dag – tre om dagen. 

Men kan vi forvente at ungdom skal reflektere rundt dette? Nei. Vi er avhengige av at foreldre legger grunnlaget for et sunt kosthold og at hele samfunnet legger til rette for at ungdommen kan gjøre gode valg når det kommer til mat og fysisk aktivitet. En viktig brikke i dette strategispillet er helsepersonell og særlig dere som jobber som helsesykepleiere med direkte kontakt med ungdom. 

Vær den trygge stemmen

Når vi vet at det finnes så mye feilinformasjon om kosthold på internett, og at ungdom bruker mange timer foran skjerm hver dag, er det viktigere enn noen gang at vi klarer å bryte gjennom gaming og Tiktok. Vi må få frem tydelig, troverdig og nyttig informasjon slik at de kan ta kloke valg – også når det kommer til kosthold og helse. 

Så ta den lille praten, den lille påminneren om at det er viktig å få i seg riktig påfyll, ikke bare for energi her og nå, men også for fremtiden. Lær dem om kostrådene, 3 om dagen, om viktigheten av å velge næringsrik mat, og utfordre dem på å spise mer fisk. Det er ikke pekefinger. Det er en vennlig påminner og rettesnor for ungdom (og gjerne foreldrene deres også) som befinner seg i en hverdag full av inntrykk, veivalg og påvirkninger. Vær den trygge stemmen som minner dem på det de allerede har lært på barneskolen, som trygger dem i at vanlig mat er bra nok og at det nytter å gjøre en innsats for egen kropp og helse, både i dag og for fremtiden.