Går du med en app i magen?

Stadig flere forskere ser verdien av å utvikle helseapper, der formålet ofte er å gi råd og veiledning om temaer som trening, kosthold og blodsukkermåling. Slike apper kan virke som gode innovasjonsløsninger for helsekommunikasjon for både brukere og helsepersonell.

Ingeniører står ofte bak

I 2016 opprettet norske helsemyndigheter et nasjonalt senter for e-helseforskning, som skal være en ressurs for strategisk utvikling av kunnskapsbaserte løsninger innen e-helse. Jeg ble nysgjerrig på hvem som sitter og leder en slik ressursgruppe, og fant raskt ut at her er det hovedsakelig ingeniører, og ingen med helsefaglig kompetanse som lege, sykepleier eller fysioterapeut.

E-helseforskningen er selvsagt avhengig av ingeniører for å utvikle og vedlikeholde teknologi som anvendes i apper og andre elektroniske kommunikasjonsformer. Men da må de skaffe seg samarbeidspartnere med innsikt i hva brukerne trenger.

Sykepleiere som utviklere

Kan utvikling av attraktive e-helseløsninger være noe for sykepleieforskere? Vi har eksempler på at sykepleiere er der ute allerede: Sykepleieforskere har bidratt aktivt i utvikling og utprøving av diabetesapper sammen med forskere ved nasjonalt senter for e-helseforskning.

Fra 2011–2017 har Sykepleien Forskning publisert sju forskningsartikler om temaet e-helse. De fleste har handlet om ulike sider ved helsepersonells bruk av elektronisk journal, men vi har også hatt artikler om rehabilitering hjemme via video og om en app for å forebygge underernæring. Den siste studien er et godt eksempel på hvordan sykepleiere kan forske frem gode løsninger for å gjøre hverdagen enklere.

E-helse på apper

Anne Moen, sykepleier og professor ved Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo har ledet prosjektet som stiller spørsmålet: «Kan en app få eldre til å spise mer og bedre?» Målet med Appetitus er å forebygge ernæringsproblemer ved å lage en app som eldre klarer å bruke selvstendig, gjerne med oppfølging fra helsepersonell. Studien understreker også at smarttelefon er blitt noe alle aldersgrupper bruker, noe som gjør apper for egen helseveiledning lett tilgjengelige.

Et annet aktuelt eksempel er forskere fra Universitetet i Agder og forskere fra Canada som samarbeider om å utvikle en app for ungdom med smerter. Siden de holder på med doktorgradsarbeidene, kan de foreløpig ikke publisere forskningen sin hos oss i Sykepleien Forskning.

Populært på sosiale medier

En annen måte å kommunisere med brukerne på, er å anvende sosiale medier. Et aktuelt eksempel er sykepleier og helsesøster Tale Maria Krohn Engvik, med over 30 000 følgere på Snapchat-kontoen #Helsesista. I høst mottok hun Åpenhetsprisen for sitt arbeid med åpenhet og innsyn i unge menneskers liv via sosiale medier. Her snakker vi om gjennomslagskraft fordi hun har funnet et udekket behov hos ungdom med helsespørsmål.

Bør være forskningsbasert

Smarttelefonene gir oss fantastiske muligheter til å gjøre pasientinformasjonen bedre, men hvis det skal gjøres med kvalitet, bør det bli forskningsbasert. Sykepleieforskere trenger å delta aktivt i større prosjekter med mange deltakere og statistisk styrke for å få gjennomslagskraft ute i praksis. Her mener jeg at sykepleiere kan utgjøre en forskjell.