Søringer skal styre sykehusene i nord

Sjelden er jeg blitt så overrasket over styreutnevnelser i Helse-Norge som jeg ble i går.

La det være klart med en gang at de fire som nå er styreledere i hvert sitt helseforetak, har bred og solid kompetanse og erfaring som i utgangspunktet gjør dem godt egnet til å lede et helseforetaksstyre. Det er fine og flinke folk som sikkert vil kunne gjøre en god jobb. 

Problemet er ikke mangel på kompetanse, men at ingen av dem jobber i Nord-Norge eller har forankring der. Alle fire har sentrale maktposisjoner i Oslo. 

Sentral styring

Den nye styrelederen ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Anders Frafjord, er assisterende direktør ved Oslo universitetssykehus og tidligere direktør ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo. 

Hans etterfølger i direktørstolen der, Jan Frich, blir ny styreleder ved Nordlandssykehuset HF. Frich har også lang fartstid bak seg som viseadministrerende direktør i Helse Sør-Øst. Der jobbet han tett med nåværende departementsråd Cathrine Lofthus i Helse- og omsorgsdepartementet. 

Det er styret i Helse-Nord som utnevner styrene i de underliggende helseforetakene. Jeg har tiltro til at det er Helse-Nord som har bestemt dette. Det er likevel ikke særlig vanskelig å se et mulig avtrykk av mer sentral styring av helseforetakene i Helse-Nord i valgene av styreledere. 

Et lite land

Det kan ikke overraske noen at det er dialog mellom departementet og styreleder Renate Larsen i Helse Nord før hun og hennes styre velger hvem som skal lede sykehusene i Nord de neste årene. Det skjer i alle de regionale helseforetakene. 

Larsen har imidlertid tette bånd til Arbeiderpartiet og er en del av det mye omtalte kvinnenettverket til tidligere kulturminister Anette Trettebergstuen, som måtte gå av etter habilitetstrøbbel. Norge er et lite land. Det krever som kjent særlig aktsomhet når verv deles ut.   

Valget av de to nye styrelederne Frafjord og Frich står i skarp kontrast til anbefalingene i Sykehusutvalget. De mener mer makt og innflytelse må flyttes ut til foretaksstyrene.

Mange hatter

Sykehusutvalget advarer også mot å plassere sykehusdirektører og andre sentrale helseledere i styreposisjoner ved andre helseforetak. Det kan fort skape habilitetstrøbbel med mange hatter samtidig. Habilitet handler som kjent ikke bare om juss og lovverk. Vel så viktig er tillit og hvordan ting oppfattes utenfra. 

Frafjord vil lett kunne få problemer når for eksempel funksjonsfordeling mellom våre universitetssykehus er på agendaen. For hvor er hans lojalitet da? Til OUS, hvor han er assisterende direktør, eller til UNN, hvor han er styreleder? Dette er ikke uproblematisk. Eksemplene kan bli mange.

Styrene som nå er utnevnt, har god lokal representasjon og kompetanse. Til tross for min forundring og prinsipielle skepsis til valg av styreledere er det all grunn til å ha forventninger til at styrene vil ivareta befolkningens behov for kvalitativt gode helsetjenester når de trenger det. Jeg forventer også at alle ansatte blir godt ivaretatt. 

Legitimitet avgjørende

Helse Nord står foran store og nødvendige endringer. Fakkeltogene og protestene fra ansatte, befolkningen og lokalpolitikere vant første runde. Etter et solid mageplask for endringsforslaget i høst, som endte med at hele forslaget ble trukket like før jul, er det snart klart for runde to. 

Det hersker ingen tvil om at det må gjøres endringer i Helse Nord. Endring krever legitimitet. 

Skal man lykkes med endringer som uten tvil vil være både kontroversielle og smertefulle for mange, må de ansvarlige gjøre det de kan for å skape legitimitet for forslagene. 

Spørsmålet er om ikke den legitimiteten kunne vært noe enklere å få til med styreledere som har solid forankring i Nord-Norge. 

En fordel å være uten bindinger lokalt?

Så er det lett å argumentere for at det kan være et godt grep å hente inn to erfarne helseledere fra Oslo som ikke er en del av historien i Helse Nord og alle kampene som har vært. De er helt uten bindinger lokalt. Det kan gjøre det enklere å sitte i førersetet for upopulære endringer som må gjennomføres. 

Det argumentet har åpenbart veid tyngst hos dem som har bestemt hvem som skal styre helseforetakene i nord fremover. 

Jeg håper de får rett, og at jeg tar grundig feil. Samtidig sliter jeg med å se at ikke det hadde vært mulig å finne i alle fall én kompetent styreleder fra Nord-Norge. 

Fredag utnevner styret i Helse Sør-Øst nye styrer i alle helseforetakene der. Kanskje alle de kompetente styrelederkandidatene fra Nord-Norge dukker opp der? Som et slags bytte, liksom...