Hvorfor er kvinner mer syke enn menn?

Forsker Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning forsvarte nylig sin doktorgradsavhandling «Essays on determinants of sickness absence: Wage policies, workplace effects, and gender differences».

Avhandlingen viser blant annet at en kvinne med ryggplager kan forventes å være borte fra jobben 21 prosent lenger enn en mann med samme diagnose.

– Men bildet av de syke kvinnene blir mer nyansert når vi studerer de ulike sykmeldingslengdene nærmere, og skiller de som varer noen få dager fra de som varer i månedsvis, sier Kjersti Misje Østbakken til forskning.no

Ulike diagnoser

Østbakken baserer sine funn på analyser av alle legeattesterte fravær som startet i 2007, noe som resulterer i et utvalg på rundt 675 000 sykefravær fordelt på 420 000 personer. Svangerskapsrelaterte sykmeldinger er utelatt.

Ser man kortvarige og langvarige sykefravær under ett, har kvinner i gjennomsnitt 13 prosent lengre fravær enn menn. Dette gjelder også når man sammenlikner relativt like kvinner og menn i samme yrkesgruppe og næring.

Noe av forskjellen kan forklares med at kvinner og menn får ulike diagnoser, og at kvinnene oftere får diagnoser som har lengre sykdomsforløp ifølge Østbakken.

Muskel- og skjelettsyke

Forskjellene er klart størst når det kommer til muskel- og skjelettplager.

Sammenlikner man kvinner og menn med samme diagnose innenfor denne sykdomsgruppa, som i tillegg har tilsvarende yrke, næringstilhørighet, sosial bakgrunn og antall barn, er kvinner hele 21 prosent lenger borte enn menn.

Tilsvarende målinger viser at en kvinne som sykmeldes på bakgrunn av en psykisk lidelse er ti prosent lenger borte enn en mann med samme diagnose, mens forskjellen for hjerte- og karsykdom er på fem prosent.

Den minste forskjellen er på luftveissykdommer, der en kvinne som har influensa kan forventes å være sykmeldt tre prosent lenger enn en influensasyk mann.

Fortsatt en uløst gåte

Mye av kjønnsgapet er fortsatt en uløst gåte ifølge forskeren, men forskningen kan si en del om hva som ikke er sannsynlige forklaringer.

– Vi bør for eksempel slutte å forklare kjønnsforskjellen i sykefravær med at menn jobber i privat sektor og kvinner i det offentlige. Ulikhet i utdanning, yrke, næring eller sosial bakgrunn bidrar svært lite til å forklare forskjellen, sier Østbakken.

Den medisinske forskningen har på sin side forklart kjønnsforskjellen i sykefravær med at kvinner og menn har ulike helseproblemer.

Denne forklaringsmodellen passer dårlig med Østbakkens funn av til dels store fraværsforskjeller mellom kvinner og menn som er rammet av samme sykdom.

– Ulike helseproblemer vil for eksempel ikke kunne måle betydningen av eventuell diskriminering på arbeidsplassen eller belastende skjevfordeling i omsorgs- og husarbeid kjønnene imellom, ifølge Østbakken.

Les tema kjønn og helse