fbpx Sier nei til flere helsesøstre Hopp til hovedinnhold

Sier nei til flere helsesøstre

Illustrasjonsfoto. Nordland er det fylket som er mest negativ til å ansette flere helsesøstre. Foto: Colourbox

Kun hver femte kommune sier de vil ansette flere helsesøstre i 2015.

Et klart flertall av de 220 kommunene som har svart på undersøkelsen Norgesbarometeret har gjort på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), vil ikke ansette mer helsepersonell på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten.

Alle landets ordførere og rådmenn er spurt, med unntak av Oslo, som ikke er invitert.

Nordland er det fylket som er mest negativ til å ansette flere helsesøstre. Av kommunene i fylket som har svart, sier 74 prosent at de ikke vil ansette flere. Motsatt svarer til sammen 77 prosent av kommunene i Vestfold at de vil styrke helsetjenestene ved å ansette flere helsesøstre og annet helsepersonell. Vestfold er dermed fylkeskommunen som er mest positiv i undersøkelsen.

(Hold musen over svaralternativene og "klikk". Du vil da få opp resultatene for alternativet du har valgt.)

Barneskolene minst prioritert

Helsedirektoratet utformet i 2010 et forlag til normtall for hva en helsesøster i full stilling kan følge opp. Maksantallene er henholdsvis 65 fødsler på helsestasjon, 300 elever på barneskolen, 550 elever på ungdomskolen og 800 på videregående skole. Flertallet av kommunene svarer at de per dags dato innfrir normen.

Leder for Landsgruppen av helsesøstre i NSF, Kristin Sofie Waldum, sier undersøkelsen viser at kommunene tenker som i fjor når det gjelder å øremerke budsjettmidler til helsesøstre.

- Ser vi på antall helsesøsterårsverk ansatt i landet i forhold til fødte barn, mangler rundt 1 000 helsesøstre. Resultatene fra stikkprøver vi har gjort viser at man i liten grad oppfyller normtall for tjenesten, sier hun.

Kommunene som har svart innfrir i størst grad normen for helsestasjonene, og dårligst på barneskolene. Det stemmer også med undersøkelsene Landsgruppen av helsesøstre har gjort.


- Passiv holdning

Av kommunene som ikke innfrir normen, svarer rundt en tredel at de ikke har som mål å innfri normene for helsestasjonene til neste år. Litt over en firedel har tenkt å innfri normen for barneskolene, og tre av ti svarer at de har tenkt å innfri normen for ungdomsskolene til neste år.Waldum synes dette er en passiv holdning fra kommunene når avvikene er så store.

- Jeg tror kanskje kommunene i liten grad har fått med seg at disse normtallene er knyttet opp til det å gi et faglig forsvarlig tilbud. Det er rart at man kan avfeie spørsmålet så raskt når man ligger langt unna normen. Vaksinering er blitt godt prioritert i kommunene, men det virker som de glemmer de andre viktige oppgavene til helsesøstre. Som det å være synlig for de unge og forebygging av vold.


Personlig ansvar

Ifølge Waldum har alle helsesøstre et personlig ansvar for å informere kommunene sine, og ikke godta at barn og unge nedprioriteres.

- Det er viktig at helsesøstre dokumenterer hva de gjør, og hva de ikke får gjort. Politikerne har behov for informasjon. Derfor må man melde ifra om forhold som ikke er faglig forsvarlig, og vise konsekvensene av hva dette fører til. Ikke minst er dette et viktig ansvar for lederne ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten, sier Kristin Sofie Waldum.

Hun påpeker at helsesøsterens lojalitet må ligge hos barn og unge, og deres familier, og at man ikke skal være snill pike hos kommunepolitikerne.


Drammen lavest

Tidligere i år kom det frem av en undersøkelse gjort av VG, at Drammen har lavest helsesøsterdekning i barneskolen og i videregående skole av de ti største kommunene i landet. I Drammens økonomiplan for 2015-2018 står det at forebyggende helsetjenester skal styrkes med 2,2 millioner kroner, under forutsetning av økt statlig tilskudd.

Utdanningsdirektør i Drammen kommune, Jan Sivert Jøsendal, sier kommunen skal sørge for at pengene som skal til helsesøstertjenestene går til formålet.

- Vi skal opprette fire nye helsesøsterstillinger, to i helsestasjonstjenesten (0-5 år) og to på helsestasjonen for ungdom. I tillegg skal vi styrke skolehelsetjenesten med en psykologstilling i videregående skole, som skal være tilgjengelig to dager i uka fordelt på hver av de to videregående skolene i Drammen.


Kompetansesenter
Drammen kommune har utviklet et basistilbud med helsestasjon for ungdom, som også skal dekke de ungdommene som ikke går på skole. Jøsendal trekker frem at dette kan være til ettertanke for andre kommuner.

- Ikke alle ungdommer går på videregående skole. Samtidig må helsesøster i skolen kanskje forholde seg til konsultasjon over egen kompetanse. Vi er derfor opptatt av et helhetlig og robust tilbud med tverrfaglig kompetanse, noe vi har satset på over tid.

Jøsendal sier kommunen ikke innfrir normene helt ennå, men prøver å sørge for at fordelingen av helsetjenestene innfrir normene best mulig.

- Vi har sett på om behovene hadde blitt bedre dekket om vi utelukkende hadde hatt helsetjenester ved skolene, eller gjennom et samlet kompetansesenter. Vi har kommet frem til at sistnevnte gir et bedre helhetlig tilbud. Samtidig har vi et barneskole- og ungdomsskoleteam ute på skolene. Helsesøstrene er i større grad blitt representert på skolen, så jeg tror vi er på vei i riktig retning.

- Tror du kommunen ikke ser alle arbeidsoppgavene helsesøsteren faktisk har?

- Vi har fortløpende orienteringer til politikerne om helsetilbudene. Vi ønsker også å videreutvikle våre metoder for å sjekke om vårt tilbud møter ungdommens behov, og spesielt de som trenger det mest. Dette er vår største utfordring. Vi er hele tiden på hugget etter å utvikle helsetjenesten, og har et godt samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen, helsesøstre og de som har behov for helsetjenester, sier Jan Sivert Jøsendal.


Venter på KOSTRA

Statssekretær i Helsedepartemenet, Lisbeth Normann sier det er for tidlig å konkludere hvorvidt kommunene faktisk har benyttet de 180 millioner kronene i inneværende års budsjett til å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten.

- KOSTRA for 2014 blir tilgjengelig i juni 2015. Disse vil gi oss en god indikasjon på om kommunene har prioritert denne viktige tjenesten. Regjeringen vil følge nøye med på at barn og unge får det helsetilbudet de har krav på. Dersom det skulle vise seg at kommunene ikke bruker midlene til formålet, er ikke regjeringen fremmed for å øremerke, sier Normann. 

LES: Ungdom søker helsesøster

 

Ønsker lovfestet minstenorm Forrige artikkel 200 millioner til skolehelse- og helsestasjoner Neste artikkel