– Tøft å se at asylbarna blir sendt hjem

Johansen er helsesøster i flyktninghelseteamet i Trondheim. Teamet gir gratis helsetjenester til asylsøkere uansett status og til bosatte flyktninger den første tiden de er i Norge.

Helsesøstrene og de psykiatriske sykepleierne i teamet er tett på barnefamilier som har ventet lenge på asyl og som har bodd i årevis på mottak.

Debatten om hva som skal skje med barnefamiliene som ble sendt ut av Norge er høyaktuell før Venstres landsmøte begynner fredag. Men mens politikerne diskuterer, fortsetter helsearbeiderne med sitt.

Avtale på gang

Nå ser det ut til at de fire borgerlige partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kommer fram til en avtale om asylbarna. Ifølge NRK innebærer avtalen at lengeværende barn som ble sendt ut etter 1. juli i fjor, og som har en oppholdstid på fire år i Norge, skal få sakene vurdert på nytt. Det kan dreier seg om 60 barn.

Ville bli i Norge

I en reportasje i Sykepleien 7/2013 fortalte alenemamma Kawaldeep Kaur at hun ville bli i Norge. Hun bodde på asylmottaket i Trondheim, og fikk hjelp av flyktningteamet. De to sønnene Gerry og Armand var den gang fem og tre år gamle. Arman er født i Norge. Hun reiste fra India fordi hun var alene, uten familie eller annet nettverk. Der var det ingen framtid for alenemoren. Tre ganger hadde hun fått avslag på sine søknader om asyl. Men hun håpet likevel.

– De reiste tilbake til India i juli i fjor. Hun fant selv ut at det var ingen mulighet for å bli og dro frivillig med de to sønnene i fjor, forteller Johansen.

Hun forteller at Kaur da først hadde fått lovnad om å kunne komme tilbake til Norge, fordi hun hadde fått skoleplass, bare hun fikk ordnet pass til familien i India.

– Men i september fikk hun avslag om innreise før om fem år.

Alenemoren har gode hjelpere i Frelsesarmeen, der hun jobbet hadde frivillig.

– Nå jobber Frelsesarmeen sentralt med saken.

Ble hentet om natten

I høst opplevde teamet at flere barnefamilier ble hentet om natten og sendt ut av landet.

– To av dem var fra Nigeria, med to barn hver. Den ene moren var alenemor.

Faren i den andre familien var ikke hjemme den natten de ble kastet ut, men han ble sendt hjem senere.

Alle barna var førskolebarn. En av dem skulle begynne på skolen i høst.

En annen enslig mor ble også sendt ut.

– Hun sa hun var fra Somalia, og det forholdt vi oss til. Men hun ble sendt tilbake til et naboland. Barnet hennes var født her for fire-fem år siden.

Johansen forteller at barnehagene der barna gikk, har engasjert seg i disse sakene.

– Foreldregrupper har betalt inn penger for å hjelpe dem

Den familien hun kjente best, hadde fått en ordning med avlastning.

– Det går ganske bra med dem i Nigeria, fordi de har bosatt seg lenger inn i landet enn der de kom fra, og de har fått hjelp til å finne bolig.

Følger barna tett

– Hva synes du om det som skjer med asylbarna?

– Klart vi tenker på hvordan det går med dem. For to av barna skulle saken deres opp i tingretten, men de ble sendt ut før saken ble avsluttet. Barna var veldig godt integrert, og foreldrene jobbet frivillig. De var ressurspersoner.

– Hva gjør det med dere som helsepersonell?

– Det er kjempetøft. Det går inn på oss. Vi følger jo disse barna enda tettere enn vi gjør ellers. Men vi prater ut om det med hverandre, og vi har veiledning med en psykiatrisk sykepleier. Det er viktig å ha for oss som jobber med slike familier.

– Håper dere at familiene kommer tilbake?

– Det har vi ikke snakket om. Vi forholder oss til dem her og nå.

– Men dere følger saken i mediene?

– Ja, det er et tema vi snakker om.

Jobber her og nå

– Har du et råd til politikerne?

– Vi jobber her og nå, og der de er. Vår agenda er ikke å drive politikk.

Sist sommer og høst gikk det mye tid til å ta imot barn fra Syria.

– I juni kom det store familier med mange barn som har hatt store traumer.

Men disse er bofaste flyktninger, de søker ikke asyl.

– Det er roligere på asylmottaket. Det har ikke kommet så mange nye barnefamilier hit til mottaket i Trondheim. Men noen blir født her. Og noen søker familiegjenforening.

Blandede følelser

Nå ser det altså ut som en asylavtale er på gang: Lengeværende barn som ble sendt ut etter 1. juli i fjor og som har en oppholdstid på fire år i Norge, skal sannsynligvis få sakene vurdert på nytt.

– Hva tenker du da?

– Det vil jo gjelde de jeg har snakket om. Men jeg får blandede følelser. Noen klarer seg bra der de er nå, og det er noe med å rive opp bånd flere ganger. Men noen har det ikke så bra. De forteller på telefon at de lengter tilbake til sine lekekamerater i Norge, sier helsesøster Johansen.