Skal kutte antibiotika med 30 prosent

Sammen med overlege­ Jørgen Vildershøy Bjørnholt legger Sigurd Høye siste hånd på regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens. Målet er å kutte bruken med 30 prosent.
– Men det skal kun kuttes i bruk som ikke er nødvendig, sier de.
– Det er den unødvendige bruken vi vil til livs.

Luftveier og urinveier

Nesten halvparten av antibiotikaen som skrives ut til mennesker er unødvendig, ifølge Center for Disease Control i USA. For eks­empel at antibiotika gis mot infeksjoner­ som skyldes virus, og ikke bakterier.
– Luftveisinfeksjoner er det desidert viktigste området der det kan reduseres, sier Sigurd Høye.
– I tillegg synes det som om det kan reduseres en del når det gjelder forebyggende behandling av urinveisinfeksjoner og langtidsbehandling av kviser. 

Fastleger

85 prosent av antibiotikaen som skrives ut i Norge, skrives ut av fastleger. 8 prosent ordineres i sykehjem, 7 prosent i sykehus.
– Det er selvfølgelig viktig å redusere bruk på sykehus også, fordi der brukes det mer bredspektret antibiotika som gir større risiko for resistensutvikling, sier Høye.
– Men vi er nødt til å få med primærhelsetjenesten. 
De siste årene har bruken av antibiotika økt i Norge, og de som bruker mest er voksne kvinner. I 2012 ble det i Norge forskrevet 58 646 kilo. Nesten 90 prosent var til mennesker, resten til dyr. 

Behersket bruk

Men problemet med antibiotikaresistens er ikke så stort i Norge som i de fleste andre land. 
Høye og Bjørnholt forklarer det med at Norge alltid har vært tilbakeholdne med å ta inn nye medisiner.
– Det har vært en regel om at vi ikke tar inn legemidler hvis de vi har fungerer. Og det har vist seg å være klokt, sier Høye.
En spekulasjon er også at den relativt lave bruken i Norge skyldes et ideal om nøysomhet og at sykdom er noe man skal lide seg gjennom. 
– Antibiotikaforbruk skyldes kultur, ikke sykdomspanorama, ­sier Høye.

Realistisk mål

At målet på reduksjon er akkurat 30 prosent, er hentet fra Nederland. Der brukes det 30 prosent mindre antibiotika enn i Norge, men antall dødsfall som skyldes infeksjoner er ikke høyere enn i Norge.
Derfor mener de to legene at ­målet er realistisk. 
– Følger legene retningslinjene for antibiotikabruk i større grad, klarer de det.

Veiledning

Jørgen Vildershøy Bjørnholt trekker frem kollegabasert terapiveiledning som et viktig tiltak. Det innebærer at allmenn­leger får veiledning i gruppe og ­direkte tilbakemelding på egen forskrivingspraksis.
Allmennleger sitter som oftest alene med de kliniske beslutningene og forskning viser at de noen ganger skriver ut antibiotika fordi pasienten ønsker det eller fordi de tror pasienten ønsker det. 

Refleksjon

– Noen ganger kan nok det å skrive ut antibiotika uten effekt være en beregnet investering i et godt lege-pasientforhold, sier Høye.
Men jeg tror bevisstgjøring vil gi større refleksjon, både hos lege og pasient. Kan hende må legene også ta seg mer tid til å forklare pasientene­ hvorfor antibiotika ikke vil virke i deres tilfelle. Og at antibiotika kan ha ubehagelige bivirkninger. Men har pasienten en klar fordel av antibiotika, skal det skrives ut. 

Bekymret

Sigurd Høye sier ­antibiotikaresistens er medi­sinens svar på menneskeskapte klimaendringer. 
– En forskjell er at mange i befolkningen ikke synes å tro på menneskeskapte klimaendringer, resistensutviklingen er lettere å se.
Jørgen Vildershøy Bjørnholt sier mange har tillit til den medisinske utviklingen.
– Men vi som jobber innenfor ­feltet blir mer og mer bekymret. Vi er nødt til å handle.

Kilde: Antibiotikaresistens – kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak, rapport fra tverrsektoriell ekspertgruppe, Folkehelseinstituttet, 2014

Les mer:

Mirakelets tid er nesten forbi

3 resistente problemskapere

Klebsiella-jakten i Tromsø

Resistens i praksis