fbpx 3 resistente problemskapere Hopp til hovedinnhold

3 resistente problemskapere

MRSA, VRE OG ESBL skaper hodebry for norske leger og sykepleiere.

MRSA (Meticillinresistente gule stafylokokker)

(Meticillin Resistent Staphylococcus ­Aureus) 

Bildet viser MRSA laget med datagrafikk.

Etter oppdagelsen av penicillin greide noen gule stafylokokker å utvikle resistens mot penicillin, og derfor ble meticillin utviklet. Men noen gule stafylokokker greide å utvikle motstand også mot meticillin, og disse kalles meticillinresistente gule ­stafylokokker (MRSA).

Gule stafylokokker er vanlig å ha på huden eller i nesen og er som regel ufarlige. Men bakterien kan noen ganger gi infeksjoner i hud og sår. Kan også gi alvorlige infeksjoner.
Resistente gule stafylokokker gir ikke nødvendigvis oftere eller mer alvorlig sykdom enn vanlige gule stafylokokker, men krever behandling med spesielle antibiotika.
Kontaktsmitte, man bruker munnbind for å hindre kolonisering i nese.

Det fins egne retningslinjer for å håndtere MRSA.

VRE (Vankomycinresistente ­enterokokker)



Bildet viser datafremstilt illustrasjon av VRE.

Enterokokker, eller tarmbakterier, som er resistente mot antibiotikumet Vancomycin. Vanligvis smittes man av bakterier fra egen tarm, men i helsevesenet skjer smitten fekalt-oralt. Oftest ved kontakt med forurenset hud eller forurensete flater.
Bakteriene spres lett og det har vært flere utbrudd på norske sykehus de siste årene.

ESBL (Extended Spectrum ­Betalactamase)


Bildet viser bakterie med ESBL fremstilt ved hjelp av datagrafikk.

ESBL er ikke en spesiell type bakterie, men en resistensmekanisme. ESBL er et enzym som finnes hos ulike bakterier og gjør dem motstandsdyktige mot en rekke vanlige antibiotika.

Genet som koder for denne resistensen sprer seg lett mellom like bakterier og også mellom ulike typer bakterier. I tillegg kan bakterier med ESBL også bli resistente mot andre typer antibiotika enn de som ESBL gir resistens mot.
Tarmbakterier smitter fra person til person via urene hender eller andre urene kontaktpunkter, eller via forurenset mat og vann.

Folkehelsa har nettopp gitt ut retningslinjer for å håndtere ESBL.

Kilde: Norsk Helseinformatikk, Folkehelseinstituttet og ESBL – hva er det egentlig? Av Anne Mette Asfeldt, Utposten 5/2014

Les mer:

Klebsiella-jakten i Tromsø

Mirakelets tid er nesten forbi

Skal kutte antibiotika med 30 prosent

Resistens i praksis


0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse