– Asylsøker­barna får ikke nok helsehjelp

– Barn på flukt er mer sårbare og har større emosjonelle utfordringer enn andre barn. De er bekymret og har alle somatiske tegn på det: Vondt i magen, vondt i hodet, søvnproblemer og irritabilitet.

Det sier Berit Berg, professor ved NTNU. I høst leverte hun undersøkelsen om levekår for barn i asylsøkerfasen.

Fredag 3. juni skal hun snakke om et liv på vent på konferansen «Barn på flukt» som skal være i Bergen.

Slitne barn

– Det mest alarmerende er de emosjonelle utfordringene asylsøkerbarna har. Det gjelder over halvparten av dem. De skårer mye høyere enn andre barn, sier Berg.

Barna er triste og nedstemte:

– De er slitne av krigen de har forlatt og over all usikkerheten. De opplever at foreldrene sliter selv, slik at de ikke har overskudd til å kompensere for barnas problemer. Det er ganske nedslående det som er dokumentert, synes Berg.

Barna har selv fortalt

Det er første gang barna selv er blitt spurt om hvordan de har det. Det var også oppdraget fra myndighetene, blant annet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justisdepartementet.

Barna som er med i undersøkelsen har enten kommet til Norge med familien sin eller alene.

– Men symptomene gjelder alle barna. De er bråvoksne og triste.

Berg har selv snakket med mange av barna i asylmottak:

– De yngste barna har vi lekt med og snakket med for å samle informasjon. De eldre har vi intervjuet mer strukturert. De sier de er ensomme, nervøse, skvetne; ord som uttrykker nedstemthet.

Verst i spesialisthelsetjenesten

Intervjuene har foregått i 2014 og 2015, før den store flyktningstrømmen kom.

– Vi ser at kommunehelsetjenesten fungerer ganske bra. Men det er veldig mye dårligere i spesialisthelsetjenesten.

Berg mener det skyldes prioriteringsproblemer, ressursproblemer og kommunikasjonsproblemer:

– Det er liten vilje til å gå inn i lengre behandlingsløp når man ikke vet utfallet på asylsøknaden. Men vi vet at 60-70 prosent av søknadene blir innvilget, og det er et mantra at det er viktig å gå inn tidlig, så det burde ikke være slik. De er sårbare i utgangspunktet.

Taper igjen – og igjen

– Disse barna har tapt fordi de har vokst opp i krig. De har tapt fordi de er på flukt – og fordi de lever i et asylmottak. Så taper de i behandlingen også. Helsen deres er ofte dårlig kartlagt. Et barn som har bodd tre år i Syria, har mistet tre år av barndommen. Det er mye.

Usynlige funksjonsnedsettinger

Berg oppfordrer til en annen håndtering av barnas helseproblemer, ikke minst de som har funksjonsnedsettinger.

– Det er mye som ikke synes utenpå og derfor ekstra vanskelig å oppdage

– Hva da?

 – Kognitive utfordringer, som autisme og psykisk utviklingshemming. Hvis man er i nedre del av normalområdet, er det ikke så lett å oppdage. Men det er utrolig viktig å fange opp, for de blir ofte tapere.

Det er heller ikke lett å finne ut hva som er hva:

– De er dårlig i norsk, og det er vanskelig å uttrykke seg. Men når de ikke blir sett, blir de ytterligere forsinket i utviklingen. De får det vanskeligere enn nødvendig.

– Kjempeflinke helsesøstre

Berg mener at primærhelsetjenesten er ganske flink:

– Fastlegene gjør det bra. Helsesøstrene screener og følger opp. Det skorter mest på henvisning til spesialisthelsetjenesten. Dessuten er det mange foreldre som underrapporterer. De skjønner ikke at det er hjelp å få.

– Helsesøstre gjør en kjempejobb. Men de er ofte ikke bemannet godt nok. Når de får 300 personer over natten, strekker de ikke alltid til. Men oppmerksomheten, viljen og forståelsen er der, mener hun.

– Hva kan sykepleierne ellers gjøre?

– Framfor alt må de se at barna blir satt på vent når det gjelder helseoppfølging. Dette er barn som har blitt satt på vent hele livet. De taper i så mange kanaler. De tapte i utgangspunktet, og de fortsetter å tape.

Hvem gjør hva?

Konferansen «Barn på flukt» skal handle om «omsorg og velferd, psykisk helse og behandling. Hvem gjør hva og når?»

Arrangører er blant andre Helsedirektoratet og Norsk forening for barn og unges psykiske helse.

Les også:

Friminutt fra traumer

– Vi kan bli opprørt

Ønsker du flere nyheter? meld deg på Sykepleiens nyhetsbrev.