Friminutt fra traumer

Mintlukten slår mot oss. Det lyse rommet er fullt av barn. Rundt bordet er de i sving med å dandere all slags grønne godsaker i kreative anretninger. En gutt setter et par salatstilker loddrett som to kaninører opp i porsjonen sin, og de andre lar seg inspirere.

Drop-outs

Det er den ikke-statlige organisasjonen Maarouf Saad Foundation (MADA) som driver dette læresenteret for barn mellom 5 og 13 år. Dette er barn som har lærevansker eller har droppet ut av skolen av andre grunner.

De fleste som er her i dag er syriske flyktninger. Når det offentlige ikke har skolegang å gi dem, er det likevel andre som bryr seg.

I dag er det ernæring det handler om: Nå knasker barna vitaminbomber med god appetitt. Underveis har de lært om kosthold og hvordan man staver både agurk og sitron.

Flertallet av barna er altså syrere, men palestinere og libanesere som sliter med å tilpasse seg den offentlige skolen er også her.

Sosial trening

– De er ikke avhengig av å være av en spesiell nasjonalitet for å få plass. Men etter at den syriske krisen oppsto, var det mange flyktningbarn som kom hit, sier Dalal Chehade, som selv er palestinsk.

Chehade leder MADAs program for mental helse.

– Like mye som å lære fag, trenger de å lære seg å være sosiale.

Blir nektet skole

Fra januar ble syriske barn som ikke er FN-registrert nektet skole i Libanon.

– Det er diskriminerende. Alle barn har jo rett til å gå på skole. Hos oss er de heldigvis velkomne. Vi har hatt opp til 60 syriske barn her, forteller hun.

Flere mødre har lave ambisjoner når de kommer hit med sine barn.

– Bare barna lærer å skrive navnet sitt, er vi fornøyde, sier de til oss. Noen av barna har lærevansker, noen er hyperaktive. Noen var drop-outs allerede i Syria, opplyser Chehade.

Har blitt tryggere

Hun gleder seg over barnas framskritt, men det har tatt sin tid:

– Tre år har det gått. Mange er traumatiserte av krigen. I starten gråt flere av barna hvis foreldrene bare var litt forsinket når de skulle hente dem. De var så utrygge.

Nå er de mer stabile og slapper av. Det er ingen ytre tegn på at de som er i rommet nå er utilpassete. Her kan de få en smak av normalt liv.

– Det er det beste vi kan gi dem. Her kan de prate og tegne. Sånne ting, sier Chehade.

Bekymret for barnebrudene

En av Dalal Chehades store bekymringer er flyktningjentene som gifter seg altfor tidlig.

– Jeg hadde en gruppe med jenter her på 15-16 år. De var sju stykker.

Alle giftet seg i fjor. Foreldrene gifter dem bort for å beskytte døtrene, sier hun.

De gifter seg med fetrene sine, som gjerne er et par år eldre.

– Dette er noe vi vil jobbe med, å prøve å forhindre tidlige ekteskap. Et barn kan ikke oppdra et barn. Disse jentene blir gravide før kroppen er klar for det. Vi ser at disse tenåringene får barn med helseproblemer.

– Hvem er det best å snakke med?

– Mødrene. Her må vi være smarte og bruke psykologi. Vi må ikke støte dem fra oss så de holder barna sine hjemme.

Hun har planen klar: Først vil hun ta opp temaet indirekte.

– Etter hvert kan vi gå dypere i saken, sier hun.

Ser mot horisonten

På veggen henger en plakat der barna har tegnet og skrevet slagord de har selv har valgt ut:

Helse. Utdanning. Arbeid. Sikkerhet. Transport.

Husavisen kaller de El Made, oppkalt etter organisasjonen som driver senteret. Det betyr horisont. Det gjelder å tenke framover.

Les om den syriske sykepleieren Amal, som måtte flykte fra krigen.