Den ustyrlige pasienten

Les her: En av tre unge sykepleiere trakassert av pasienter siste år

Selvfølgelig har vi stilt oss spørsmålet om også sykepleiere – i likhet med skuespillere og mediefolk – utsettes for mye uønsket oppmerksomhet, upassende oppførsel og/eller seksuell trakassering. Det ville vært rimelig å anta. Sykepleiere jobber i systemer med en hierarkisk struktur. Det er legene på toppen, så kommer avdelingsledere, sykepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. Hvor makten ligger er en opplagt sak: Det er pasientene som er avhengige av alle.

Å likevel stille sykepleiere dette spørsmålet, kjentes derfor lenge som å skåre på et åpent mål. Ville det overraske om noen leger skulle vise seg å være klåfingret, eller om avdelingslederen tar seg urimelige friheter?

Dokumentasjon

Når vi likevel satte i gang en av de største undersøkelser Sykepleien noen gang har gjennomført, var det fordi vi ønsker å dokumentere at uønsket seksuell oppmerksomhet er en del av sykepleiernes hverdag – og at den ikke blir mindre av at andre grupper i samfunnet opplever det samme, noen ganger også oftere. Det sykepleiere opplever blir ikke mindre belastende bare fordi mediefolk og medlemmer av ungdomspartier må tåle vel så mye.

Før vi sendte ut spørreundersøkelsen funderte vi likevel på hvordan vil skulle håndtere de hendelsene vi ville få kjennskap til gjennom såkalte fritekstsvar. Og ville det være mulig å skille i tilstrekkelig grad mellom de alvorlige sakene, overgrepene og kanskje voldtektene – og de amorøse blikkene og uskyldige berøringene?

Det svaret fikk vi da rundt 20 000 sykepleiere delte sine erfaringer fra hverdagen gjennom spørreskjemaene vi sendte ut. La det ikke være tvil: Seksuell trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet er en del av arbeidslivet til sykepleiere. Antall tilfeller av trassering fra overordnete og kolleger forteller riktignok at helsetjenesten ikke skiller seg nevneverdig fra andre samfunnssektorer der man har gjort tilsvarende undersøkelser. Men 3 prosent svarer at slike hendelser forekommer, og over 1000 personer har gjennom fritekstsvar gitt overbevisende dokumentasjon på at dette oppleves som veldig ugreit for dem dette angår. Det fortelles om maktglade leger som går over streken. Unge sykepleiere og studenter har fått sine grenser testet ut. Det er mannlige sykepleiere som plager kvinnelige kolleger, men i høy grad også kvinner som trakasserer mannlige kolleger. Det er homoseksuelle sykepleiere som må tåle ekle kommentarer, og det er eldre sykepleiere som ser tilbake på et langt arbeidsliv skjemmet av uønsket seksuell oppmerksomhet.

Sykepleiere har måttet finne seg i mye, men mange har sagt fra – selv om bedriftens varslingssystemer er ukjente for et flertall blant respondentene.

Omvendt #metoo

Mest oppsiktsvekkende i undersøkelsen er likevel det som det ikke blir varslet så mye om: Når pasienter blir kåte på sine pleiere. Det er dobbelt så mange sykepleiere som sier at de blir utsatt for uønsket oppmerksomhet fra pasienter som fra sjefer og kolleger på arbeidsplassen. Men nå er terskelen for hva man er villig til å akseptere atskillig høyere. Får de bemerkninger av seksuell karakter slengt etter seg, en hånd stukket inn under uniformen eller tilbud om å pleie et erigert kjønnsorgan, skrives hendelsene raskt på kontoen for brysomme, men ikke spesielt kritikkverdige forhold.

I en sykepleier-pasient-relasjon, der sykepleieren representerer all makt, er det sykepleieren som er villig til å ta støyten. Det skjer i lys av pasientenes tilstand eller diagnose, som en slags omvendt #metoo: Det skjeve forhold mellom en som kan bestemme over en annen som er avhengig av vedkommendes hjelp, fører ironisk nok til overgrep og uønskete hendelser den andre veien.

Undersøkelsen vår viser at det er en bred oppfatning om at pasienten prinsipielt ikke kan gjøre noe særlig galt når vedkommendes forutsetninger eller diagnose gir begrenset innsikt i egne handlinger. Sykepleiere ser stort på slikt.

Høy terskel for å varsle

For meg høres dette ugreit ut. La gå at noen demente pasienter har nedsatt bevissthet om hva som er gangbar oppførsel, eller at psykiatriske pasienter har atferd som vedkommende ikke alltid kontrollerer. Men det betyr på ingen måte at sykepleiere skal la seg klå på som «en del av jobben». Hva ville vi sagt om servitørene på barer og restauranter lot seg klype i rumpa og bare lot det gå fordi berusete kundene er «en del av jobben» – noe man må regne med når man jobber som servitør?

Ingen sykepleiere har valgt sitt yrke i den tro at jobben vil medføre uønsket oppmerksomhet på egen kropp. Ingen har begynt å studere sykepleie og tatt høyde for at slibrige kommentarer skal bli definert som en del av hverdagen. Trakassering skal rett og slett ikke være noe «en må regne med» når en er eller blir sykepleier, slik overraskende mange av respondentene i undersøkelsen gir uttrykk for.

Den høye terskelen for å varsle om pasientovertramp er muligens en nedarvet toleranse gjennom mange år overfor uønsket brukeratferd som har fått lov til å leve videre i en tid der grensene i samfunnet ellers flyttes. Men slik kan det ikke være. Det skal ikke være slik at #metoo kan få sykepleiere til å si tvert nei til leger med en tendens til å ta dem i skrittet, mens det er «greit» når den samme legen dukker opp som dement pasient på sykehjemmet eller som sinnsforvirret i psykisk helsevern.

Kultur for nulltoleranse

Det er derfor på tide å stramme opp reglene for hva sykepleiere kan, skal og bør varsle om. Det er først og fremst et arbeidsgiveransvar, men også utdanningen kan hjelpe til med å fortelle hvor skapet skal stå.

Sykepleiens undersøkelse viser at særlig unge sykepleiere føler seg usikre på hva de skal tåle når de kommer på en ny arbeidsplass. Utdanningen har ikke vært god nok til å sette grenser, og på arbeidsplassen er de blitt møtt med en kultur der noen trekker på skuldrene når pasienter går for langt.

Det er på tide å innføre en kultur med nulltoleranse overfor overtramp og fysiske og verbale overgrep fra pasienter. Det vil ikke gjøre pasientene mindre demente eller sinnsforvirrete, men vil gjøre det lettere for en arbeidsplass å drive systematisk HMS-arbeid, inkludert godt fungerende varslingsrutiner. For sykepleierens kropp skal aldri være en del av behandlingstilbudet.