Ble befølt av leder: – Det har kostet å varsle om trakasseringen

En psykiatrisk sykepleier Sykepleien har snakket med, begynte å jobbe i en bedriftshelsetjeneste i 2008. I 2011 gikk hun gjennom et samlivsbrudd og ble alenemor. Det var i denne perioden lederen hennes endret atferd.

Hun opplevde både uønsket fysisk kontakt, som beføling og klaps på rumpa, og krenkende verbale ytringer av seksuell karakter en rekke ganger. Hun ble sykemeldt i ett år.

Les også: Yngre sykepleiere oftest utsatt for trakassering fra ledere og kolleger

Kolleger trakk seg unna

Et par ganger var andre til stede da dette skjedde.

– Hvordan reagerte kollegene?

– Vi var få ansatte. De trakk seg unna, valgte ikke å gjøre noe. De skulle jo jobbe der videre, forteller sykepleieren til Sykepleien.

Sykepleieren er en av dem som har svart på Sykepleiens nettbaserte spørreundersøkelse om trakassering. På telefon har hun også fortalt mer utfyllende om sin historie.

Varslet om kritikkverdige forhold

Etter hendelsene tok hun kontakt med Norsk Sykepleierforbund (NSF), som sendte varsel til styret om kritikkverdige forhold våren 2012. Det ble bedt om å gjøre tiltak så sykepleieren kunne vende tilbake til arbeidsplassen sin.

Det ble vist til arbeidsmiljøloven (§§ 4–1 jf. 4-3), der det heter at «arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden».

Forlik

Sykepleieren fikk råd fra NSF om ikke å ta saken til retten, da det ville stå ord mot ord. Det endte med rettsforlik i 2013:

• Arbeidsforholdet avsluttes umiddelbart.
• Hun får lønn tilsvarende tre måneder (90 000 kroner).
• Innholdet i avtalen er taushetsbelagt.
• Arbeidsgiver plikter å utstede sluttattest. 

– Etterpå følte jeg meg kneblet. Styreleder sa at det ikke ville bli vanskelig for meg å søke ny jobb hvis jeg holdt kjeft. Jeg oppfattet uttalelsen som en trussel, forteller hun.

Les også: En av tre unge sykepleiere trakassert av pasienter siste år

– Ubrukelig attest

Sluttattesten bekrefter at hun har vært ansatt i bedriften i nesten seks år. Men det står også at «hun har hatt et ikke ubetydelig sykefravær gjennom denne tiden». Attesten er signert lederen hun varslet om.

– Den kunne jeg ikke bruke. Jeg var sikker på at jeg ikke ville få meg en ny jobb. Jeg var nedfor, begynte å isolere meg, forteller den psykiatriske sykepleieren.

Løsningen ble å flytte til et annet sted i landet. Der fikk hun ny jobb.

– Som å oppleve det på nytt

Hun har følt #metoo-kampanjen som en støtte.

– På den annen side har den virvlet opp det som skjedde for fire–fem år siden. Skjelettene i skapet kom fram igjen. Det var som å oppleve det på nytt.

Nå har hun i flere år jobbet i psykisk helsevern.

– Jeg har fått troen på arbeidslivet tilbake. Og på meg selv.

– Det koster å varsle

– Du varslet. Hva er erfaringen?

– At det koster. Jeg tapte også penger på å være sykemeldt så lenge. Attesten jeg fikk, føler jeg ikke er noe verdt når jeg skal søke jobb. NSF-advokaten ba om en ny attest, men det fikk vi ikke. Jeg fikk råd fra advokaten om å si på jobbintervju at lederen gjorde noe uakseptabelt. Ikke gi det stor plass, sier hun.

Les også: Sykepleiernes egne historier om trakassering fra pasienter

Les også: Var totalt uforberedt på tilnærmelser fra pasienter

– Kunne vært tøffere

– Det har kostet å varsle, sier du. Men var det verdt det?

– Njaaa. Jeg er ikke typen som unnlater å si noe. Men det var kostbar lærdom. Jeg stortrivdes, hadde drømmejobben. Dagjobb med små barn. Paradokset var at vi ga råd om arbeidsmiljø i liknende saker.

– Hva kunne du ellers gjort?

– Jeg kunne vært tøffere. Hvis det hadde skjedd i dag, ville jeg kanskje tatt et oppgjør i kollegiet, sier sykepleieren.

Hun legger til:

– Det ligger en skyldfølelse hos mange som er utsatt for slike hendelser. Jeg har følt det på kroppen, og det gjorde noe med meg som person og dame i den sårbare situasjonen jeg befant meg i.