Var totalt uforberedt på tilnærmelser fra pasienter

Les også: En av tre unge sykepleiere trakassert av pasienter siste år

På midten av 80-tallet var Annelin Lyshoel klar for praksis i hjemmesykepleien. Hun skulle hjem til en pasient som etter en amputasjon skulle få spesialtilpasset utstyr. Utfordringen var at utprøving av utstyret var i en annen del av landet, noe som innebar at mannen måtte reise med følge.

– Kona ville ikke bli med, og det var ikke aktuelt for kommunehelsetjenesten å sende noen, forteller Lyshoel.

– Ung og idealistisk som jeg var, sa jeg: Jeg kan jo bli med.

Lyshoel brukte sin egen fritid, slik at mannen kunne få reist dit jobben med utstyret skulle gjøres. Reise og opphold gikk over tre dager og inkluderte både fly og tog.

– Det hele var spesielt. Vi bodde privat hos han som drev firmaet som tilpasset bilen. Mannen jeg reiste med lå bak et forheng, mens jeg sov på sofaen i stua.

Ikke riktig «bestefar»

I utgangspunktet likte Lyshoel den eldre mannen veldig godt.

– Vi hadde en god tone, og han kunne vært min bestefar, sier hun.

Første natten ba mannen om en godnattklem.

– Ja, det kan han vel få, tenkte jeg.

Idet hun bøyde seg ned for å gi ham en klem, tok han på brystet hennes.

– Jeg ble helt satt ut og veldig lei meg. Jeg hadde på toget lurt på om han satt og stirret på brystene mine, men jeg ristet vekk tanken. Han kunne jo vært min bestefar. Opplevelsen gjorde sterkt inntrykk. Dagen etter kastet jeg opp og følte meg uvel. Jeg var totalt uforberedt på at noe sånn kunne skje, sier hun.

Det verste var at hun måtte tilbringe to døgn til sammen med mannen.

– Jeg var «stuck» i situasjonen, men prøvde så godt jeg kunne å holde avstand.

Helt uforberedt

Da hun kom tilbake fra reisen, tok Lyshoel opplevelsen opp med kontaktsykepleieren.

– Fulgte hun opp saken?

– Nei, egentlig ikke. Hun sa at hun aldri hadde opplevd noen tilnærmelser fra ham, og at det kunne bety at han var betatt av meg.

Lyshoel mener hun hadde stått bedre rustet til å takle en slik opplevelse, og kanskje unngått den, dersom sykepleierutdanningen hadde hatt tilnærmelser fra pasienter og håndtering av slike situasjoner som tema i undervisningen.

– Jeg så ikke tegnene og visste derfor heller ingenting om å sette grenser. 

Nyutdannet sykepleier

Da Lyshoel var ferdig utdannet sykepleier, fikk hun seg jobb på sykehus. På avdelingen lå det en eldre mann som hadde fått komplikasjoner etter en operasjon. Han hadde et stort sår som var infisert og som det tok to timer å stelle. Mannen ble liggende i flere uker på isolat og hadde lite kontakt med omverdenen bortsett fra dem som stelte ham.

Å ligge isolert over lang tid får konsekvenser for pasientens psyke. Det skjønte Lyshoel godt.

– Han var en hyggelig person, og vi ble godt kjent, ettersom stellet tok lang tid. Han var hyggelig å snakke med og hadde mange gode historier, sier hun.

De første tilnærmelsene fra mannen kom i verbal form etter noen uker.

– Han sa ting som: Ah, du er så vakker og ung. Inderligheten i stemmen gjorde at jeg ble oppmerksom på at han hadde følelser for meg, sier hun.

Refleksjoner

Opplevelsen glemmer Lyshoel aldri.

– I begge tilfellene hadde jeg en god relasjon til disse mennene. Det som gjorde at det gikk slik inn på meg, var at de kunne ha sånne tanker og følelser for meg som var så ung, mens jeg så på dem som pasienter som kunne vært min bestefar. Jeg reflekterte mye over hvordan jeg oppfører meg og hvordan en pasient kan tolke min væremåte. Jeg er bevisst på at jeg har en profesjonell rolle, men det er ikke pasientene nødvendigvis like bevisst på, sier hun.

Les også: En av tre unge sykepleiere trakassert av pasienter siste år

Skuffet og trist

Likevel vil hun ikke betegne opplevelsene som trakassering. Lyshoel mener at pasienter kan ha en annen opplevelse av hva som skjer i en relasjon.

– Jeg ble skuffet og lei meg. Ettersom man får mer yrkeserfaring, er man mer forberedt på slike situasjoner, og det er lettere å sette grenser. Hvis en pasient går over streken, kan jeg si at slik oppførsel ikke er greit.

Hun prøver å sette seg inn i pasientens situasjon.

– Hvilken sykdom har pasienten? Er de ensomme eller isolerte? Noen pasienter mistolker at noen ser dem og har tid til å lytte til dem.

Etter hendelsene snakket Lyshoel med kontaktsykepleier og kollegaer.

– Jeg har aldri snakket med lærere om det, sier hun.

Lett å sette kolleger på plass

– Har du opplevd liknende ting fra kolleger?

– Det har vært slengbemerkninger. For eksempel fra mannlige leger som roper etter meg at de kan se hva jeg har på meg under uniformen. Dette var da vi fremdeles gikk i «kjoler».

– Følte du det som trakassering?

– Nei. Men dette er nok forskjellig fra person til person og hvilken tone det er på avdelingen. Det var lett for meg å sette legen på plass. Det er vanskeligere med pasienter. De er sårbare, mens jeg har en maktposisjon i forhold til dem, sier hun.

Lyshoel mener dette bør være et viktig tema på sykepleierutdanningen.

– Studentene må få kunnskap om hvordan pasienter kan reagere i forskjellige situasjoner og videre få verktøy for å takle tilnærminger på en ok måte, slik at det blir best mulig for både sykepleier og pasient.