– Dette er vårt siste varsel, nå vil vi ha bedre barsel

I Oslo er barsel tema for en av parolene: «Barselrevolusjonen: Dette er vårt siste varsel, nå vil vi ha bedre barsel.»

Kristin Storrusten, lyrikkdebutant med både kritiker- og salgssuksess med samlingen Barsel, skal lese nyprodusert slampoesi for dagen. Hun sitter i 8. mars-komiteen og i styret for den nyopprettete landsforeningen 1001 dager Mental helse under graviditet og etter fødsel.

– Barsel er veldig personlig. Da jeg begynte å skrive dikt, tenkte jeg at det jeg slet med, var mitt problem og min feil. Men gjennom møte med blant andre fagfolk er jeg blitt bevisst på at det også handler om samfunnet og systemet rundt barselkvinnene, sier hun.

Kortere liggetid

I mediene har det vært stor oppmerksomhet rundt planene for nye kvinneklinikker i Bergen og Stavanger, der liggetiden til en stor andel barselkvinner skal ned til seks timer.

Storrusten sier kampen for bedre barsel ikke automatisk handler om flere liggedøgn på sykehus.

– Men det bør være et system som ivaretar barselkvinnene, slik det for eksempel er for mennesker som blir operert for brudd. Mange sendes ganske raskt hjem, men de får hjemmesykepleie eller andre typer tjenester som følger dem opp.

Jordmødre har i flere år advart om at kommunene ikke er rustet til å følge opp barselkvinnene godt nok.

Ministeren ikke enig

Helseminister Bent Høie sa senest i Stortingets spørretime i går at det ikke er riktig at kvinner skal sendes hjem så mye tidligere. Dette har han også skrevet på  NRK Ytring.

– Ministeren sier vi som advarer om barselomsorgen, kommer med faktafeil og at vi svartmaler. Men han sier ikke hvilke fakta vi bruker feil, sier Storrusten.

– Om vår bekymring skyldes en misforståelse, er ingenting bedre. Vi kjemper ikke bare for å kjempe. Men jeg finner altså ingenting som tilsier at vi tar feil.

En ny dimensjon

Storrusten peker på at bedre barsel som kampsak representerer noe litt nytt i 8. mars-sammenheng.

– Tidligere har kampen mye handlet om retten til ikke å få barn og retten til barnehageplass, slik at mor ikke skulle bindes av barnet. Nå er vi også opptatt av hvordan mor har det.

– Opplever du at det er et bredt engasjement?

– Det er overveldende.

– Viktig kamp

– Dette er en viktig kvinnehelse- og kvinnepolitisk kamp som vi støtter helhjertet, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet.

– Jeg har fått meldinger fra politikere som mener at dette kanskje er et av de virkelig store og tydelige eksemplene på at velferden kan klappe sammen, hvis vi ikke får snudd i tide. Så her får vi bare stå på i fellesskap for å snu utviklingen.

Schjelderup sier barselopprøret virker massivt mobilisert.

– Kvinner står i flokk og viser at dette ikke er enkelthistorier, sier hun.

Sårbar periode

Lege og professor Malin Eberhard-Gran sitter i styret for 1001 dager. Hun har hatt et engasjement for barselomsorgen helt siden hun jobbet som fastlege for 21 år siden.

– Da hadde jeg flere kvinnelige pasienter som slet psykisk etter fødsel. Egentlig henger det ikke helt på greip, at man er nedstemt etter å ha født et barn. Som kvinne og mor var det imidlertid veldig lett å identifisere seg med disse kvinnene, forteller hun.

– Å føde barn er en fantastisk hendelse, men vi blir også veldig sårbare i denne perioden.

Store hormonendringer

Rent hormonelt skjer det veldig store endringer i løpet av kort tid.

– De store hormonendringene rett etter fødsel mener man er en av hovedårsakene til de såkalte barseltårene, forklarer Eberhard-Gran.

– Dag tre regnes som en kritisk dag. Da har hormonene falt ganske plutselig og melken begynner å komme. Da kan det være uheldig om man ikke har tilgang til noen rundt seg som kan gi trøst og støtte.

Økning i depressive plager

I forbindelse med sitt doktorgradsarbeid for omtrent 15 år siden, gjorde Eberhard-Gran en studie som viste at åtte prosent av barselkvinnene strevde med depressive plager seks til åtte uker etter fødsel.

Liknende studier gjort i ettertid tyder på at det i dag er veldig mange flere som strever med depressive plager sammenliknet med den gangen. I én studie var andelen barselkvinner med depressive plager rundt 17 prosent.

Eberhard-Gran presiserer at man må være forsiktig når man tolker disse tallene og at det kan være mange feilkilder.

– Derfor er det viktig å poengtere at studiene vi har sammenliknet, har brukt samme måleinstrument, terskelverdi og måletidspunkt, forklarer hun.

– Når vi tar høyde for disse forholdene, er trenden mer enn tydelig og viser at andelen barselkvinner som strever med depressive plager i dag er atskillig høyere enn for 15 år siden.

Kortere liggetid også i andre land

I mediene har det vært stor oppmerksomhet om kort liggetid på sykehus.

– Liggetid er én ting, sier Eberhard-Gran.

– Spørsmålet er hva som venter når kvinnene kommer hjem. Til tross for gode retningslinjer for hvordan barselkvinner skal ivaretas, mangler det mange steder et godt nok oppfølgingsapparat ute i kommunene.

Hun viser til at liggetiden på barselavdelingen har blitt kortere også i andre land i Europa.

– I flere land er imidlertid barselomsorgen betydelig bedre ivaretatt enn i Norge, med daglige hjemmebesøk av jordmor. Særlig godt synes det å fungere i Nederland, der den nybakte moren kan få hjemmebesøk av jordmor, som også hjelper til med praktiske ting, hver dag i et par uker om hun trenger det.

– Er blitt dårligere

Om det er en direkte sammenheng mellom kortere liggetid og flere med psykiske plager, er ikke mulig å slå fast.

– Men det er ikke utenkelig at dette er en bidragende faktor, sier Malin Eberhard-Gran.

– Dessverre har barselomsorgen i Norge i løpet av de siste 10 til 15 årene blitt dårligere, mens den burde blitt bedre og bedre, med tanke på den korte liggetiden på sykehus.