– Må behandle mange fort for å utrydde hepatitt C

– Kjernen i epidemien er de med aktiv rusbruk, sier Håvard Midgard, lege i spesialisering ved Oslo universitetssykehus.

Han har tatt doktorgrad på hvordan man kan håndtere hepatitt C blant dem som injiserer stoff.

Må hindre resmitte

Hepatitt C er ikke et virus man blir immun mot etter gjennomgått eller behandlet infeksjon. Det betyr at det er mulig å bli smittet på nytt og på nytt. Uten tilgang på rent brukerutstyr for alle er det risiko for at man deler. Og dermed utsettes for smitte.

– Vi må rett og slett nå de rundt 4000 smittede aktive rusbrukerne og behandle dem, sier Midgard.

– Om vi gjør det i ett jafs, slik at flest mulig blir virusfrie, minimerer vi risikoen for at de skal bli resmittet, selv om de deler utstyr.

Men da er det ikke spesialisthelsetjenesten som kan gjøre jobben.

Trenger sykepleiere

– I spesialisthelsetjenesten innkaller vi pasienter til oss. Møter de ikke, sender vi ny innkalling. Så kanskje en til, men ikke mer, sier Håvard Midgard.

Den modellen fungerer ikke når man skal nå mennesker i aktiv rus.

– Det er urealistisk å forvente at de skal klare å følge opp slike avtaler. For å nå dem må vi bruke andre strategier, mener han.

For eksempel sykepleierdrevne lavterskeltilbud, som hepatitt C-klinikken i Oslo, som reiser ut og tester og behandler der pasientene er.

Han peker på at behandlingen ikke er spesielt komplisert, det er en pillekur i tolv uker. Det som kan være komplisert, og som krever ressurser, er å finne pasientene, hjelpe dem til å gjennomføre behandlingen og oppdage eventuell resmitte. Til det trengs sykepleiere, ikke leger.

– Som sykehuslege kan min rolle være rådgiver for sykepleierne i kommunehelsetjenesten, sier han.

Midgard har vært med på å gjøre matematiske modelleringer som viser at det er mulig å utrydde hepatitt C i Norge dersom vi behandler mellom 700 og 750 hepatitt C-positive rusavhengige i året over en tiårsperiode.

Blir virusfrie

Kronisk infeksjon med hepatitt C kan over tid gi alvorlige skader på leveren og føre til cirrhose og kreft. Dette er alvorlige diagnoser som går hardt ut over livskvaliteten og i verste fall fører til døden.

Den interferonbaserte behandlingen som fantes før, hadde store bivirkninger og var bare effektiv hos halvparten av dem som fikk den. Midgard forteller at pasienter opplevde den nærmest som gift. Men ny direktevirkende antiviral behandling blir de aller fleste (95 prosent) med hepatitt C virusfrie. Bivirkningene er beskjedne. Behandlingen kan også reversere skader på leveren og redusere risikoen for kreft.

Behandlingen er så effektiv at Verdens helseorganisasjon har satt som mål å eliminere hepatitt C som trussel mot folkehelsen innen 2030.

I Norge får alle med hepatitt C nå tilgang til denne behandlingen. Midgard anslår at det er 10 000–15 000 som trenger den. Rundt 4000 av dem har aktivt rusbruk, og utgjør dem han mener er aller viktigst å nå.

Må følge opp dem som er behandlet

I sin doktorgrad undersøkte Midgard reinfeksjon med hepatitt C blant dem som hadde gjennomgått vellykket behandling for hepatitt C. 1,7 prosent av dem med ruserfaring og nesten 5 prosent av dem som gjenopptok rusbruken etter behandling ble smittet på nytt hvert år. Han fant en nedgang i sprøytebruk under og en tid etter behandling, men ingen endring i deling av utstyr.

Det mener han illustrerer at det er viktig ikke bare å behandle, men også å følge opp dem som er behandlet, for å avdekke eventuell reinfeksjon og behandle den.

Vil ha nasjonal handlingsplan

Han mener det kreves en koordinert innsats for å eliminere hepatitt C.

– Det gjøres mye bra i kommunene, men skal vi nå målet, trenger vi en nasjonal handlingsplan og en strategi for å etablere velfungerende behandlingsmodeller i de store byene og finne pasienter i distriktene, mener han.

– Ikke minst må vi få på plass et system for monitorering for å finne ut om vi lykkes.

Norske helsemyndigheter la i 2016 frem en hepatittstrategi, som fikk hard medfart av fagfolk. Men eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen sa til Sykepleien i juni at den nå revideres, og at hun håper å legge frem en revidert versjon i løpet av 2018.

Håvard Midgard peker på at for å nå målet om å utrydde hepatitt C må man både tenke forebyggende ved å gi alle tilgang på rent brukerutstyr, diagnostisere dem som er smittet, behandle dem og følge dem opp for å avdekke eventuell resmitte.

– Får vi til det, mener jeg det er realistisk å eliminere hepatitt C i Norge.