– Jeg har tid til å følge opp sårpasientene

– Da har vi en avtale?

Janicke Hoff Fraser holder blikket til den eldre mannen lenge. Han holder det tilbake.

– Ja. Vi har en avtale.

Bakterieprøver

Fraser er på hjemmebesøk hos en pasient som til sammen har åtte sår på kroppen. De fleste er på den ene foten. Hun har akkurat tatt bakterieprøver fra flere av sårene. Nå tar hun en blodprøve mens mannen ligger i senga.

Pasienten ble lam i bena etter en ulykke for mange år siden. I fjor måtte han amputere venstre ben opp til midten av låret. Årsaken var sår som ikke ville gro.

Overtar oppgaver

Janicke Hoff Fraser er en av de første primærhelseteam-sykepleierne. Hun jobber ved Gransdalen legekontor i bydel Alna i Oslo.

Ideen med primærhelseteam er at sykepleieren skal kunne overta oppgaver som fastlegen gjør, og de skal gi en bedre oppfølging av pasienter som ikke får den oppfølgingen de har behov for i dag. Akkurat hvilke oppgaver sykepleierne skal overta, er noe av det som skal klargjøres gjennom pilotprosjektet.

Etter snart et års fartstid i jobben peker hun på oppfølging av kroniske sår som en oppgave sykepleiere i primærhelseteam gjerne kan ta.

Hjemmebesøk

– Jeg har fulgt opp tre–fire pasienter med kroniske sår siden jeg startet for snart et år siden. Det er lettere å gi riktig sårbehandling når det er én person som følger opp og koordinerer.

Pasienter som har behov for hjelp til å stelle sår, får for det meste enten hjelp hjemme, eller de kommer til legekontoret om de er i stand til det.

Noen ganger vokser såret seg «over hodet» på hjemmesykepleien. Det er det som er i ferd med å skje med flere av sårene hos pasienten hun besøker i dag.

Nekrose

Mens den eldre pasienten ligger i senga, steller hjemmesykepleieren såret på ryggen, liggesåret på hofta, det røde og nakne såret i knehasen, såret på leggen, som det har gått nekrose i, og de mange sårene som til sammen dekker store deler av fotbladet og hælen.

Det er mye fibrin i sårene, og både gul og svart nekrose. Sårkantene er tørre, og benet sees i såret på hælen. En stram, søtlig lukt kommer fra flere av sårene.

Hjemmesykepleieren er godt kjent med mannen, og det er Janicke Hoff Fraser også. Begge er bekymret for utviklingen i noen av sårene. Såret på hofta har begynt å bli litt bedre. Men det på ryggen har væsket gjennom bandasjen.

– Hm, er det ikke varmt her? spør hjemmesykepleieren.

Hun og Janicke Hoff Fraser legger hendene på huden. Er det varmere der, rett ved såret? Det kjennes slik ut.

Mannen finner frem termometeret. 34,7. Da er det i alle fall ikke feber.

Ny prosedyre

Fraser skal sende inn bakterieprøvene, men hun har bange anelser. Det er bra han ikke har feber. Crp-en, som har vært høy i flere år, følges nøye. Øker den, eller han får feber, kan det være tegn på blodforgiftning. Da må det handles raskt.

– Bandasjen går ikke helt ut her, men jeg har smurt sink rundt. Hva tror du om det? spør hjemmesykepleieren og peker på en bandasje.

– Det ser bra ut, men det er du som er eksperten her, sier Fraser.

Det er ikke Janicke Hoff Fraser som steller såret, men hun er innom og ser på det hver tredje uke.

Nå er det behov for en ny sårprosedyre, mener hun.

Fastlegen har derfor på forhånd sendt en henvisning til Rikshospitalet. De har fått en avtale der førstkommende mandag.

Spasmer

Pasienten begynner selv å innstille seg på at det går mot amputasjon av denne foten også. Han ser ikke lyst på det. Det har vært en prosess å vende seg til at den andre er borte.

Det er slitsomt med spasmene etter amputasjonen. Han har måttet lære seg en ny måte å finne balansen på etter den forrige amputasjonen.

Mandagens avtale er han ikke helt klar for. Det er kronglete med reiseveien, mener han, og han er ikke sikker på hva som vil komme ut av besøket.

– Vi får i alle fall en ny sårprosedyre, og det er bra, sier Janicke Fraser.

– Jeg synes du skal dra, sier Fraser, og får støtte av hjemmesykepleieren og datteren, som også er innom.

Mannen nøler.

Fordeler tiden

Ettersom primærsykepleier er en ny rolle, må veien bli til mens den gås. En av fordelene hun har i jobben, er at hun kan koordinere de ulike tjenestenivåene.

Hun fordeler tiden mellom å ta imot pasienter på kontoret sitt hos fastlegen og å reise ut på hjemmebesøk.

Kalenderen styrer hun selv, og hun har egne takster for sykepleierkonsultasjoner. Det gjør at hun kan være fleksibel og prioritere tidsbruken der hun ser det er ekstra behov.

I utgangspunktet hadde hun bare avtale om å ta blodprøven og bakterieprøver hos den eldre mannen denne dagen. Men det viser seg med ett at fleksibiliteten skal bli avgjørende for å finne løsningen han trenger.

Løsningsorientert

– Jeg ser ikke poenget med å dra dit, sier mannen.

– Om ikke annet får vi en ny og oppdatert sårprosedyre, sier Janicke Hoff Fraser.

– Det er bare en dag, sier hjemmesykepleieren mens hun jobber rundt foten som henger i en slynge fra taket.

– Det er mye snø og vanskelig å komme seg opp bakken. Ikke kan jeg ta vanlig taxi, sier mannen.

Da tilbyr Fraser:

– Jeg kan bli med!

– Jeg kan komme hit og bli med i taxien. Vi bestiller en rullestoltaxi. Det kommer til å gå helt fint, jeg hjelper deg, sier hun.

Nølingen går over i en slags nikking.

– Vil du dette? Har vi en avtale? spør Janicke Hoff Fraser igjen.

De ser på hverandre. Lenge.

– Ja, vi har det, sier mannen.

De har en avtale. Mandag klokken ett.