Kvinnelige sykepleiere tjener som oftest mindre enn sine partnere

«Jeg er heldig som har en samboer som tjener vesentlig mer enn meg», forteller en av deltakerne i Sykepleiens spørreundersøkelse om lønn.

Hun er ikke alene.

«Jeg er gift og klarer meg økonomisk. Situasjonen ville nok vært annerledes hvis jeg hadde vært eneforsørger», skriver en annen.

«Jeg har god råd fordi jeg er gjeldfri og bor uten barn sammen med en samboer som tjener bedre enn meg», skriver en tredje.

Les også: 

Annenhver sykepleier er misfornøyd med inntekten

40 prosent av sykepleierne har vurdert å skifte yrke på grunn av lønn

Tjener ofte minst

I Sykepleiens spørreundersøkelse oppgir nærmere 6 av 10 gifte eller samboende sykepleiere at de tjener mindre enn sin partner.

Av alle som deltok i undersøkelsen, svarte 75 prosent at de var gift eller samboende. Av disse var det kun 14 prosent som oppga at de tjente «noe mer» eller «vesentlig mer» enn sin partner.

Deltid gir ubalanse

Mange sykepleiere jobber deltid, og i spørreundersøkelsen var det kun 61 prosent som oppga at de jobbet full stilling eller mer. Deltidsarbeid gir naturlig nok lavere inntekt og er en medvirkende årsak til ubalansen mellom sykepleiere og deres partnere.

Blant gifte og samboende sykepleiere i heltidsstilling er det likevel 51 prosent som oppgir at partneren tjener mest, mens 30 prosent svarer de selv har høyest inntekt i forholdet.

Annerledes for menn

Tallene blir derimot snudd noe på hodet dersom vi kun ser på de 215 mannlige sykepleiere som deltok i undersøkelsen.

Blant mennene svarer nemlig 29 prosent av de gifte og samboende at de tjener mindre enn partneren, mens 49 prosent oppgir at de selv tjener mest.

De mannlige sykepleierne jobber også langt sjeldnere deltid enn sine kvinnelige kolleger. Mens 38 prosent av kvinnene oppgir å jobbe mindre enn full stilling, svarer kun 20 prosent av mennene det samme.

– Som forventet

–Tallene er omtrent som ventet, kommenterer sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Ragni Hege Kitterød.

– Kvinner er ofte gift med menn som tjener mer enn dem selv, eventuelt mye mer. Dette er særlig vanlig i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.

Kitterød viser til en SSB-studie hun var med på å gjennomføre i 2016, sammen med Janna Bergsvik og Kenneth Aarskaug Wiik.

Studien analyserte inntektstall for gifte og samboende heteroseksuelle par i Norge for tidsrommet 2005 til 2013.

I 46 prosent av parene hadde mannen klart høyest inntekt, mens kvinnene tjente mest i 6 prosent av tilfellene.

Ifølge SSB-studien har andelen par der han og hun tjener omtrent det samme – det vil si at begge bidrar med minst 40 prosent av parets inntekt – økt fra 44 prosent i 2005 til 48 prosent i 2013.

Kjønnede dimensjoner

– Lønnsforskjellene innad i sykepleieres parforhold er bare et symptom på noe mye mer grunnleggende, sier Linda Marie Rustad, direktør for Kilden kjønnsforskning.no, som er et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning.

– Det er noen kjønnede dimensjoner innen ulike fag, og de kan det være vanskelig å endre på. Det er ganske seiglivede saker vi her snakker om.

Rustad mener tallene fra Sykepleiens undersøkelse indikerer at kvinner sitter på dårlige kort i forhandlingssituasjoner innad i parforholdet.

– Selv om kvinnen i et forhold jobber 100 prosent, så tjener hun ofte mindre enn mannen, påpeker hun.

– Dersom en i familien skal begynne å jobbe deltid, vil det mest sannsynlig være henne. Det er derfor grunn til å tro at deltidsspøkelset er større enn tallene viser.

Trang økonomi uten partner

I undersøkelsen ble sykepleierne også spurt om hvordan de selv opplever sin økonomiske livssituasjon.

Mens 45 prosent av skilte og 34 prosent av enslige sykepleiere oppgir å ha en trang eller svært trang økonomi, er det kun 19 prosent av de gifte og samboende som svarer det samme.

36 prosent av gifte sykepleiere mener det er lett eller svært lett å få «endene til å møtes», mens 18 prosent av enslige sykepleiere svarer det samme.

Gifte sykepleiere oppgir ellers langt hyppigere enn dem uten partner at de ville klart en uforutsett utgift på 10 000 kroner uten å ta opp lån eller motta hjelp fra andre. Mens 70 prosent av de gifte mener de ville klart dette, sier kun 36 prosent av skilte og 39 prosent av enslige sykepleiere det samme.

Jobber mindre

Undersøkelsen viser ellers at sivil status påvirker i hvilken grad sykepleiere jobber heltid eller deltid.

Mens 59 prosent av gifte og samboende sykepleiere oppgir at de jobber minst 100 prosent, er tilsvarende tall blant enslige og skilte 69 prosent.

Denne forskjellen gjelder derimot kun kvinnelige sykepleiere. De mannlige har generelt oftere heltidsstillinger, og rundt 79 prosent oppgir å jobbe minst 100 prosent, uavhengig av sivil status.

Underbetalte kvinneyrker

I løpet av de siste generasjonene har kvinner oftere trukket mot mannsdominerte yrker enn omvendt.

– Kvinnedominerte yrker har jo ofte vært underbetalte, og det er vanskelig å få menn til å velge noe som gir dem dårligere vilkår, sier Linda Marie Rustad fra Kilden kjønnsforskning.no.

Hun viser til hvordan kvinners inntog i mannsbastioner har vært drevet frem av kvinner selv, mens menn sjelden marsjerer i gatene for å bli sykepleiere.

– Mange sier at man må få opp lønna i kvinneyrker som for eksempel sykepleie, fordi det vil tiltrekke flere menn, men det er nok ikke så enkelt heller.

– Den kulturelle oppfattelsen av sykepleie er fremdeles veldig feminisert. Historisk sett ble faget til gjennom en profesjonalisering av oppgaver som tradisjonelt var kvinners domene, og dette gjenspeiles nok i fagets posisjon den dag i dag, sier Rustad.

Forflytninger i arbeidslivet

– Er du optimist eller pessimist på likestillingens vegne, når det gjelder sykepleieyrket?

– Jeg er optimist i den forstand at jeg vet at endring er mulig, selv om det til nå gjerne har vært snakk om at kvinner går inn i mannsdominerte yrker.

Rustad påpeker at det også skjer andre typer forflytninger i arbeidslivet.

– Vi så at da oljesektoren hadde problemer, begynte en del eldre menn å søke seg mot kvinnedominerte yrker.

– Sykepleie er også et fag med stadig mer teknologi, noe som tradisjonelt har tiltrukket seg menn. Det kan derfor bli spennende å se hva den økte digitaliseringen i helsesektoren kan bidra med, sier Rustad.