Likelønn nå! ropte de. Det ble med drømmen

Laila Dåvøy (70), nå pensjonist, var forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fra 1992 til 1998.

– Det var mye om likelønn i de årene. Jeg husker best alle kampanjene vi hadde. Det ble gode historier ut av det, sier hun.

Hun tenker på reklamekampanjene for likelønn.

– Vi fikk priser for dem, også, flere år på rad. Gullblyanten, for beste samfunnsreklame. Den ene hadde bilde av en nydelig kvinne som ammer et barn og en tekst om at kvinner kan melkes. Vi hadde helsides annonser i Dagens Næringsliv først, de kostet mye, og vi fikk reaksjoner, forteller Dåvøy.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Annonsen skapte voldsom debatt, også innad i NSF. Jordmødre og helsesøstre tok kontakt, de lurte på hva vi drev med. Vi sa at «det er ikke dere som er hovedpersonene». Det var særlig arbeidsgivere og politikere vi ville nå.

Hun tror sykepleierne i dag må kjempe den samme kampen: Lik lønn for lik verdi.

– Det var kanskje mye sammenlikninger med ingeniører det gikk i?

– Det var flere yrkesgrupper å sammenlikne med. Vi så på lengden av utdanningen og på kompetansenivået. Og så var det alle de ulike videreutdanningene for sykepleiere som kom på toppen. Vi innførte derfor klinisk stige.

Det vil si et system, administrert av NSF, der videreutdanning ga lønnstillegg.

– Debatt fikk vi i hvert fall, sier Dåvøy, som senere fikk to ministerposter som KrF-politiker.

– Men likere lønn ble det ikke?

– Jo, mener Dåvøy.

– Det skjedde mye på 1990-tallet. Det var fire streiker. I 1998 kom vi til og med tilbake til forhandlingsbordet i Oslo kommune og fikk gjennomslag, erindrer hun.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Jeg følte at vi ble lurt

Lisbeth Normann var forbundsleder fra 2007 til 2011.

– Hvor ble det av den likelønnen du sa du ville ordne?

– Jeg følte at vi ble lurt politisk. Vi ble lovet noe fra dem som synes at likelønn var en god idé, men ideen ble det ikke noe av.

– Hvem var det?

– Ap, men kanskje særlig SV. De gikk langt i å si at det var sykepleiernes og de kvinnedominerte yrkenes sin tur. Vi støttet politikken deres på flere hold, men det ble lite «payback».

Hun legger til:

– Jeg kan også ta selvkritikk på at jeg var uerfaren. Men jeg følte altså at vi ble lovet mye med store ord som ikke ble innfridd. Jeg mistet litt illusjoner. I etterkant har jeg skjønt at politikk er et spill i seg selv.

Les også:Menn tjener mer enn kvinner. Rettferdig?

For Normann var statssekretær (H) for helseminister Bent Høie fra 2013 til 2107. Nå driver hun sitt eget konsulentselskap sammen med legeektemannen Erik Normann.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Ble det mange kampanjer i din tid?

– Ja, det ble jo noen. Jeg har sansen for sånne virkemidler.

Normann påpeker at lønnsutjevning fortsatt er viktig.

– Den største utfordringen fremover er å få rekruttert sykepleiere til kommunehelsetjenesten. Da er lønn et viktig virkemiddel. Det krever prioritering fra partene, og en erkjennelse av at kvalitet for de sykeste og mest hjelpetrengende pasientene i kommunene er avhengig av et tilstrekkelig antall sykepleiere, sier Lisbeth Normann.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Det sureste nederlaget

Unio er NSFs hovedorganisasjon og forhandler ofte på vegne av sykepleierne.

Tidligere Unio-leder Anders Folkestad poengterte stadig at utdanningsgruppene i offentlig sektor, som ofte er kvinnedominerte, hadde for lav lønn.

(Saken fortsetter under bildet.)

Unio var en pådriver for å få opprettet Likelønnskommisjonen. Veldig fornøyd med resultatet var Unio-lederen ikke:

– Likelønnskampen var det sureste nederlaget, sa han til Sykepleien da han gikk av i 2015.

Det var feil å konsentrere debatten rundt en likelønnspott, mente han.

– Det låste tankegangen. Rammene burde vært større. Sjøl med frontfagsmodellen kunne man fått til det, sa Folkestad.

– Flere menn i yrket er ingen garanti

Og hva sier de unge, de som er på vei inn i yrket?

Sebastian Dahl er studentleder i NSF.

– Hvordan forholder studentene seg til likelønn?

– Som ferdige sykepleiere får vi klart en lønn som ikke samsvarer med kompetansen og arbeidsbelastningen, sier Dahl.

– Yrket er jo dominert av kvinner, og det er behov for lønnsøkning. Ufrivillig deltid medvirker til at vi tjener mindre.

Han viser til at studentene markerer «equal pay day» hvert år. Likelønnsdagen er en symbolsk markering som startet i USA i 1996. Den arrangeres på ulike tidspunkt i flere land.

I fjor ble dagen markert av Unio 19. oktober, for å vise at medlemmene fra den datoen og ut året jobber «gratis» sammenliknet med mannsdominerte grupper med like lang utdanning.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Som mann i et kvinnedominert yrke, blir du irritert på kvinnene som trekker lønnen ned?

– Det ønsker jeg ikke å svare på, sier studentlederen.

– Hva skjer hvis det blir flere menn i yrket?

– Mange spekulerer i at det vil bidra til økt lønn, men det er ingen garanti for det. Menn bør bli sykepleiere fordi de har interesse for yrket. Flere menn vil bidra til likestilling på arbeidsplassen. En jevnere kjønnsfordeling vil bedre arbeidsmiljøet, ifølge forskning.

– Hvor høyt er likelønn i de unges bevissthet?

– Den står veldig tydelig, mange støtter det. Den yngre generasjon er frempå. Nå er det flere kvinner som tar høyere utdanning enn menn. Det begynner å jevne seg ut, men det tar sin tid. Vi må fortsette holdningsarbeidet, sier Sebastian Dahl.