Utfordringen med helgevakter bremser arbeidet med å få en heltidskultur på plass

– Kampen for heltid er en viktig kvinne- og likestillingskamp. Kvinner jobber oftere deltid enn menn noe som fører til at kvinner taper pensjonskampen og kan komme i en økonomisk skjev stilling i samlivet. Derfor er kampen for heltid en viktig kvinnekamp, og en av de viktigste sakene for fagbevegelsen, sier forbundsleder Eli Gunhild By i en artikkel på NSFs hjemmesider.

I samme artikkel sier forbundslederen at det er ekstra gledelig å se at Kommune-Norge har skjerpet seg og nå lyser ut langt flere heltidsstillinger enn tidligere.

På NSFs hjemmesider, under punktet «NSF mener» står det også følgende: «Norsk Sykepleierforbund mener at sykepleiere ikke skal måtte jobbe oftere enn hver 3. helg.»

Helgefloka og vaktene

Ros er alltid hyggelig, og det er fint å lese at NSF sin leder er fornøyd med kommunenes innsats for å få flere heltidsstillinger. Rosen fremstår imidlertid litt underlig all den tid kommunenes største utfordring for å få til flere heltidsstillinger er NSF sin vilje til å offentlig akseptere helgeutfordringen og utfordre egne medlemmer på hva som må til for å få flere heltidsstillinger for sykepleiere i turnus.

For å ta helgefloka først – med et sykehjem som eksempel. Sykehjemmet har en bemanningsplan som inneholder 12 dagvakter mandag til fredag, 6 aftenvakter og 2 nattevakter. Lørdag og søndag skal det være 8 dagvakter, 6 aftenvakter og 2 nattevakter. Det gir 100 vakter mandag til fredag og 32 vakter lørdag og søndag.

For enkelhetens skyld sier vi at hver vakt er på 7,5 timer. Totalt antall timer som skal gjennomføres i løpet av et år blir 51 480 (132 vakter x 7,5 timer x 52 uker), eller nær 28 årsverk (51 480 timer/1 846 timer per år). Bemanningsplanen er basert på beboernes behov for hjelp gjennom døgnet og uka. Totalt antall helgetimer i eksemplet er 12 480 (32 vakter x 7,5 timer x 52 uker).

Hvis alle i eksemplet over skal jobbe heltid må altså 28 ansatte dele på 12 480 helgetimer. Det blir 445 helgetimer per ansatt. Til sammenligning vil 7,5 timers vakter hver 3. helg (uten fratrekk av helger som faller i ferien) utgjøre 255 helgetimer per år.

Les også:Sykepleiere mister bonus hvis de er syke én av 17 helger

Og:Fjerner omstridt bonusordning for sykepleiere i Arendal

Det handler om brukernes behov

Det er hverken sannsynlig eller ønskelig at alle skal måtte jobbe heltid. Noen vil ha behov for, og rett til, redusert arbeidstid på grunn av omsorg for små barn eller helsemessige utfordringer. Hvis vi da tenker at halvparten av de ansatte, i eksempelet, skal jobbe heltid, og den andre halvparten i snitt jobber 70 prosent, vil de 28 årsverkene kunne deles på 34 personer (14 på fulltid = 14 årsverk, 20 som jobber 70 prosent gir også 14 årsverk. Totalt 28 årsverk). Når 34 personer skal dele på 12 480 helgetimer, blir det 367 helgetimer per ansatt.

Av erfaring vet jeg at noen vil fnyse av regnestykkene over (gjerne i et innlegg på Facebook) og si at dette handler om grunnbemanning og økonomi. Dette er nok god retorikk når det skal mobiliseres, men argumentet mangler faglig forankring og bidrar lite til å løse heltidsutfordringen.

For å starte med det faglige. Bemanningsplanen er basert på en kartlegging av brukernes behov. Vi må anta at brukerne har behov for 12 dagvakter i ukedagene, og at det holder med 6 på lørdag og søndag. Hvis det er uenighet om brukernes behov blir dekket med denne bemanningen, så må det selvfølgelig være en legitim og levende faglig diskusjon. Men da må den handle om brukernes behov og ikke om helgefloka og heltid.

Må forstå og akseptere utfordringen

Det andre er at det monner så lite når vi vil få til mere heltid. La oss si at vi i eksemplet over øker grunnbemanningen i uka med 2 dagvakter (altså 14 i stedet for 12) og helgebemanningen med 1 dagvakt (fra 8 til 9). Ny grunnbemanning vil være litt over 30 årsverk. Nytt antall helgetimer vil være 13 260. Hvis vi som i eksemplet over tenker at halvparten skal jobbe heltid (15 årsverk, 15 ansatte) og resten skal jobbe i snitt 70 prosent (litt over 15 årsverk, 22 ansatte) så må 37 ansatte dele på 13 260 helgetimer. Det blir 358 helgetimer per ansatt. Altså gir en økning i grunnbemanningen med noe over 2 årsverk en reduksjon i antall helgetimer per ansatt med kun 9 timer.

Helgeutfordringen kommer ingen utenom som vil ha mere heltid. NSF er klare som krystall i kravet om heltidsstillinger. Dessverre er foreningen tilsvarende uklar når det kommer til å akseptere konsekvensene av valget. Om denne uklarheten og dobbeltkommunikasjonen handler om frykt for å provosere egne medlemmer eller om noe annet, er ikke lett å forstå.

Undertegnede tror på åpenhet og samarbeid. Et godt steg videre i arbeidet for å få mere heltid ville være om NSF sentralt gjorde mer for å få egne tillitsvalgte og medlemmer til å forstå, og ikke minst akseptere, at vi har en helgeutfordring som bremser arbeidet med å få en heltidskultur på plass.

Da kunne vi virkelig startet med gode samtaler om hvordan vi løser helgefloka, i stedet for å diskutere om vi faktisk har en helgefloke.