Kan etikkarbeid forebygge sykefravær?

Det haster med å finne løsninger som kan sikre sykehjem og hjemmetjenester stabil og kompetent bemanning i framtida. Ifølge NSF er sykepleiermangelen allerede et faktum, og sektoren har et vedvarende høyt sykefravær. Flere hender, høyere lønn og større stillinger er åpenbare virkemidler, men kreves det mer? Hva skal til for at sykepleiere og helsefagarbeidere skal kunne oppleve gode arbeidsdager og få motivasjon til å fortsette? Eller som Lill S. Larsen uttrykker det artikkel i Sykepleien nylig: for at de skal kunne «blomstre»?

Etikk under press

Dette er spørsmål vi ønsker å undersøke i et planlagt forskningsprosjekt. Vår hypotese er at etikkarbeid bidrar til et helsefremmende arbeidsmiljø som øker de ansattes evne til å stå i omsorgsstillinger og å utøve gode tjenester.

Etikken er tidløs i omsorgsarbeidet – den er selve grunnlaget for helsearbeiderens kunnskap, ferdigheter og utøvelse. Ja, den kan bli oppfattet som så selvfølgelig at man tenker at den «ligger i ryggmargen», som en avdelingsleder ved et sykehjem uttrykte det i et intervju. Samtidig ser vi at helse- og omsorgstjenesten stadig gjennomgår endringer som legger press på etikken og noen ganger gjør den usynlig. Spørsmålet er hvordan kravene til effektivitet og kontroll virker inn på de menneskelige ressursene , det kliniske blikket og de etiske idealene. I intervjuer forteller helsearbeidere om vanskelige prioriteringer, om utfordringer med brukermedvirkning, om bruk av tvang, om å møte krav fra pårørende og fra annet helsepersonell, om vanskeligheter med å trøste og om følelsen av å svikte. De kjenner på mye dårlig samvittighet.

Mye samvittighetsstress

I et forskningsprosjekt i Trøndelag i 2018 fant vi svært høye nivåer av samvittighetsstress hos ansatte i sykehjem og hjemmetjenester. Det som gav mest stress, var å ikke greie å gi den pleien de mente pasienten behøvde. De opplevde også arbeidet som så krevende at det i stor grad gikk utover evnen til å være der for egen familie. Den totale belastningen kan bli stor.

Det finnes god dokumentasjon på at samvittighetsstress og moralsk uro er knyttet til utvikling av utbrenthet hos sykepleiere. Det finnes også forskning som viser at helsearbeidere som ofte opplever mentalt stress og ubalanse mellom egne følelser og de følelsene de må vise utad, har økt risiko for legemeldt sykefravær. Samtidig viser studier at det å få muligheter til å bearbeide og reflektere over etiske problemstillinger i arbeidet kan styrke helsearbeideres moralske integritet og evne til å strekke til.

Etisk kompetanseheving gir resultater

Hva som påvirker ansattes nærvær og arbeidshelse, er et komplekst felt. Vi vet imidlertid at idealene knyttet til godt arbeid er forbundet med at arbeidet er faglig stimulerende, meningsfylt og i tråd med personlige verdier. I en offentlig utredning fra 2010 påpekes det at kompetanse, mestring og mulighet for fagutvikling har en direkte sammenheng med den enkeltes arbeidsevne og nærvær på arbeidsplassen. I utredningen framheves etisk kompetanseheving som særlig betydningsfullt for helsearbeidere. En masteroppgave fra 2011 viser nettopp at den nasjonale satsingen på etisk kompetanse, som startet i 2007, kan ha hatt positive utslag for tre kommuner som var med i undersøkelsen. Sykefraværet ble i disse kommunene redusert med 7 prosent i perioden 2007–2009.

Ledelse er en nøkkel om man skal lykkes med å sette i verk systematisk etikkarbeid. Da vi intervjuet avdelingsledere i 2018, var de tydelige på viktigheten av etikkarbeid, men de opplevde samtidig at slikt arbeid ikke alltid er så lett å få til. Det er utfordrende å konkretisere etikken i daglig praksis, og de strever med å sette av tid til det. Mange av lederne hadde imidlertid inntrykk av at de ansatte selv fant tid til etisk refleksjon i rapportene mellom vaktskifter. De ansatte mente derimot at de trengte mer tid til å reflektere sammen, og at rapportsituasjonene ikke dekket behovet. Tid satt av til rapportering er dessuten noe det blir skåret ned på i mange kommuner.

Et viktig bidrag

Å arbeide med etikk krever tid, ressurser og forutsigbarhet. I vårt forskningsprosjekt skal innsatsen rettes mot systematikk og ledelse av etikkarbeid, men også mot hvordan man metodisk kan arbeide med etikk for å ivareta behovet for effektivitet i tillegg til den faglige utviklingen. Dette innebærer blant annet bruk av teknologi.

Gode tjenester krever høy moralsk bevissthet hos de ansatte og derfor også et miljø som både ivaretar og stimulerer denne kompetansen. Om våre hypoteser stemmer, kan resultatene bli et viktig bidrag til kommunenes arbeid med å beholde, foredle og tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft, og det med tiltak som ikke er kostbare.