Akuttmottaket: – Sykepleierne får stadig meldinger om behov for ekstravakter

Helse Bergen har fått 1,5 millioner kroner i bo t etter at Daniel Nicolai Guldberg (43) døde på akuttmottaket. Dødsfallet skjedde 15. oktober 2018.

Dette ble kalt en varslet katastrofe av tillitsvalgte, som hadde meldt avvik om for lite bemanning i lengre tid.

– Hva syns du om foretaksboten, som Helse Bergen har fått?

– Det viser at ansvaret blir plassert, og det er bra, sier sykepleier og verneombud Hans Fredrik Iversen.

– Men hva slags budsjett det blir tatt fra, vet jeg ikke. Poenget er at det må tas fra en plass, og vil slik ramme investeringer eller drift. Det er ikke utenkelig at det til slutt går ut over pasientbehandlingen, sier Iversen.

Han legger til:

– Man kan spørre om en foretaksbot er en hensiktsmessig måte å straffe på. Til sjuende og sist vil det ta penger fra et slunkent budsjett.

Varslet 114 ganger

I sin begrunnelse for foretaksboten sier statsadvokaten blant annet at de som jobber på akuttmottaket, ikke kunne gi den forsvarlige og lovbestemte helsehjelpen de skal.

Hans Fredrik Iversen har selv ført nøye statistikk over avviksmeldinger på akuttmottaket. I 2018 hadde det blitt varslet 114 ganger om underbemanning før oktober, da Daniel Nicolai Guldberg døde, alene og uventet.

– Hvordan går det på akuttmottaket nå?

– Jeg er glad for bemanningsøkningen vi fikk i ettertid.

Det vil si at minstebemanningen ble økt med to sykepleiere per vakt.

– Fører til slitasje på de ansatte

– Det er veldig bra, men bufferen er liten. Vi er sårbare for sykemeldinger og annet fravær. Sykepleierne får stadig meldinger om at det er behov for ekstravakter. Det er belastende og fører til slitasje på de ansatte, sier verneombud Iversen.

– Også for den lokale ledelsen er det stadige behovet for ekstravakter belastende Lederne må bruke uforholdsmessig mye tid på dette, og det påvirker annet arbeid som de skulle ha gjort. Dessuten må de ta ekstravakter selv.

Iversen påpeker at ikke alle stillinger er besatt, og at det blir ansatt sykepleiere jevnlig.

 – Dette vil forhåpentligvis bedre forholdene.

Han viser for øvrig til at store deler av kostnadene for bemanningsøkningen kommer på klinikkens eget budsjett.

– Det betyr at vi får det som vi vil, men må betale for mye selv, sier Iversen.

– Riktig avgjørelse at foretaket får en sanksjon

En som har vært sterkt  involvert i oppfølgingen på akuttmottaket, er Karen Anne Stordalen, foretakstillitvalgt i Helse Bergen.

– Jeg registrerer at direktøren har godtatt boten og kommer til å betale den, sier hun.

– Det er jeg glad for. Jeg syns det er en riktig avgjørelse at foretaket får en sanksjon, men om en bot er det som hjelper oss, er jeg ikke så sikker på. Men det har en signaleffekt og viser at saken blir tatt på alvor, sier den foretakstillitsvalgte.

Samboeren: – Bra at de ansvarlige får en reaksjon

Merethe Nilsen, som var Guldbergs samboer, sier til NRK at hun er tilfreds med statsadvokatens avgjørelse om foretaksbot.

– Jeg synes det er bra at de som var ansvarlige for at dette skjedde, får en reaksjon, i alle fall når det var så mange avviksmeldinger på bemanningen i forkant. Legene sa jo at dette var en varslet katastrofe, og det er tross alt et menneskeliv som har gått tapt, sier hun til NRK.

Til Sykepleien har hun fortalt at hun fort bestemte seg for å være åpen, både med navn og bilde.

– Det var så viktig at saken kom frem. Vi kan ikke ha det sånn. Det er for sent for Daniel, men kanskje kan det hindre at det skjer med andre, sa Merethe Nilsen i intervjuet.