Færre dør av kreft og hjerte- og karsykdom

At stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdommer, tyder på en gunstig effekt av endringer i livsstil, forebygging og behandling.

Det skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider. 4. desember publiserte Dødsårsaksregistere t ferske tall for 2018.

De fleste dør på sykehjem

40 768 personer døde i Norge i 2018.

• 11 859 døde på sykehus
• 20 711 døde på annen institusjon, hovedsakelig sykehjem
• 5223 døde hjemme

Røyker mindre – forventes å leve lenger

– Mindre røyking vil ha betydning for forekomsten av røykerelaterte sykdommer og dødsfall i mange år framover, sier Anne Kjersti Daltveit i Folkehelseinstituttet på nettsiden.

Siden færre dør av kreft, og særlig av hjerte- og karsykdommer, øker forventet levealder. Det gjelder både kvinner og menn.

Den betydelige nedgangen for de to største dødsårsakene, og særlig hjerte- og karsykdommene, bidrar til at forventet levealder i Norge fortsetter å øke.

Forventet levealder økte slik fra 2017 til 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå:

• Fra 84,3 år til 84,5 år for kvinner
• Fra 80,9 år til 81,0 år for menn

Flest dør av kreft

I 2017 skjedde en endring i dødsårsak: For første gang var det flere som døde av kreft enn av hjerte- og karsykdommer.

Slik var det også i 2018:

• 10 902 døde av kreft (5752 menn og 5150 kvinner)
• 10 078 døde av hjerte- og karsykdommer

Mindre lungekreft blant menn

Nedgangen i kreftdødsfall per 100 000 innbyggere er større blant menn enn blant kvinner. Lungekreft forklarer mye av forskjellen, viser 2018-tallene.

Blant menn er det en stor nedgang i dødsfall på grunn av sykdommene lungekreft, prostatakreft og tarmkreft. 

Blant kvinner er det en moderat nedgang i dødsfall grunnet brystkreft og tarmkreft.

Lungekreft er nå den kreftformen som tar flest liv blant kvinner. Kvinner har ikke hatt nedgang i lungekreft, slik menn har hatt.

Nedgang i hjerteinfarkt og hjerneslag

3660 personer døde som følge av hjerteinfarkt og hjerneslag i 2018.

• Dødeligheten av hjerteinfarkt er nær halvert på ti år.
• Hjerneslagdødeligheten er redusert med 41 prosent.

Folkehelseinstituttet kaller denne nedgangen dramatisk.

Flere dør med demens

Dødsfall med demens som underliggende dødsårsak har steget de siste ti årene. I 2018 var dødeligheten på 87 per 100 000 innbyggere.

Økningen kan skyldes økt levealder i befolkningen. Det kan også være knyttet til økt kunnskap, som kan ha påvirket diagnostisering og rapportering, ifølge Folkehelseinstituttet.

Kols, selvmord og overdoser

I 2018 døde 4482 personer av luftveissykdommer.

Omkring halvparten av disse dødsfallene skyldtes kroniske sykdommer i nedre luftveier, hovedsakelig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols).

674 begikk selvmord. Det har vært en liten økning blant menn i aldersgruppen fra 30 til 60 år, ifølge forsker Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet.

Flere tall for 2018:

• 1999 døde i ulykker.
• 286 dødsfall i 2018 var narkotikautløst, såkalte overdosedødsfall. Det var 39 flere enn året før.