Sexologer kan ha makt over barns identitetsutvikling

I nåtiden spres det stadig påstander om at det finnes flere kjønn, og at det går an å bytte kjønn. I denne sammenheng presenteres ofte foreldre som den største trusselen mot sine barns identitetsutvikling. Innlegget i Sykepleien skrevet av Stine Holm Sætevik er intet unntak.

Påstandene som Sætevik fremmer, har ikke støtte i vitenskap. Gutter som hermer etter mammaene sine og kler seg i kjole, er ikke mer kreative eller mer unike enn andre barn. De skal heller ikke transes. De er under utvikling, de vokser og forandrer seg, og de tilpasser seg.

Den nøkterne biologiske sannheten er at kjønnsbytte er en umulighet, og at foreldre til tross for dette faktum, og basert på en populistisk kjønnstrend, oppmuntres til å gjennomføre aggressive medisinske prosedyrer på barna sine.

Kjønnsdysfori henger sammen med alvorlige psykiske utfordringer

Et hovedargument for å presse foreldre er en påstand om forhøyet selvmordsfare blant barn og unge som «transer». Selvmordsargumentet bygger på en svensk studie og gjentas hyppig i mediene. Dette argumentet har blitt tilbakevist og nylig avslørt av Uppdrag granskning som et påfunn fra transbevegelsen som mediene og politikere har adoptert.

Professor i psykiatri og suicidologi ved Karolinska institutet Danuta Wasserman og den svenske Folkhälsomyndigheten uttaler til SVT at resultater av studien skal tolkes med forsiktighet, «då det är en självrekryterande tvärsnittsstudie».

Sætevik er alt annet enn forsiktig i sine påstander om selvmordsfare i sin artikkel. Hun snur også opp ned på våre fremste eksperters uttalelse om at kjønnsdysfori henger sammen med psykiske utfordringer av alvorlig grad. Hun hevder at fordi kjønnsinkongruens har blitt flyttet ut av kapittel for psykisk helse i ICD11, nulles de primære psykiatriske lidelsene ut. Det er en grov forenkling.

Vi har siden 2014 sett en eksplosiv økning i hele den vestlige verden av barn, unge og unge voksne som definerer seg ut av sitt biologiske kjønn. Gjennom sosiale medier lærer de at det eneste som lindrer ubehaget med egen kroppsfølelse, er å forandre på kroppen. For eksempel betyr dette for biologiske jenter å få mørk stemme, skjeggvekst og flatt bryst.

Det gjøres ved hjelp av aggressiv, livslang og eksperimentell medisinsk behandling. 70 % av disse unge menneskene har alvorlige psykiatriske utfordringer forut for utbruddet av kjønnsdysfori. Det er naivt av Sætevik å tro at psykiatriske problemer forsvinner av seg selv bare fordi noen har flyttet på et kapittel i ICD11.

Kjønn er udiskutabelt

Å transe barn har fått stor popularitet. Det har blitt tilgjengeliggjort og normalisert. Spesielt én yrkesgruppe har vært pådriver for dette, og det er helsepersonell med ett påbyggingsår innen sexologi. Helsesykepleierstudenten her er intet unntak, og hun fremhever litteratur av transmentorene og kjendissexologene Esben Esther Pirelli Benestad og Elsa Almås for å underbygge sine formaninger til både foreldre, pedagoger og andre i barns nærmeste omgivelser.

Helsesykepleierstudenten fronter en altfor utbredt gruppetenkning rundt identitetspolitikk og ideologisk syn på seksualitetsmangfold, som får alvorlige konsekvenser for barns friske og naturlige utvikling. Fra et biologisk standpunkt vil en gutt som liker kjoler og langt hår, alltid være en gutt og ei jente som liker kort hår og biler, alltid være ei jente. Kjønn er udiskutabelt.

Du kan definere deg som en transmann eller en transkvinne eller noe derimellom på skalaen, men det endrer ikke det faktum at hver eneste celle i menneskekroppen, DNA-et i cellen, forblir kodet til det biologiske kjønn.

Usedvanlige biologiske avvik som intersex-tilstander skal heller ikke brukes som en unnskyldning for å «transe» noen. Ingen kreative kutt med skalpell, injeksjoner med steroider eller ønsketenkning kan forandre på biologiske kjønn.

Barn skal ikke settes på «transtoget»

Alle barn i skolen skal møtes på en god måte, og vi som samfunn har ansvar for at barn føler seg trygt forankret i sin egen kropp og biologi, uansett hvordan de måtte velge å leke eller kle seg. Setter vi barn som bryter med samfunnets forventninger til kjønn, på «transtoget», er det både uforsvarlig og uetisk.

Vi ser allerede alvorlige konsekvensene av kjønnsideologiens spredning gjennom detransisjonerte som står frem med sine gripende historier. Her er det store mørketall.

Helsesykepleiere og andre som jobber med barn og unge, skal vokte seg for å adoptere nyspråk og kjønnsideologi med mer til felles med fundamentalistiske og kjønnsdiskriminerende trossamfunn enn med fakta og vitenskap.

Sæteviks uttalelse «Barn som uttrykker seg kjønnskreativt (barn som transer), kler eller oppfører seg ikke i samsvar med det kjønnet de hadde ved fødselen» er både begrensende og dypt kjønnsdiskriminerende. Uttalelsen reflekterer at gutter og jenter skal kle seg og oppføre seg i samsvar med fødselskjønnet, hvis ikke skal de transes.

Få oss ikke til å tro at bruk av riktig adjektiv sammen med ordet kjønn fikser alt. Det likner mer på en sexologisk og seksualisert tankegang forkledd som positiv kreativitet.