– Får de eldste god nok behandling?

Norske sykehjem har de siste ukene rustet seg mot koronavirus. Noen steder, spesielt i Oslo, rakk de knapt å gjøre endringer før viruset var innenfor dørene.

Andre steder har de hatt god tid til å forberede seg, omstrukturere personalgrupper, kjøpe inn utstyr, lære opp personalet i smittevern, forbedre rutiner og struktur og, noen steder, bygge om avdelingene. Og de aller fleste steder har det vært tvingende nødvendig å gjøre disse endringene.

Gamle rammes hardest

Flere over 80 år vil utvikle alvorlig sykdom og død av koronavirus enn yngre. På sykehjem bor de mest sårbare gamle – de som har lite motstandskraft og ofte har mange sykdommer samtidig. Mer enn 80 prosent av dem har demens. En fersk studie fra USA viser at koronavirus kan spre seg svært raskt i et sykehjem og at dødeligheten blant sykehjemsbeboere er langt høyere enn blant eldre i samfunnet ellers.

Personalet på sykehjemmene rundt omkring i det ganske land gjør en formidabel innsats innenfor de rammene de har. De norske helsemyndighetene anbefaler at pasienter som bor på sykehjem, og som blir syke av koronavirus, ikke innlegges i sykehus «med mindre det finnes særlig tungtveiende grunner for at innleggelse i sykehus åpenbart vil forlenge livet vesentlig og gi økt livskvalitet».

Er behandlingen på sykehjem god nok?

Det er altså et mål at eldre og skrøpelige pasienter skal gis behandling, omsorg og pleie for koronasykdom på sykehjemmet. Et utfordrende symptom på koronavirus er at rammede pasienter sliter med å få puste. På Akershus universitetssykehus, som har hatt mange koronapasienter, har de til og med laget egne retningslinjer for behandling av dette. Men hvordan vet vi at de gamle pasientene på sykehjem får god nok behandling der? 

Sykehjemmene har langt færre ressurser – både når det gjelder utstyr og kompetanse og til å håndtere denne krevende situasjonen – enn det sykehusene har. Mange sykehjem har tidligere knapt nok tilbudt oksygenbehandling selv om helsemyndighetene nå forventer at de skal det. Så lenge utstyr og kompetanse på mange sykehjem ikke er bedre enn det er, må vurderingen av om en person skal legges inn på sykehus være individuell.

Mangel på nødvendig utstyr

Jeg hadde min først jobb som pleiemedhjelper på sykehjem for over 30 år siden. Nylig har jeg vært tilbake på sykehjem i jobb som sykepleier hver tredje helg. Sykehjemmet er beboernes hjem de siste måneder og år av deres liv. Men det har skjedd en enorm utvikling av pasientgruppen. Beboerne på norske sykehjem er langt sykere og mer sårbare enn de var for 30 år siden. Men det kan virke som om kommunene ikke har tatt dette inn over seg.

Når det hele er over, når virussituasjonen har roet seg og vi kan begynne å leve vanlig igjen, må vi snakke om hvilken kompetanse og hva slags utstyr som bør være på alle sykehjem. For ikke så lenge siden løp jeg sykehjemmet rundt for å finne ett av de to stetoskopene som fantes på huset med tre avdelinger slik at legevaktlegen kunne få lyttet på pasienten i en krisesituasjon. I dag, i opprustingen mot koronavirus, har dette sykehjemmet fått nødvendig utstyr på alle pasientrom.

Etter koronaen må vi ta debatten

Hva skal et sykehjem være i fremtiden? Jeg har lenge lurt på hvorfor det er i orden at så mange som jobber på sykehjem er ufaglærte assistenter som ikke får ordentlig opplæring, hvorfor det ikke satses mer på å gi helsefagarbeidere og sykepleiere den videreutdanning og spesialkompetanse som åpenbart trengs og som finnes og hvorfor legetjenesten på sykehjemmet ofte er begrenset til et minimum?

Er det fordi disse pasientene ikke roper så høyt, eller er det kanskje fordi de er gamle? Når koronavirussituasjonen har lagt seg er det på tide å spørre seg: Hva slags behandling, omsorg og pleie ønsker vi å tilby gamle sykehjemsbeboere i Norge?

Innlegget ble først publisert i Vårt land.