Lønnsoppgjøret: – Når prinsippene blir viktigere enn fornuften
– Ser ikke NHO at verden og rammebetingelsene har endret seg de siste månedene, spør NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.
I Aftenposten ser NHO seg nødt til å poengtere at sykepleierne ikke skal få noe ekstra. Argumentasjonen viser til frontfagsmodellen, og «Lier-Hansen frykter hva som kan skje dersom vi endrer for mye». Kjære vene! Hvis ikke NHO ser at verden og rammebetingelsene har endret seg de siste månedene – ja da er det virkelig grunn til frykt i norsk næringsliv.
Sjelden har sammenhengen mellom BNP (brutte nasjonalprodukt) og kapasitet i helsesektoren vært klarere. Ingen ønsker pandemier, men akkurat nå er det realiteten vi forholder oss til. Gjennom flere år har eksperter, blant annet Verdens helseorganisasjon, varslet om at nettopp pandemi utgjør den største risikoen for befolkningens helse og landets økonomi med potensielt langvarige konsekvenser.
Nedstengningen vi har måttet gjennomføre, henger sammen med helsetjenestens kapasitet, som er redusert på grunn av mangel på livsnødvendig sykepleierkompetanse. Derfor øker nå etterspørselen etter sykepleiere. Samtidig er tilbudet av sykepleiere lite – og synkende. Det er kritisk mangel på sykepleiere, og ordførere fra alle kommuner beskriver sykepleiere som den yrkesgruppen det er mest krevende å rekruttere.
Lønn må bli en del av løsningen
Det eneste ansvarlige på vegne av befolkningen er å sikre et større «tilbud» av sykepleiere. Ingen kan tvinges til å jobbe som sykepleier. Ingen kan tvinges til å gå inn i arbeidssituasjoner med økt risiko. Skal sykepleierne være garantister for å holde samfunnet noenlunde åpent, må også rammene være slik at noen tar dette ansvaret. Det eneste alternativet er å gjøre det mer fristende eller i det minste levelig å være sykepleier. Et betydelig middel er åpenbart lønn, og før eller siden blir lønn også en del av løsningen.
Det eneste ansvarlige på vegne av befolkningen er å sikre et større ‘tilbud’ av sykepleiere.
Spørsmålet er ikke om, men når sykepleierne blir økonomisk godtgjort og hva som er den samfunnsøkonomiske beste løsningen. Er det lønn nå som situasjonen foreløpig er under noenlunde kontroll, eller er det senere når krisen slår enda hardere, etterspørselen etter sykepleiernes kompetanse er enda høyere og tilbudet enda mindre?
Her er man altså i en situasjon hvor det ligger en potensiell vinn-vinn-situasjon, hvor arbeidsgiversiden profitterer på å gi sykepleierne høyere lønn. NHO varsler likevel nei (Aftenposten, bak betalingsmur) på prinsipielt grunnlag, selv før tariffoppgjøret er startet. Det er ingen fornuftig grunn til at ikke Norge skal ha verdens beste helse- og velferdstjenester. Den mest kritiske faktoren er tilstrekkelig antall sykepleiere på jobb.
Velger NHO å overse dette?
Er NHO redde for andre og større yrkesgrupper? Er de så presset at de til og med ser seg tjent med å lekke til pressen at de har vurdert lønnslov (Aftenposten, bak betalingsmur). Lier-Hansen ber om at det må bli færre i offentlig sektor (Aftenposten, bak betalingsmur), som viktigste bidrag i koronadugnaden. Vi har hørt myten om at privat næringsliv er innovativt, men her er det ingen i NHO som tenker nytt eller orker belastningen ved å møte en ukjent og endret virkelighet med nye løsninger.
Legger arbeidsgiverne til grunn at sykepleiere stiller opp uansett? Jeg har hørt gjentatte ganger i det siste at en streik i en nasjonal krise vil føre til tidenes skrape i omdømmelakken. Lier-Hansen sier at streik ikke vil bli forstått.
Jeg maner ikke til streik og er heller ikke veldig bekymret for den omdømmeknekken. Jeg har tiltro til at befolkningen skjønner at dette ikke handler om at sykepleierne ønsker å utnytte situasjonen til egen vinning eller profitt. Vi er 120 000 sykepleiere som er en del av befolkningen, med partnere som er permittert eller som eier en bedrift som de sliter med å bevare. Partnere som like fullt ser ansvaret og risikoen som sykepleierne tar og nødvendigheten av å ha nok sykepleiere på jobb – både for befolkningens helse og for samfunnets økonomi.
Jeg har tiltro til at de aller fleste skjønner at sykepleieren går inn i dette med de beste intensjoner og forsøker å vise ansvarlighet og konstruktivitet. Jeg har tiltro til at befolkningen forstår og ikke minst misliker at situasjonen vi har havnet i skyldes en systemsvikt og årevis med manglende prioritering av nøkkelpersonell i helsesektoren.
I et tidligere intervju har jeg svart at den jeg helst vil bli sittende fast i heisen med, er Almlid eller Lier-Hansen fra NHO. Nå er det på tide å finne den heisen. NSF ønsker å være en konstruktiv part. Da må vi forvente konstruktivitet tilbake fra arbeidsgivere, og ikke tanketomt sludder.
Relatert
Norsk Industri-general avviser sykepleiernes lønnskrav
Sykepleierne, som har stått i front under pandemien, har krevd et ekstra lønn
Lønnsoppgjøret: – Kan vi snakke om balanse snart?
Det handler strengt tatt ikke om sykepleierne i det hele tatt, men om gjensid
Mest lest
0 Kommentarer