Om lønnsoppgjøret i KS: – Uansett er det småpenger

Forhandlingslederne i Unio ble enige med motparten KS i lønnsoppgjøret noen timer på overtid. Det vil si tidlig morgen 16. september.

Les mer:Enighet i KS: Mellom 1400 og 1900 kroner i lønnstillegg

– Dere ble enige, men du er ikke fornøyd?

– Nei, det er jo så lite penger at det blir nesten litt latterlig, sier Silje Naustvik, nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Hun er nestleder i forhandlingsutvalget i Unio kommune.

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, mens Unio er NSFs hovedorganisasjon.

Se hva partene ble enige om nederst i saken.

– Medlemmene har rettmessige forventninger om økt lønn

– Vi er veldig langt unna for å kunne løse de utfordringene kommunesektoren har knyttet til å beholde og rekruttere sykepleiere. Egentlig alt personell med høy utdanning, sier Silje Naustvik til Sykepleien.

Hun er på kontoret i Oslo sentrum, etter å ha fått noen få timer på øyet.

– Koronakrisen har skapt forventninger om mer lønn hos sykepleierne – men også motsatt, på grunn av landets økonomi?

– Våre medlemmer har rettmessige forventninger om økt lønn, for nå har folk sett hvor viktig vår jobb er. Så er dette det de får. Men det handler også om realitetene i norsk økonomi, sier NSF-nestlederen.

– Det er småpenger

Naustvik viser til frontfagsrammen på 1, 7 prosent.

Det var resultatet for lønnsoppgjøret i privat sektor, som er retningsgivende for oppgjørene i offentlig sektor.

– I KS er det veldig lite, fordi vi har brukt noe fra før. Pengene som ble avtalt i fjorårets lønnsoppgjør, har virkning for dette oppgjøret. 1,7 prosent i KS blir derfor mellom 1400 og 1900 kroner i lønnstillegg til hver arbeidstaker med høyere utdanning.

Hun legger til:

– Uansett er det småpenger, sier Naustvik.

– Vi vurderte alternativet som like dårlig

– Hvordan tror du sykepleierne reagerer på forhandlingsresultatet?

– Jeg tror de sier: «Hvorfor godtok dere det?»

– Ja, hvorfor?

– Fordi vi vurderte alternativet som like dårlig. Det er et utrolig vanskelig år å gå i konflikt på. Jeg tror ikke vi ville fått mer ut av det. Og da spørs det om det ville vært riktig å utsette medlemmer og samfunnet for en eventuell streik.

– Men i Oslo ble det brudd?

– Det er de skuffet over, vet jeg. De hadde forhåpninger om å bli enige.

– Er det noe som er bra med resultatet i lønnsoppgjøret?

– Det må være at vi opprettholder kjøpekraften.

– Viktig å rette misnøyen rett vei

– Det er ikke utenkelig at medlemmene retter misnøyen også mot NSF?

– Nei, det er ikke unaturlig. Men vi er på lag med sykepleierne, og nå er det viktig at vi retter misnøyen rett vei. Mot arbeidsgiver og myndighetene, sier NSF-nestlederen.

– Hva vil du si til medlemmene nå?

– Vi er heller ikke fornøyde. Jeg forstår godt at medlemmene ikke er det. Nå må vi lage en plan for hvordan vi skal sørge for at sykepleierne blir i offentlig sektor.

Vil utfordre regjeringen

– Vi må rett og slett utfordre regjeringen for å løse bemanningskrisen på lang sikt.

– Med de økonomiske rammebetingelsene som Stortinget har lagt, er det ikke mulig å løse utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Dette handler om hvordan vi skal opprettholde kvaliteten i tjenesten, og sånn sett også om velferdsstaten.

Kommunene må få tilført de midlene som skal til for å styrke sektoren, mener Silje Naustvik:

– Den kommunale fattigdommen har vi snakket om lenge. Ja, alle er enige om hva som er utfordringene, men hva gjør vi med det? Det blir så mye ord. Det har jeg kjent på i mange år, og jeg vet at medlemmene også er lei av ord, sier NSF-nestlederen.

Dette er partene enige om:

• Kommunesektoren har samlet sett fått en ramme på 1,7 prosent.
• Alle får et sentralt tillegg fra 1. september 2020 på mellom 1400 og 1900 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av sin inntekt. Ny garantilønn justeres tilsvarende.
• Alle ledere i kapittel 4 får et generelt prosentvis tillegg på 0,3 prosent av egen grunnlønn per 31. august i år. Tillegget får virkning fra 1. september 2020.
• Det er ikke avsatt midler til lokale forhandlinger i år.
• Det nedsettes et partssammensatt utvalg om kompetanse. Dette utvalget skal se på ulike temaer knyttet til kompetanse, læring, utvikling og omstilling.
• Det nedsettes et partssammensatt utvalg om heltidskultur. Utvalget skal særskilt arbeide med ulike avklaringer vedrørende langvakter og fleksiressurs.