Florence Nightingale: – Jeg beundrer innsatsen, men ville ikke pleiet nær kontakt

Men ville hun tatt navnet hennes?

– Tanken har ikke slått meg engang, sier Jorunn Mathisen og ler.

– Jeg synes navnet er vakkert, akkurat som byen, men jeg har ikke sansen for å gi barn navn etter noen foreldrene beundrer.

Mathisens katter, derimot, får alltid flotte heltenavn fra historien. 

Hjemme har hun både Sokrates og Aurelius.

Et langt forhold

Mathisen er sykepleiehistoriker. Hun har skrevet om Nightingale i lærebøker og undervist om henne i 25 år.

I begynnelsen av 2020 var hun på konferansen Florence 2000 i Firenze, byen der grunnleggeren av den moderne sykepleien ble født for 200 år siden, i 1820. 

 – Det var planlagt mange flere konferanser, i ulike land, forteller Mathisen.

– Men ironisk nok måtte de avlyses av hensyn til en av Florence sine hjertesaker: Å forhindre at smittsomme sykdommer brer seg i samfunnet.

Ga sykepleie et ansikt

Florence var yngst av to søstre. Begge ble født på foreldrenes utvidede bryllupsreise, og begge fikk navn etter byen de ble født i. Florence etter Firenze, som på engelsk kalles Florence. Søsteren Frances Parthenope etter den greske bosettingen Parthenope, som en gang lå der Napoli ligger i dag.

Da reisen var over, bosatte familien på fire seg i England, der døtrene vokste opp.

16 år gammel skal det ha stått klart for Florence Nightingale at hun ville vie seg til å pleie syke.

Rent etymologisk kommer Florence fra latin og betyr blomstrende. Men etter at William Edvard og Frances Nightingale ga navnet til sin yngste datter, forbindes det med sykepleie.

Jorunn Mathisen sier Florence Nightingale er den som, fremfor noen, har gitt sykepleie et ansikt.

– Eller enda sterkere sagt, sier hun: Blitt et ikon for sykepleie.

Hadde mange sider

Selv har historikeren et ambivalent forhold til den historiske skikkelsen. 

 – Jeg beundrer henne for innsatsen hun gjorde for sykepleien og samfunnet ellers i tiden hun levde, sier hun.

– Men som person tror jeg ikke jeg ville hatt nær kontakt med henne. Hun hadde mange sider, og noen av dem finner jeg ikke sympatiske.

Mathisen sier Nightingale først og fremst var en praktisk dame, og trekker frem en historie som kanskje illustrerer en viss mangel på empati: 

– Krigsministeren under hennes innsats på Krim var også en viktig venn og støttespiller i arbeidet som fulgte etter krigsinnsatsen. At han til slutt ikke maktet å utføre alle oppgavene hun krevde av ham, hadde hun liten sans for, og hun omtalte ham som lat, forteller Mathisen.

– Men han skal ha vært preget av en kronisk nyresykdom, som han også døde av.

Mathisen legger til:

– Rett skal være rett: Hun sa senere at dette var noe hun angret på.

Ikke datidens kvinnerolle

Andre historikere har trukket frem at hun blant annet kunne være dominerende, nedlatende og skummel. Men hun er også beskrevet som lavmælt, med en behagelig oppførsel og en formidabel intelligens.

Hennes mindre flatterende beskrevne karaktertrekk er også blitt mistenkt for å være forvoldt av krimfeberen, som hun pådro seg under sitt mest kjente oppdrag, og som nær skal ha kostet henne livet.

– Men, sier Jorunn Mathisen, vi kan jo undres på om dette var den livsformen en kvinne som Florence Nightingale måtte velge for å gjennomføre de mange prosjektene hun hadde på sin agenda. Hun levde under Victoriatiden i England, og det var ikke akkurat tidens kvinnerolle hun levde opp til.

Noe sykepleiefaget, mener Mathisen, skal være veldig takknemlig for. 

Så mennesket i soldaten

Selv om historikeren tror den moderne sykepleien ville kommet uansett.

– Diakonissene og katolske søstre hadde allerede startet opp sykepleierutdanning, minner hun om.

– Men Florence, som var blitt berømt for sin innsats under Krim-krigen, og som alle visste hvem var og hva hun sto for, ga den et veldig dytt.

Mathisen sier det er ingen tvil om at Florence var dyktig.

– Antakelig var hun den første sykepleieren som bygget påstandene sine på forskning, og sånn sett var hun også ganske moderne.

Moderne kan hun sies å ha vært også på annet vis: Krigen på Krim-halvøya skal ha vært den første det ble rapportert fra nesten i sanntid. Reporterne kunne, via den relativt nyoppfunne telegrafen, viderebringe sine rapporter mens de var på slagmarken. Hjemme i England kunne folk lese om overklassekvinnen som reiste ned med en gruppe andre kvinner for å pleie sårede soldater.

Hun ble en solskinnshistorie oppi den traurige krigen, der britene opplevde store tap av soldater, som måtte kjempe under dårlige forhold.

Mathisen peker på at Nightingale ikke bare så soldater som soldater.

– Hun så mennesket i soldaten, ikke bare en person med lav status i den tidens samfunn.

The Lady With The Lamp

Florence ble berømt for innsatsen på Krim, og gjennom berømmelsen ble hun en påvirker. Mens Florence var et sjeldent navn på begynnelsen av 1800-tallet, skjøt populariteten i været fra 1854, året hun reiste til Krim. Navnet forble populært utover 1800-tallet, før bruken stupte etter 1910.

Ifølge Jorunn Mathisen var det ikke bare nyfødte barn som ble oppkalt etter henne, men også veddeløpshester og skip.

Hun peker på at Florence også var kjent under et annet navn: The Lady With The Lamp. Dette bidro ikke minst poeten Henry Wadsworth Longfellow til, med diktet «Santa Filomena» fra 1857. 

Her heter det blant annet:

A Lady with a lamp shall stand.
In the great history of the land,
A noble type of good,
Heroic Womanhood.

Diktet handler om Florence Nightingale, og bidro, ifølge det britiske National Army Museum, til kulten rundt henne.

Ser opp til henne

Nightingales liv og innsats har ført til bøker og doktoravhandlinger. Hun skrev også bøker selv, og den mest kjente Notes on Nursing er oversatt til norsk to ganger. 

Den første biografien om henne på norsk ble publisert allerede i 1938.

Jorunn Mathisen har samlet en lang rekke med bøker om den historiske sykepleieren, og har henne også i Barbiedukke-versjon.

– Jeg ser opp til hva hun gjorde for faget, gjentar hun.

– Men noen ukritisk beundrer, er jeg altså ikke.

Kilder: Britannica, National Army Museum, Tony Paterniti