26 år etter at han sist jobbet som sykepleier, trår Lasse til igjen
Først var han litt rusten. Nå setter sykepleier Lasse Grøndal lett seks vaksiner i kvarteret.
Barentshallen, Hessing i Sør-Varanger:
– Sånn! La meg være den første til å gratulere deg med dose nummer to!
Lasse Grøndal slipper sprøyte og kanyle i en gul beholder mens han henvender seg til Jostein Nordgård, som svarer med et bredt smil og takk.
– Men, parerer Nordgård mens han ruller T-skjorta over overarmen:
– Ikke forvent at jeg skal sitte hjemme og vente på noen bivirkninger. Nå tar jeg med hunden, fiskestanga og kaffekjelen og drar rett til fjells, sier han og peker i retning Munkefjordfjellet – for de lokalkjente.
Lasse Grøndal sier det er helt greit, selv om han ikke er en av dem som umiddelbart kan plassere Munkefjordfjellet.
I det hele tatt er det ganske mye nytt for den 50 år gamle sykepleieren, som har brukt sommermånedene til blant annet å vaksinere befolkningen i Sør-Varanger her inne i Barentshallen.
25 sykepleiere i minus
For mang en kommune har det holdt hardt å bemanne alt det pandemirelaterte, i tillegg til de vanlige tjenestene siden mars 2020.
Sør-Varanger er en av kommunene som har slitt for å få det til å gå opp.
I kommunen med 10 000 innbyggere var det en merkbar sykepleier- og legemangel allerede før pandemien. Blant annet var de 25 sykepleiere i minus, uttalte ordføreren i kommunen til VG i januar.
LANGT ØST: Sør-Varanger kommune i Øst-Finnmark grenser mot Finland i vest og Russland i øst.
Sør-Varangers spesielle beliggenhet, med grenser til to land, gjør at den har fått flere funksjoner å fylle under pandemien:
De som kommer fra Finland tester seg ved teststasjonen i Kirkenes, mens grensen til Russland, som er utenfor Schengen, har en egen grensekontroll med testing på grensen.
Gikk til beredskapspersonelllisten
I januar henviste helseminister Bent Høie til den nasjonale beredskapslisten av helsepersonell, da ordføreren og smittevernlegen i kommunen sa at de ikke hadde helsepersonell nok til å drive alt dette i tillegg til de vanlige tjenestene.
– Vi hadde behov for hjelp for å få dekket alle funksjonene, forteller Drude Bratlien, smittevernlege i Sør-Varanger til Sykepleien.
– Vi var først og fremst på jakt etter en lege. Men det hadde de ikke på listen. Så vi fikk en medisinstudent og en sykepleier. Det var ikke helt enkelt å bruke denne poolen, vi måtte selv gjøre bakgrunnssjekk og forhandle lønn, sier Bratlien.
To lister med helsepersonell
Helsedirektoratet opererer med to ulike reservepersonellordninger:
Nasjonalthelsepersonell.noer et register der ledig helsepersonell har registrert seg til innsats under pandemien. Hittil er 182 kommuner og 8 helseforetak gitt tilgang til registeret.
Helsedirektoratet har ikke oversikt over hvor mange som er rekruttert herfra, da selve formidlingen ikke går via dem, men er noe arbeidsgivere selv må gjøre.
Selvrapportering fra registrert personell tyder likevel på at det fortsatt foregår rekruttering herfra, ifølge Randi Moen Forfang, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.
Nasjonalt innsatspersoneller den andre ordningen med reservepersonell. Denne listen består av helsepersonell som har fått sjekket kvalifikasjoner, CV, referanser og så videre, og som har gjennomgått teoretisk kurs om TISK.
Hittil har 9 kommuner fått bistand fra denne ordningen av til sammen 33 personer (se grafikk under). Flere har inngått avtale med kommuner som går over noe tid, opplyser avdelingsdirektør Forfang til Sykepleien.
Det er langt færre registrerte på Nasjonalt innsatspersonell enn det er på Nasjonalthelsepersonell.no.
– Vært ute av yrket lenge
Lasse Grøndal er en av dem som meldte seg, og han er en av de 118 som per i dag er registrert i oversikten Nasjonalt innsatspersonell.
Jobbintervjuet med Lasse gjorde smittevernlegen og kommunalsjefen andre juledag, midt i juleselskapstida.
– Han gjorde et godt inntrykk, og vi ble enige om en avtale, sier smittevernlege Bratlien.
– Når vi først fikk avtalene på plass med medisinstudenten og med Lasse, som er sykepleier, så har det vært en stor hjelp for oss. De har begge to gått rett inn i oppgavene og samarbeidet har gått veldig bra, sier hun.
– Jeg har ikke jobbet som sykepleier på 26 år, så jeg var litt nervøs for hvordan det skulle gå, sier Grøndal.
– Sykepleiefaglig er jeg rusten, rett og slett. Ferdigheter som ikke blir brukt blekner og forsvinner, og jeg har vært ute av yrket veldig lenge.
Lasse har rukket å hjelpe til i flere av kommunene som har bedt om bistand. Han har jobbet kvelder og helger med smittesporing per telefon.
Før han reiste til Sør-Varanger for dette oppdraget, satt han hjemme i Oslo og smittesporet blant andre russisk sjømannskap som hadde kommet over grensa mellom Russland og Norge via Storskog.
– Jeg opplevde at det var en viktig jobb, og det var et godt samarbeid med resten av smittevernteamet, sier han.
Nå føler han seg trygg på både TISK-arbeidet og vaksineringen. Han fått kursing og mengdetrening på de oppgavene han har blitt satt til å utføre.
Hadde et ønske om å bidra
Lasse Grøndal har bakgrunn fra Forsvaret og fikk lønn derfra mens han tok sykepleierutdanningen ved Aker på 90-tallet.
Etter å ha prøvd seg en kort periode i hjemmesykepleien, har han brukt sykepleierutdanningen til å bistå ved kursing i akuttmedisin, blant annet når Forsvaret har hatt katastrofeøvelser.
Senere har han plusset på med to masterutdanninger innen it og ledelse, og de siste årene har han hatt lederansvar i et teknologifirma.
– Hva tenkte du før du meldte du deg til dette oppdraget?
– Det er så enkelt som at jeg ønsket å bidra. Jeg tenkte at dersom det var mulig å bruke det at jeg har en sykepleierutdanning til noe, så melder jeg meg. Jeg var og er åpen for å bli brukt der det er behov, sier han.
Men det var ikke lønna som lokket, sier han:
– Kanskje kunne jeg brukt muligheten til å «melke» kommunene mer, for jeg er ansatt av kommunen og må selv forhandle lønn. Men det har ikke vært ikke drivkraften, så jeg har ikke mer betalt enn andre ansatte sykepleiere der jeg jobber. I den situasjonen vi er nå, så tenker at jeg bør gi noe tilbake til samfunnet når jeg har fått denne utdanningen.
Han får dekket noen få flyturer og det han kaller «en meget enkel hybel».
72 i timen
Inne i de små avlukkene i Barentshallen må det gå radig.
Sykepleier Lene Nilsen Holthe og helsesykepleier Hanne Greiner (fra venstre, bildet over) åpner hetteglasset og trekker opp seks og seks sprøyter.
De legges i en kurv og på toppen et papir med et klokkeslett: Om klokkeslettet er 11.20, er vaksinene trukket opp da. Det betyr at de må settes innen en time. For å bruke opp alt, må logistikken rundt gå på skinner, fra A til Å.
72 vaksiner i timen er det de går for.
– Vi er sjeleglade for å få hjelp til å sette vaksinene. Både av pensjonistene og av Lasse, sier de.
De er et team på sju sykepleiere: To trekker opp og fem stikker. Vaksinatørene består denne dagen av fire pensjonerte sykepleiere som har sagt seg villig til å bidra, samt Lasse.
Det må også være en sykepleier som koordinerer, og to på logistikk, i tillegg til vakter og liknende funksjoner ved forskjellige punkter inn og ut av vaksinasjonsområdet.
– Det går i ett. Vi vil jo få det unna. Og folk er stort sett veldig hyggelige og takknemlige når de kommer for å få vaksinen, sier Lene Nilsen Holte.
De har nok å gjøre. I tillegg til koronaarbeidet har helsesykepleier Hanne Greiner både barn og unge som trenger henne, også når det er pandemi.
Sykepleier og enhetsleder Lene Nilsen Holthe har flere roller under pandemien: Blant annet er hun koronahotellkontakt og ansvarlig for smittesporingen. I dag er det opptrekk av vaksiner hele dagen.
– Sykepleiere er en knapp ressurs her i kommunen. Dette krever masse ressurser. Det er klart det går utover noe, sier Holthe og Greiner.
Hurtigtest av ferierende finner
Teststasjonen Kirkenes sentrum: Finnene Pekka og Topani svinger inn foran teststasjonen på hver sin motorsykkel. De har passert grensa fra Finland. Nå må de ha negativ covid-19-test for å kunne dra videre.
Omtrent i samme øyeblikk som foten er i bakken og hjelmene av, har de skaffet seg arket for å fylle ut personopplysninger før de kan testes.
– Er den positiv får vi hive oss på syklene og kjøre til Finland så fort det går, spøker Pekka. Vel vitende om at det i virkeligheten er karantenehotell neste stopp om så skulle skje. Etter å ha fylt ut alt på arket, er det bare å ta et trinn opp trappa og bøye hodet bakover.
I bua står sykepleier Lasse Grøndal. Han er på skift nummer to for dagen. Det er bruk for ham her også.
– Da er det gjort, sier Grøndal etter at testpinnen har tatt noen rolige omdreininger nederst i hvert nesebor.
– Han var flink, sier Topani om sykepleieren i luka.
– Sist jeg testet i Finland brukte de svære stokker, sier han og viser med overdrevne bevegelser hvordan en stokk tres langt innover i nesen hans.
Dagens testmetode var ingenting i forhold.
Testpinnene går videre til Frid Danielsen. Hun er nettopp ferdig på videregående og hasteinnkalt for å jobbe på teststasjonen.
Nylig opplært i testanalyse, drypper hun konsentrert og med stø hånd fire dråper i testene til Pekka og Topani, før hun vrir opp klokka på 15 minutter.
En lys rosa farge sprer seg sakte oppover testen, passerer bokstaven T og så bokstaven C, nesten synkront. Telleren tikker seg nedover og en horisontal stripe begynner å vise seg.
På C, men ikke på T.
Er den …? Ja. Det er den.
Lasse dobbeltsjekker og går ut til de to som venter utenfor.
Negativ! Sier han.
En strek betyr negativ. To streker betyr positiv.
Et lettelsens sukk. Finnenes mc-tur i Norge reddet.
Den hvite Hondaen, som ifølge Pekka har vært i alle europeiske land, skal få seg en tur til: Kanskje helt til Bodø, før de drar tilbake til Oulu.
Neste ut er to kvinner, heller ikke de med norsk personnummer. Selv om den første som skal testes prøver å la være, ender det med at hun vrir seg bort og fniser hver gang pinnen nærmer seg. Hun unnskylder seg og prøver igjen og igjen, men det er nesten ikke mulig å røre nesen uten at hun ler. Det går til slutt fint, men ekstra tid tar det.
Det er mange som skal testes, og de er bare to på teststasjonen.
Lasse Grøndal er eneste sykepleier, og han har akkurat nå knapt tid til å se opp fra pc-skjermen.
For også uforutsette ting skjer, for eksempel at en printertilkopling som ikke fungerer optimalt må ordnes – og aller helst uten at det går utover køen utenfor.
Der ute går det i stadig flere språk, både finsk, engelsk og russisk.
– Det kan fort begynne å koke her, sier Lasse, og peker oppover veien for å vise hvor lang kø det har vært tidligere.
Han hadde håpet at de var tre i testbua i dag. Men det er de ikke.
Storskog, grensen mellom Norge og Russland, Sør-Varanger kommune:
Vafler produseres i høyt tempo inne på pauserommet på Storskog, ved teststasjonen på grenseovergangen mot nabolandet Russland.
Denne teststasjonen åpnet i september 2020, og 2. januar 2021 ble testing på grensen obligatorisk.
Rundt juletider satt Lasse Grøndal i Oslo og smittesporet de som kom over grensen.
Nå sitter han her selv og tar testene.
Testplikten er den samme som for andre grensepasseringer fra røde og grå land utenfor Schengen. Bare fullvaksinerte og små barn slipper test.
Men, med fullvaksinert menes det at man må ha et EU-koronasertifikat, og da med en av de fire vaksiner som er godkjent av det europeiske smittevernsenter (ECDC): Pfizer, Moderna, Astrazeneca og Janssen.
– Fint å være tilbake i sykepleierrollen
Mellom 100 og 600 krysser denne grensen hver uke, får Sykepleien opplyst. Når fiskebåter langs kysten har mannskapsbytter, kommer det busslaster med både sjøfolk og fiskere over grensen.
Så her gjelder det å steke mens vaffeljernet er varmt.
En buss med båtmannskap var ventet denne dagen, men det viser seg at de kommer en dag senere. De må ha negativ hurtigtest før de kan reise videre på jobbene sine på båter langs Kyst-Norge.
Det meste er klargjort, og de som skal teste, har fått beskjed om når bussen kommer, så det betyr at det er tid til pause akkurat nå.
Grøndal sier det er strenge og tydelige regler rundt testingen:
Man kommer puljevis ut av bussen, for det er ikke plass til så mange på venterommet. Det tar 15 minutter å få svar på hver test, så det er litt logistikk for å få det til hvis det er mange som skal testes samtidig.
Hvis én på bussen har positiv test, må hele bussen i karantene i ti dager.
Både her på russergrensen og på den medisinske teststasjonen som ligger ved legesenteret i Kirkenes, er det full smittevernbekledning.
Ingen ansatte kommer inn på testrommet uten.
Testsenteret består av to etasjer med brakker samt en ventebrakke. Det kan bli værhardt nok, det, når det står på, men det er bedre enn da det kun var et telt hvor testingen foregikk, fortelles det over vaflene.
Teltet blåste delvis over ende, og vinden feide datamaskinen ned fra kontorpulten.
Men denne julidagen er det altså både sol og en liten lomme av tid. Begge deler kan fort forandre seg.
– Jeg er jo en som liker at det er litt «action» i jobben, så det er moro å være her. Det er mye som skjer hele tiden. Og det er fint å være tilbake i sykepleierrollen, med de oppgavene jeg har fått. Godt ivaretatt har jeg også blitt, de hentet meg til og med på flyplassen, forteller Lasse.
– Jeg liker også struktur og klare linjer, så sånn sett er dette midt i blinken, sier han før han forsvinner tilbake til teststasjonen inne i byen.
Men før han drar videre, legger han til noe:
– For noen uker siden sa jeg faktisk opp min nåværende jobb, sier han.
– Hva betyr det, at du har tenkt å bli her?
– Vel, det er nok kanskje å ta i litt. Jeg ønsker å se litt hvor veien går videre. Akkurat nå er jeg her, og jeg har opplevd det veldig meningsfylt å kunne bidra. Det er viktig for alle at vi kommer oss gjennom det vi står i nå, så raskt som mulig, sier han.
Relatert
Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart
Oslo kommune starter opp med drop-in-vaksine for 16- og 17-åringer. 
– Hver gang vi får et oppdrag, kan det være til en av våre nærmeste
Karine Larssen og Andreas Ingilæ jobber på ambulansen i Kjøllefjord.
Prøver ut vandrende blodbank i Finnmark
På den måten kan pasienter med livstruende blødning få tilført blod raskere.
– Vi har det veldig hyggelig sammen. Det er mye humor!
Vi tester opp mot 300 hver dag, så det går unna.
Mest lest
0 Kommentarer