– Er rød asfalt viktigere enn eldreomsorg?

Jeg er ansatt ved et av Oslos største kommunale sykehjem – et sykehjem som ikke har hatt en eneste beboer som har vært smittet med covid-19.

Det har vært svært krevende å holde sykehjemmet fritt for smitte. Vi har lyktes, men ansatte er rett og slett utslitt. Og det har kostet mye i form av høyt sykefravær.

Situasjonen gjør ledelsen ved sykehjemmet bekymret for helsen til de ansatte. Sykemeldinger er også kostbart. Det gir et merforbruk, men likevel bare en brøkdel av hva overskridelsene er for den nye hovedvannforsyningen.

Krever mer faglig kompetanse

Denne sommeren har jeg jobbet tett på sykehjemmets avdelinger i forbindelse med ferieavviklingen. Pleiebehovet for vår beboergruppe har økt betydelig de siste årene som følge av målet om at eldre personer skal bo hjemme så lenge som mulig før de får plass på sykehjem.

Vi har derfor beboere som nå er sykere og har mer behov for pleie. Det krever mer av faglig kompetanse av ansatte enn tidligere. Det vil si flere sykepleiere, for det er sykepleiefaglig kompetanse det er behov for. Ressursene har ikke økt i takt med at beboerne har en helt annen pleietyngde nå enn for bare to til tre år siden.

Ikke mulig å fylle rollen

Sykehjemmet har vært heldig i den forstand at vi har hatt flotte og dedikerte sommervikarer. Jeg er svært imponert. Men det er ikke mulig å fylle rollen til en fast ansatt, noe som igjen er krevende for fast ansatte på jobb.

En kveldsvakt kan illustreres på følgende måte: det er 3 ansatte for 18 beboere. De tre skal:

• Servere middag.
• Hjelpe beboere som ikke kan spise selv. Det tar 20–30 minutter for hver beboer, og det kan være opptil 7 beboere som trenger slik hjelp på en avdeling.
• Dele ut medisiner.
• Gjennomføre ettermiddagsaktiviteter for og med beboerne.
• Bistå med toalettbesøk.
• Forberede og servere kveldsmat.
• Gjennomføre kveldsstell.
• Hjelpe de fleste av beboerne med å legge seg.
• Svare på telefoner fra pårørende.
• Rydde etter måltidene.
• Sørge for oppvask.

Får ikke jobbet med det viktigste

Mange flere små og litt større oppgaver avhenger også av om noen har besøk, om noen blir syke og så videre. Ja, listen over gjøremål er enda lengre, men allerede her har tiden løpt ut.

Det er en krevende øvelse å oppfylle kravene i tildelingsbrevet. Det sier seg selv at det blir lite tid til den kanskje viktigste delen av jobben på et sykehjem: å snakke med beboerne, roe ned dem som er litt urolige og det å være et medmenneske – kanskje den viktigste oppgaven for oss alle.

Prioriterer asfalt og badestrand

På vei til og fra jobb passerer jeg Skullerudveien, Lambertseterveien og Nordstrandsveien. Dette er veier som alle har fått, eller er i ferd med å få, den viktige oppgraderingen med sykkelfelt med rød asfalt. Er det samfunnskritisk nødvendig, eller er det en kostnad vi kan utsette noen år?

Nordstrandsveien var relativt nyasfaltert og med tydelig oppmerket sykkelfelt. Det er skrevet i mediene at den røde asfalten bare i denne veien kostet kr 2,5 millioner kroner. Det er nok penger til at vårt sykehjem kunne hatt betydelig bedre arbeidsforhold.

Så, da er det bare å regne ut hvor mye byens røde asfaltveier har kostet oss de siste årene og hvor mye bedre drift Oslos sykehjem kunne ha hatt ved å disponere disse midlene istedenfor. På toppen av det hele kommer kostnadene ved å lage en helt ny badestrand. Ved Operaen!

Det oppleves som en hån

Vi burde kanskje sørge for å dekke inn ettervirkningene av covid-19-restriksjonene før vi tillater oss å gå på stranda? Det oppleves nærmest som en hån mot oss som tar oss av de svakeste svake.

Det forundrer meg at ingen har eldreomsorg og situasjonen ved sykehjem på agendaen i valgkampen. Forresten, jeg glemte jo at vi har fått applaus!

Mitt håp er at byens politiske ledelse setter seg ned etter pandemien vi har vært gjennom og ser kritisk på bruken av tilgjengelige midler og bruken av våre skattepenger.

Mitt håp er at prosjekter som ikke er helt nødvendige utsettes, som for eksempel symbolprosjekter som rød asfalt, slik at vi først oppnår bedre arbeidsforhold i sykehjemmene og at de som har stått i frontlinjen for å overholde smittevernbestemmelsene, får et lite pusterom.

Det er fortsatt mulig å prioritere annerledes og sørge for at våre eldre får et bedre tilbud.