Sykepleiermangel: Leverer i krise – blir ikke prioritert

Nå er Norge åpnet. I mer enn halvannet år har sykepleiere over hele landet stått helt sentralt i forebygging av smitte, smittesporing, vaksinering, samt pleie og omsorg av dem som ble smittet og syke, og deres pårørende.

Oppgavene knyttet til pandemien har kommet i tillegg til alt sykepleierne gjør til vanlig. Behovet for vanlige helsetjenester forsvinner ikke i det øyeblikket en pandemi oppstår. Folk har fått hjerteinfarkt, kreft og all verdens sykdommer, blitt gravide og født barn, og mange har slitt mer enn vanlig psykisk. Eldre mennesker har fortsatt hatt behov for pleie- og omsorgstjenester. Barn og unge trenger gode råd og veiledning.

Og sykepleierne har vært der for dem. Sykepleiernes faglige kompetanse, omsorg og innsatsvilje gjør en forskjell for mange mennesker hver eneste dag.

Mye å lære av gode eksempler

Det mangler 7000 sykepleiere i dag. Antallet er estimert til svimlende 28 000 i 2035. Nå er mange sykepleiere slitne. Stadig flere står frem og sier at de ikke orker mer. Belastningen er for stor.

Vi i Sykepleien ønsket å vite mer om hverdagen til sykepleiere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Vi ønsket å vite mer om hvor mange som vurderer å følge etter dem som har forlatt sykepleieryrket, og hvorfor. Ikke minst ønsket vi å finne ut hva som eventuelt skal til for at sykepleiere trives og blir i jobben.

Vår intensjon i temautgaven av Sykepleien som ble utgitt 15. oktober, #sykepleiermangel, var å fortelle de positive og gode historiene om fornøyde sykepleiere fra ulike deler av Kommune-Norge. Vi i redaksjonen ønsket å vise at det i de kommunale helse- og omsorgstjenestene også finnes sykepleiere som trives, føler at de gjør en god jobb, har et faglig og godt arbeidsmiljø og de stillingsbrøkene de ønsker. Vi ville vise frem kommuner som ikke har sykepleiermangel, og fortelle hvordan de har lyktes med å rekruttere og beholde sykepleiere. For vi tror det er mye å lære av de gode eksemplene.

To av tre vurderer å slutte

Når du blar deg videre i denne utgaven, vil du finne disse historiene. Men du vil også finne relativt dystre og svært alvorlige resultater fra en undersøkelse Sykepleien gjennomførte i juni i år.

Det er alvorlig når hele 72 prosent av sykepleierne i kommunene vurderer å slutte. Bemanning som ikke er i samsvar med behovene og lønnen, er de viktigste begrunnelsene fra sykepleierne. Det kan ikke overraske noen. Blant dem som ønsker å fortsette som sykepleiere, er et godt arbeidsmiljø det aller viktigste.

Les om undersøkelsen her: 

Svarene må tolkes med forsiktighet. Vi må ta høyde for at undersøkelsen er gjennomført etter halvannet år med en pandemi som har presset hele helsetjenesten til det ytterste. Det gjelder også sykepleiere i Kommune-Norge. Sykepleiere, som over lang tid har hatt en enorm arbeidsbelastning, svarer kanskje annerledes enn sykepleiere i en normal hverdag.

Resultatene er imidlertid helt i tråd med tidligere undersøkelser og bør tas på ytterste alvor. Ingen ansvarlige kan snu ryggen til sykepleiermangelen og hvilke konsekvenser dette får fremover.

Misbruk av kompetanse

Uten sykepleiere kneler helsetjenesten. Så enkelt er det. Det kan ikke lenger herske tvil om at sykepleierlønningene må opp. Sykepleiere med master og annen tilleggsutdanning må få uttelling for det.

Jeg har ledet en rekke politiske debatter i valgkampen. Jeg har hørt sykepleiere fortelle om sin hverdag og hva de bruker tiden sin på. Det er typiske sykepleieroppgaver, men også oppgaver som matlaging, husvask og hugging av ved. Det er ikke fornuftig bruk av kompetente sykepleiere. Slikt må det rett og slett blir slutt på.

Det er også lyspunkter. Samordnet opptak denne våren viser at nesten 40 000 unge mennesker vil bli sykepleiere. De har antakelig forstått det alle sykepleiere vet, og som er grunnen til at mange heldigvis blir ved sin lest: Sykepleiere har verdens beste og mest meningsfulle jobb. Hver dag gjør sykepleiere en forskjell for pasienter og pårørende i vanskelige livssituasjoner.

Likevel slutter mange nå. Det sier sitt.

Fra valgflesk til handling

Høyere lønn alene løser fint lite. Bedre oppgavedeling, bemanning, heltidsstillinger, kompetansetiltak og økt utdanningskapasitet må til.

Det er rørende politisk enighet om at sykepleiermangelen er prekær. Da begriper jeg ikke at det kan være så vanskelig å ta skikkelige grep.

Alle partiene som nå sonderer et mulig regjeringssamarbeid, støtter høyere lønninger, økt bemanning og flere heltidsstillinger for sykepleiere. Mine forventninger er høye. Det er nok prat. Nå må valgflesk bli til faktisk handling.