Slik fikk Ruben mersmak på sykepleierjobb i kommunen

– I utgangspunktet hadde jeg sagt til meg selv at jeg aldri skulle jobbe i kommunen, men nå er jeg mer åpen for muligheten.

Det forteller Ruben Dahl Leirvåg til Sykepleien.

I dag er han ferdig utdannet sykepleier og jobber på Haukeland universitetssykehus, men han utelukker ikke en jobb i kommunehelsetjenesten på sikt.

Sin første praksisperiode som sykepleierstudent hadde Ruben Dahl Leirvåg på en langtids demenspost på sykehjem.

– Jeg hadde jo hørt om overarbeidede sykepleiere som gikk hjem med dårlig samvittighet hver dag, men du kommer også veldig nært på dem du behandler. Jeg synes det var veldig fint. Du får mulighet til å gi en mer helhetlig behandling, noe du ikke like ofte kan på sykehus.

Trygg start og faglig utvikling

Som en av rundt 90 sykepleierstudenter har Leirvåg deltatt i et pilotprosjekt i Agder, der målet har vært å se hva som kan gi studentene en så god praksisperiode i kommunen at de får lyst til å fortsette å jobbe der etter endt utdanning.

Tiltakene er ment å tilrettelegge for en trygg start og faglig utvikling gjennom hele praksisperioden.

– Det viktigste for meg var opplevelsen av trygghet og forutsigbarhet, sier Leirvåg om sin erfaring med å delta i prosjektet.

– Du følte deg godt ivaretatt med en medstudent å støtte deg på. Jeg hadde også godt utbytte av fordypingsdagene der det kjentes trygt å stille spørsmål, og vi kunne dykke dypere ned i fagkunnskap.

Oppsummert på 16 sider

Erfaringene fra pilotkommunene Arendal og Kristiansand er nå oppsummert i en kortfattet, skriftlig veileder [pdf] rettet mot kommuner, høyskoler og universiteter. Her beskrives hvem som bør gjøre hva, hvordan og når for at modellen skal fungere best mulig.

– Pilotkommunene var så fornøyde at de ville bruke modellen på flere institusjoner. Det var utgangspunktet for at vi lagde veilederen, forteller Ellen Dahl Gundersen til Sykepleien.

Gundersen er førstelektor på Institutt for helse- og sykepleievitenskap ved Universitetet i Agder. Hun har vært leder for prosjektet, der uttestingen nå er avsluttet, og man har gått over i en implementerings- og spredningsfase. Andre Agder-kommuner er i kjømda med å ta modellen i bruk.

I veilederen har Gundersen, sammen med Bente Grythe og Aase-Marie Sandland fra pilotkommunene Arendal og Kristiansand, komprimert erfaringene ned til 16 hendige sider som nå kan lastes ned av alle interesserte.

– I veilederen har vi vurdert hva er viktig å huske på, prioritere og vektlegge, og gjort det hele så kortfattet så mulig for å være anvendelig i praksis, forklarer Gundersen.

Modellen forutsetter at praksisstedene utpeker en koordinerende praksisveileder (KPV), det vil si en ansatt på praksisstedet med engasjement og egnethet for oppgavene det innebærer. Erfaringene fra prosjektgruppen indikerer at det trengs en 20 prosents stilling til denne funksjonen for å følge opp 4–10 studenter.

Tre hovedpilarer

Den såkalte trippel P-modellen er ellers bygget på tre hovedpilarer:

• Praksis i par
• Profesjonsrettet fordypning
• Pedagogisk møteplass

Praksis i par innebærer at to og to studenter går sammen og bruker hverandre som læringspartnere. Hvert par har felles oppstartsamtale med praksisveileder og lærer, og følges opp av samme veileder underveis i praksisperioden.

Profesjonsrettet fordypning, også kalt fag- og fordypningstid (FoF-tid), innebærer et ukentlig fast møtepunkt for studentgruppen på praksisstedet

Pedagogisk møteplass handler om veiledning, erfaringsdeling og informasjonsutveksling (VEI-tid) for veiledere, lærere og KPV.

Har bygget på tidligere erfaringer

Det bør være liten tvil om at behovet for å gi sykepleierstudentene bedre opplevelser under praksisperioder er der.

Kun to av ti nyutdannede sykepleiere har for eksempel sykehjem eller hjemmesykepleie som sitt førstevalg når de skal ut i jobb, ifølge avgangsundersøkelsene fra Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon i 2014, 2017 og 2018.

Mange har forsøkt å gjøre noe med saken, og prosjektleder Ellen Dahl Gundersen understreker at de fleste av tiltakene og grepene i den nye modellen har vært prøvd ut før av andre.

– Å sette studentene sammen i tospann er for eksempel ikke noe nytt. Mange har gjort det før oss. Det gjelder det meste av modellen. Vi har bygget på tidligere erfaringer, men justert alt til en helhetlig modell ut fra hva vi har sett er mest virkningsfullt. Derfor mener jeg resultatet er blitt såpass robust.

Kommunene må se behovet

Veilederen er laget for å kunne brukes på ulike typer kommunale institusjoner, i pilotkommunene og andre steder.

– Vårt håp er at flere utdanningsinstitusjoner skal se nytten av å bruke den, sier Gundersen.

Hun understreker at initiativet til å ta modellen i bruk, likevel bør komme fra kommunene.

– Kommunene må ønske det selv og se behovet, men en viktig del av modellen er at også utdanningsinstitusjoner er ansvarliggjort med tettere oppfølging av praksisfeltet.

Gundersen forteller at pilotkommunene Arendal og Kristiansand nå planlegger å rulle ut modellen som standard for institusjonspraksis.

Alene med vanskelige avgjørelser

Som relativt fersk sykepleier, føler Ruben Dahl Leirvåg seg foreløpig tryggere på sykehus, der sykepleierkolleger og leger aldri er langt unna.

– Det er ikke umulig at jeg søker meg til en kommunal jobb etter hvert som jeg får mer erfaring. I kommunehelsetjenesten risikerer du oftere å stå alene med vanskelig avgjørelser, og foreløpig føler jeg litt på erfaringsmangelen, sier han.