Ukrainske sykepleierflyktninger kan bli medhjelpere

Norge forbereder seg på over 30 000 flyktninger fra Ukraina. Ukrainas ambassadør spår at rundt 10 000 vil komme hit, ifølge Norsk Telegrambyrå.

– Vi jobber også med beredskapstiltak for å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100 000 flyktninger, sa Støre i en redegjørelse til Stortinget fredag ifølge NTB.

– Vi vet at denne krisen kan sette oss på en historisk prøve, sa han videre.

Tre millioner mennesker har allerede flyktet fra Ukraina som følge av Russlands invasjon, melder FN. Ukraina har vel 40 millioner innbyggere.

– Når mange ukrainere flykter til Norge, er det muligheter for ukrainsk helsepersonell å hjelpe til i Norge selv om de ikke har norsk autorisasjon?

– Flere ukrainske flyktninger har helsefaglig kompetanse som de ønsker å ta i bruk i Norge, skriver statssekretær Ole Henrik Bjørkholt i en e-post til Sykepleien.

Kan bli medhjelpere

Bjørkholt skriver at helsepersonelloven regulerer hvem som har rett til autorisasjon som helsepersonell. Ordningen med autorisasjon skal bidra til at helsepersonell har nødvendige kvalifikasjoner. Det gir sikkerhet for pasienter, kvalitet i helse- og omsorgstjenesten og tillit til tjenesten.

– Loven åpner for at personer som ikke oppfyller vilkårene for autorisasjon kan utføre oppgaver innenfor helse- og omsorgstjenestene som helsepersonells medhjelper. Bruk av medhjelper skal imidlertid være forsvarlig, og det må vurderes konkret om det er adgang til å benytte medhjelper, skriver Bjørkholt.

I helsepersonelloven § 5 finner du forklaringen på hva helsepersonells medhjelper innebærer. 

Utdrag fra § 5 i helsepersonelloven: 

• Adgangen til å benytte medhjelper gjelder uavhengig av organisatoriske grenser.
• I enkelttilfeller kan helsepersonell overlate oppgaver til personer som ikke er underlagt samme arbeidsgiver som helsepersonellet selv.
• Helsepersonell på utrykning kan for eksempel bruke personer på et ulykkessted som medhjelpere.

Helsedirektoratet avklarer mulighetene

– Vi har nylig gitt Helsedirektoratet i oppdrag å avklare enkelte forhold rundt flyktningers muligheter til å få godkjent sine helsefaglige kvalifikasjoner og mulighetene de kan ha til å utøve helsefaglig arbeid i Norge, skriver han.

– Vi vil vurdere behovet for eventuelle tiltak når vi har fått direktoratets svar, skriver Bjørkholt.

Får helsetjenester som følger lovverket

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen skriver til Sykepleien at Norge skal sørge for helsetjenester og omsorg til de som nå kommer til Norge som flyktninger fra Ukraina, er i tråd med norsk regelverk.

– Det omfatter ikke bare nødvendige helseundersøkelser og vaksiner, men også helsehjelp for både fysiske og psykiske helseproblemer, skriver hun.

Hun skriver videre at de som nå har flyktet fra et krigsherjet Ukraina har med seg forferdelige opplevelser, og mange har måttet etterlate mennesker de er glad i. Dette er store påkjenninger som kan påvirke den psykiske helsen til mange av dem.

Nasjonal veileder for helsetjenester til flyktninger

– Helsedirektoratet har oppdatert den nasjonale veilederen om helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente, og vil løpende oppdatere denne. Det er veilederen som bør ligge til grunn for arbeidet ute i tjenesten, skriver Rønning-Arnesen.

Veilederen finner du på Helsedirektoratets sider. 

– Det er oversatt informasjon om rettigheter og tilgang til helsetjenester fra flyktninger som kommer fra Ukraina.

Psykososial beredskap på ukrainsk og russisk

Ifølge Rønning-Arnesen jobbes det med å spre informasjonen, herunder i sosiale medier, til ukrainske nettverk og tjenester som jobber med flyktninger.

– Helsedirektoratet, i dialog med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), vil også oversette alt materiell om psykososial støtte for asylsøkere og flyktninger til russisk, ukrainsk og engelsk, skriver hun.

Samarbeidet vil, ifølge Rønning-Andersen, omfatte de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS-ene).

– Psykososial beredskap og oppfølging er en viktig oppgave for kommunene. Dette har vi nedfelt i både lovverk og veiledere. Vi har etablert kompetansesentre med spisskompetanse på psykososial beredskap og oppfølging, skriver hun.