– Sykepleiere i lederposisjoner vil bidra til at regjeringen når sine mål

Regjeringen vil skape et helsefremmende samfunn, forebygge sykdom og sørge for en desentralisert helsetjeneste i hele landet.

Bemanning, utdanning, kvalitets- og kompetanseutvikling, forskning, innovasjon, helsekompetanse og opplæring av pasienter og pårørende skal underbygge en forsvarlig pasientbehandling. Dette er gode ord for festtaler, men uten strategisk satsing, støtte til lederne og øremerkede midler er det overhengende fare for at resultatene uteblir.

Vil kreve omstilling og god ledelse

Ifølge regjeringen skal vi ha et offentlig helsetilbud i verdensklasse, uavhengig av adresse og økonomi. For å komme i havn vil regjeringen satse på brede folkehelstiltak og dyktige fagfolk som kan gi gode pasientforløp med rask tilgang på helsetjenester.

Nye arbeids- og samarbeidsformer, som digital hjemmeoppfølging, skal tas i bruk for bedre ressursutnyttelse. Det skal arbeides med strukturer for sammenhengende pasientforløp og styrking av både distriktsmedisinske- og lokalmedisinske sentre.

Det skal også samarbeides med kommuner om å utvikle intermediære tilbud og tilbud ved helsehus slik at flere behandlingstilbud kan tilbys ute i kommunene, altså nær der folk bor.

Dette er ambisiøse og gode mål, særlig i en tid med enorme helse- og sosialt relaterte utfordringer knyttet til både en betydelig økt andel eldre og en ekstremt hurtigvoksende flyktningkrise. Målene vil kreve omstilling og god ledelse.

Sykepleieledere, en nøkkelressurs

Mer enn 6000 sykepleiere er ledere som daglig tar et betydelig ansvar for at pasienter og deres pårørende skal få gode helsetjenester.

Dette er ledere som kjenner bredden og kompleksiteten i befolkningens behov, de ulike fagprofesjonenes særegne kompetanse og som er villige til å samarbeide om nødvendige, kvalifiserte valg og prioriteringer. Sykepleieledere blir en nøkkelressurs i dagens og morgendagens helsevesen.

Agenda Kaupang gjennomførte våren 2021 på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) en kartleggingsundersøkelse blant sykepleieledere. Formålet var å dokumentere status og utfordringsbilder relatert til rammevilkår, ansvar og myndighet, prioriteringer, handlingsrom og arbeidsmiljøforhold innen forskjellige ledernivå; både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

De fleste sykepleierne opplevde at de var fornøyde og trivdes med lederjobben, men om lag 50 prosent antok likevel at de ikke var i en lederstilling om fem år. Ikke overraskende viste undersøkelsen at blant de 18 prosentene som hadde ambisjon om høyere lederstilling, var de fleste menn, mens flere kvinner enn menn ønsket å slutte som leder.

Har tatt ansvar

Én av ti ledere deltok i det daglige direkte pasientrettede arbeidet i tillegg til å ivareta lederoppgavene. Seks av ti ledere mente de ikke hadde tilstrekkelige antall ansatte eller økonomiske rammer til å sikre god kvalitet på tjenestene, og omtrent halvparten hadde søvnproblemer som hadde sammenheng med arbeidet.

En fjerdedel manglet nødvendige stab- og støttefunksjoner, og dette problemet øker i takt med antall ansatte. Høy grad av ansvar og myndighet ga økt tilfredshet mens de som var førstelinjeledere var mest misfornøyde med jobben.

Gjennom hele pandemien har sykepleieledere tatt ansvar og håndtert uventede hendelser og kriser som har oppstått. Informasjon, logistikk, behandling og omsorg har i to år stått på dagsordenen. Dette krever ledelse som innbefatter bred fagkunnskap, kommunikasjonsevner, strategisk planlegging, organisering, juridisk kompetanse, etisk bevissthet og faglig mot.

Må være til stede

Gjennom både holdning og handling har sykepleieledere ivaretatt ansvaret for helsetjenestene, medarbeidere, pasienter og pårørende. Uten sykepleieledere hadde ikke helsetjenestenes vellykkede håndtering av pandemien vært mulig.

Det er enfoldig å tro at sykepleieledere fremover vil akseptere å ivareta et ansvarsfullt og krevende arbeid uten en lønn som samsvarer med ansvar og kompetanse.

Mangelen på sykepleiere vil bli ytterligere kritisk fremover, noe som innebærer at tjeneste må reorganiseres og kapasiteten økes. Skal sykepleieledere kunne bidra til å utvikle verdens beste helsetjeneste, haster det med å inkludere dem på administrativt, byråkratisk og politisk nivå.

Sykepleielederne må være til stede der beslutninger tas. Hvis de ikke involveres direkte i prioriteringsdebatter og beslutningsprosesser, svekkes helsetjenesten. Det vil få negative konsekvenser for kvalitet og pasientsikkerhet både på kort og lang sikt.