Her er noen ord fra meg til dere nyutdannede sykepleiere
I disse tider popper det ut nok et kull ferdig utdannede sykepleiere. Nok en gjeng helter som skal forebygge, behandle og ikke minst redde liv.
Ja, jeg snakker til deg.
Du som ikke forstår hvordan du kan jobbe selvstendig som sykepleier bare om noen få uker. Du som føler at du var heldig da du besto medikamenteksamenen. Du som tenker at alle andre er mye flinkere enn deg. Du som har oppdaget at du er ferdig som student og gruer deg til å faktisk begynne å jobbe som sykepleier.
Ja, jeg snakker til deg. Du som er livredd.
Eller – jeg snakker til meg selv som nyutdannet. Jeg aner ikke hvordan dere har det. Kanskje har dere den selvtilliten dere faktisk bør ha. Kanskje dere gleder dere. Ja, kanskje dere ikke gruer dere i det hele tatt – hva vet jeg?
Yrket har hjulpet meg til å bli den jeg ønsker å være
Da jeg jobbet i psykiatrien, lærte jeg at man ikke skal si «jeg forstår hvordan du har det», men heller si «jeg kan ikke forstå hvordan du har det, men la meg prøve å forstå deg». La meg derfor si det så enkelt: Her er noen ord fra meg til dere nyutdannede sykepleiere, enten dere gruer eller gleder dere. La meg prøve å forstå hva dere trenger å høre fra meg.
Gratulerer med å ha utdannet deg til verdens beste yrke. Et yrke som har hjulpet meg til å bli den personen jeg ønsker å være. Et yrke som er en identitet så lenge jeg puster. En utdanning som gjør deg evig aktuell og ønsket. En livsstil som gir deg respekt uansett hvor i verden du skulle ende opp.
Personlig startet jeg på sykepleierutdanningen fordi jeg ikke visste jeg måtte rangere søkene i Samordna opptak.
Jeg kom inn, begynte og ble.
Verdien av å hjelpe
Jeg var en ung gutt. Heldigvis var jeg ung, for når du er ung, er du også litt dum, så ingen vaginaprolaps, plukking, stikking av min egen finger under prosedyre, press fra gutta om at det var «homofilt» å studere sykepleie, praksis på helt ubegripelig kjedelige avdelinger eller skrik om at yrket var lavtlønnet, greide å ødelegge min studieperiode.
I senere tid har jeg tenkt at jeg muligens ikke var så dum, ettersom jeg valgte å bli på studiet. Det fant jeg ut da jeg reflekterte over hvorfor jeg ble.
Jeg ble fordi jeg møtte sånne som dere. Dere som nå har hjulpet hverandre til å gjennomføre et studium delvis under en pandemi. Sammen med dere lærte jeg verdien av samarbeid, verdien av å dele kunnskap og verdien av å sammen ha mange spisse albuer hvor det er pasienten som løftes opp og frem. Jeg lærte verdien av å hjelpe. Og at sykepleieryrket kan gi deg meningen med det livet du skal leve. Dette lærte jeg av dere.
Dere har grunnmuren, nå skal dere bygge huset
Nå skal dere begynne å jobbe. Dere har grunnmuren, nå skal dere bygge huset. Hva slags hus dere kommer til å bygge oppå grunnmuren, kommer an på hvilken retning dere går for. Noen vil kanskje til et psykiatrisk mottak, andre til en medisinsk variant. Atter andre velger kanskje å bo i bilen i hjemmesykepleien. Hva vet jeg – jeg prøver kun å forstå hva dere kunne tenke dere å høre fra meg.
Uansett så kommer det til å gå bra. I min karriere som sykepleier har jeg ikke vært den beste. Vi snakker om en sykepleier som har satt fast hånden sin i en dekontaminator, men jeg har aldri følt meg alene. For i disse husene dere velger å bygge, så følger det med en gjeng fantastiske sykepleiere som for lenge siden har vært akkurat der dere er nå. Ja, de er akkurat som dere, bare i fremtiden.
De vil hjelpe, de vil at du skal føle deg trygg, og de ønsker ditt beste. Det er det som er det geniale med å være sykepleier. Vi skal opp og frem. Sammen. Vi skal ikke stjele jobben til sidemannen. Vi skal gå over lik, men på en verdig måte. En måte hvor vi ivaretar de pårørende. Vi skal rotte oss sammen, men for å løfte pasienten. Dine nye kolleger er avhengig av deg. Dere er ønsket. Gratulerer!
Livreddende genier
Gled eller gru deg – snart skal du møte en gjeng tekniske og livreddende genier, en gjeng som du om kort tid skal bli en del av. Om du gruer deg eller gleder deg, er egentlig ubetydelig, men det blir jo en bedre sommerferie hvis du gleder deg.
Husket jeg å si gratulerer? Det er ikke sikkert dere trenger å høre det. Jeg ønsket egentlig kun å skrive til meg selv som nyutdannet. Jeg har aldri forstått meg selv, så hvordan kan jeg forstå hva dere trenger å høre fra meg? Det eneste jeg vet, er at Norge trenger flere sånne som dere, så gratulerer, Norge!
Kommentarer