Apekopper erklært global helsekrise av WHO

WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus fastslår at utbruddet av apekopper er en global helsekrise – den høyeste alarmen helseorganisasjonen kan slå.

Helseorganisasjonens ekspertgruppe ble ikke enige om hvorvidt viruset er en global helsekrise. Generaldirektøren valgte likevel å erklære en global helsekrise, og sa utbruddet er av «global bekymring».

– Vi har et utbrudd som har spredd seg over hele verden raskt og som sprer seg på nye måter, som vi forstår for lite om, men som oppfyller kriteriene for en helsekrise, sa Tedros på en pressekonferanse fredag.

Siden 2009 har WHO erklært en global helsekrise sju ganger. Det var med svineinfluensa i 2009, det vestafrikanske ebolautbruddet i 2014, Zika-viruset i Sør-Amerika i 2016, det østafrikanske ebolautbruddet i 2018, koronapandemien og den pågående innsatsen for å utrydde polio. Den siste er altså utbruddet av apekopper i 2022.

Påvist i 71 land

Den manglende evnen til å komme til enighet i WHOs ekspertgruppe understreker behovet for bedre prosesser for å avgjøre hvilke hendelser som representerer en global helsekrise, skriver New York Times. Det er første gang generaldirektøren overstyrer sine rådgivere om å erklære en slik nødssituasjon.

Apekoppviruset har denne uken passert 16 000 tilfeller i 75 land, ifølge WHO-sjefen.

En økning i apekoppinfeksjoner har vært rapportert i flere land siden begynnelsen av mai. Det har ikke tidligere vært større utbrudd utenfor Vest- og Sentral-Afrika, hvor sykdommen lenge har vært endemisk.

Apekoppvaksiner

EUs beredskapsorganisasjon, Hera, har begynt arbeidet med å fordele apekoppvaksiner. Denne uken ble det kjent at Sverige får doser til om lag 1500 personer.

Folkehelseinstituttet (FHI) opplyste tirsdag at Norge vil få sine doser senere i sommer. Hvor mange er ikke kjent, men størrelsesorden vil være omtrent den samme som den Sverige mottar.

Ifølge FHI har den økende forekomsten av apekopper trolig sammenheng med at en stadig mindre del av befolkningen er vaksinert mot kopper, en vaksine som også gir beskyttelse mot apekopper.

Norge fortsetter som før

– Dette medfører ingen større endringer i hvordan vi håndterer dette i Norge, men vi kommer til å fortsette arbeidet som allerede er i gang. Vi støtter erklæringen og anbefalingene og følger disse, sier overlege Preben Aavitsland ved FHI.

FHI fortsetter å veilede helsetjenesten og befolkningen om situasjonen og smitteverntiltak mot apekopper. Instituttet samarbeider tett med kommunene om oppfølging av tilfeller og følger med på situasjonen internasjonalt. 

– Det er viktig med samordnede tiltak og internasjonal overvåkning av situasjonen. Det er fortsatt mye vi ikke vet om sykdommen, og da er det naturlig at landene samarbeider tett for å finne ut mer så raskt som mulig og redusere risikoen for videre spredning, sier Aavitsland.