– De som trenger det mest oppsøker sjelden hjelp

Ida Uldal jobber på en barne- og ungdomsskole og ved Helsestasjon for ungdom i Namsos kommune. Hun sitter også i fagpanelet på nettstedet Ung.no og svarer skriftlig på spørsmål fra ungdom.

Som helsesykepleier på skolen har hun elever fra 1.–10. trinn. Hun mener de fleste som selvskader fanges opp av skolehelsetjenesten. Oftest får de inn tips fra bekymrede venner eller lærere.

– Det er viktig å få løftet ansvaret vekk fra bekymrede venner, sier Uldal.

Deler bilder på nett

Uldal forteller at det ikke er uvanlig at selvskaderen deler bilder på sosiale medier med venner.

– De tilfellene som bekymrer meg mest er når de skjuler for andre hva de driver med og ikke vil snakke med noen om det. Når de deler bilder av selvskadingen med venner, har de på en måte allerede åpnet opp at de har det vanskelig og ofte ønsker hjelp, sier hun.

Hennes erfaring er at både jenter og gutter selvskader, men jentene er i flertall. Måten de utfører skadene på kan være ulik. Både jenter og gutter kan kutte og brenner seg, men de ser at gutter i større grad bruker andre metoder som å slå i veggen eller skade seg på andre måter.

Økt kroppspress

Uldal opplever at noen av ungdommene bruker selvskading som en metode for å håndtere press, vanskelige tanker og følelser.

Etter koronapandemien ser hun at mange flere ungdommer enn før overfokuserer på kropp og har fått et mer problematisk forhold til spising og trening. Hun har også inntrykk av at flere unge sliter med engstelse, selvfølelse og skolevegring.

– Livet svinger i ungdomstiden og det er ikke alltid ungdom har verktøy til å håndtere problemene, sier Uldal.

Taushetsplikt og opplysningsplikt

– Det viktigste for oss er at de unge har tillit til oss og at de opplever at det er trygt å komme til oss med problemene eller bekymringene sine, sier Uldal.

Her vil hun legge til:

– Tillit ikke kan oppnås hvis elevene ikke vet hvem du er, eller kan få tak i helsetjenesten når de faktisk trenger det. Derfor må kommunene se verdien av at det er nok ressurser ute i skolene.

Hun mener det er et dilemma at ungdom kan være bekymret for foreldreinvolvering og derfor ikke ber om hjelp.

– Vi har lover og regler vi må forholde oss til. Foreldre har krav om informasjon for å oppfylle foreldreansvaret, sier hun.

Helserettslig alder er 16 år, så helsetjenesten må be om samtykke hvis eleven ikke vil fortelle.

Hennes erfaring er likevel at når de snakker med eleven og forklarer hvor viktig det er at pårørende har kjennskap til situasjonen, er det sjelden at de nekter. Dersom de går imot ungdommens ønsker er det for eksempel i situasjoner som det er fare for liv eller alvorlige psykiske plager.

– Det er god støtte i å kunne sende en melding til mamma, eller tryggheten i at du vet at noen kommer innom å sjekker dersom du har sittet alene på rommet i flere timer, sier hun.

Kartlegging av livet

Uldal kontakter og inviterer eleven til et møte ved mistanke om selvskading.

Da er det viktig å finne ut hva dette dreier seg om. Hun kartlegger hvordan de har det i livet – med tanker og følelser.

Hun kan spørre:

– Hvordan har du det, sånn egentlig?

Eller:

• Er det konflikt med venner eller hjemme?
• Hvordan har du det på skolen?
• Hvordan sover og spiser du?
• Hva skjedde rett før du for eksempel kuttet eller brente deg?
• Har du fortalt om selvskadingen til noen andre?
• Har du en voksen som du stoler på og som kan støtte deg?
• Hvis du føler trang til selvskading igjen, er det noe du kan gjøre isteden?

Årsaken til den destruktive handlingen kan være flere, men hun trekker frem kjærlighetssorg som typisk vanskelig og vondt. Andre eksempler er rus, psykiske lidelser eller de som kommer fra familier hvor de har store problemer. Selvskading kan være en midlertidig løsning noen bruker for å sette smerte ut i handling.

Ungdommen må få hjelp

Helse er på skoleplanen og i Namsos kommune skal alle elevene ha en helsesamtale i 8. trinn. Samtalen kombineres med undervisning som tar opp fysisk og psykisk helse.

– I vårt samfunn er malen at vi skal klare oss selv, men det er viktig at ungdommen ikke må fikse sin egen psykiske helse helt alene, mener Uldal.

Kartleggingsmøte med den unge har som mål å danne seg et bilde av hva selvskadingen handler om og alvorlighetsgraden.

– Ut ifra dette beslutter jeg hvordan de best kan få hjelp, sier hun.

– Kan ha smitteeffekt

Ved diagnoser som er sammensatte eller krever terapeutisk behandling har kommunen et tverrfaglig familie- og ungdomsteam. Fastlegen kan også henvise til barne- og ungdomspsykiatrien.

– Dreier det seg ikke om dyptgående diagnoser, men en uheldig håndtering av vanskelige følelser, kan eleven fint få oppfølging av meg, sier hun.

­– Selvskading kan ha smitteeffekt. Det er ikke uvanlig å se at dersom noen har forsøkt, tester andre det ut. Heldigvis fortsetter ikke alle, fordi de kan synes det er pinlig i etterkant og fordi det i lengden ikke funker på de vonde følelsene.