– Endringsviljen til sykepleierne har vært enorm

Helseplattformen (HP), det nye journalsystemet utviklet i Helse Midt-Norge, er norsk helsetjenestes største endringsprosjekt.

Starten har vært broket på St. Olavs hospital, men fungerer nå godt de stedene den er innført i kommunehelsetjenesten.

Marit Ludvigsen, barnesykepleier med master i helseinformatikk, har vært med i prosjektet Helseplattformen siden starten i 2015. Hun er applikasjonsarkitekt og produkteier for sykepleie og helsefag.

Kraftfullt styringsverktøy

Hun mener at når så mange ulike systemer samles på en plattform, vil dette gi et kraftfullt styringsverktøy, som også skal gi bedre kvalitet i behandlingen.

– Vi kan for eksempel enklere se hvor mange infeksjoner vi har på et sykehus.

Ketil Hoven er fagleder sykepleie og helsefag i Helseplattformen. Han har jobbet på akutt- og kreftklinikken på St. Olavs i 18 år.

– For sykepleierne vil det nye være at Helseplattformen kan sammenstille data fra primær- og spesialisthelsetjenesten som gir helsepersonell en samlet oversikt over pasientens kliniske tilstand.

– Det gir sykepleierne bedre forutsetninger for å gi en mer korrekt pasientbehandling. Å få tilgang til en felles løsning er et stort løft, mener han.

Gode forutsetninger for å følge med på lynrask utvikling

Ørjan Gundersen er tillitsvalgt for de 76 medlemmene i Norsk Sykepleierforbund som jobber i Helseplattformen AS av totalt ca. 240 ansatte. I tillegg jobber det folk med bakgrunn fra en rekke andre profesjoner fra helseforetak, kommuner, statlig og privat sektor i Helseplattformen.

Det er Helse Midt-Norge RHF og kommunene som tar i bruk løsningen, som eier Helseplattformen AS. 

Helseplattformen holder til på Piren i Trondheim sentrum. De har også kontorer i Levanger, Namsos, Ålesund og Molde. 

Gundersen har 15 års bakgrunn som intensivsykepleier og har en master i helseinformatikk. Han er applikasjonsarkitekt og er produkteier for sykepleie og helsefag med hovedfokus på intensiv- og legemiddelområdet.

– Endringene innenfor pasientbehandling i intensivområdet, som er mitt fagområde som sykepleier, skjer lynraskt. Prosedyrene rundt behandlingen av intensivpasienter er kompliserte. Leverandøren Epic har gode forutsetninger for å følge med på denne utviklingen, som vil komme oss og pasientene våre til gode, mener Gundersen.

Epic, det amerikanske selskapet som har laget grunnplattformen, har kunder i 15 ulike land. Desidert størst i USA, med 495 ulike kunder, 14 i Canada, 11 i Storbritannia og 10 i Nederland, for å nevne noen.

Det er alt fra nasjonale og regionale plattformer til enkeltsykehus. I Storbritannia er for eksempel åtte NHS-sykehus involvert.

Over 300 millioner pasienter er registrert med egen journal i et Epic-system.

– Norge og Finland er de eneste landene i verden hvor kommune og sykehus er på samme plattform. Vi samarbeider på tvers av landegrensene for å lære av hverandre og utvikle produktet, forteller Hoven.

«Stammespråket»

Hoven sier at en viktig endring som kommer med Helseplattformen er at løsningen vil gi mer standardisert og strukturert dokumentasjon av helsehjelp til pasientene.

– Bruken av fritekst blir det mindre av. Det blir et felles språk som skal fungere for alle. Det betyr at dokumentasjonen kan gjenbrukes både mellom klinikere, helsetjenester og til rapportering. 

– Nå skal vi i større grad bruke samme begrep, og da må noe av «stammespråket» bort, sier Hoven.

Dokumentasjon i sanntid

Strukturert dokumentasjon krever at helsepersonell dokumenterer fortløpende, i stedet for å vente til slutten av dagen. Slik blir informasjonen tilgjengelig også for andre som skal behandle samme pasient.

Strukturerte data som legges inn i systemet blir også gjenbrukbare på en helt annen måte enn i dag, for eksempel ved å kunne trekkes ut og gi oversikt for bedre ressursstyring og planlegging, og som grunnlag for forskning, ifølge Hoven.

– Hvor sikkert er et så stort system?

– Sikkerhetsnivået er høyere enn før. Det kan medføre at det tar litt lengre tid å logge seg inn, sier Hoven.

– Vi har gode løsninger om vi får nedetid. Går systemet ned genereres det rapporter som er tilgjengelig for helsepersonell slik at de fortsatt kan gi forsvarlig helsehjelp, sier han.

De mener sikkerheten mot snoking er bedre med HP enn gamle systemer.

– Snoker man vil det kunne oppdages, sier Hoven.

– Helseplattformen gir bare tilgang til den delen av journalen du må ha i den jobben du skal utføre.

– Vi har gode rutiner. Du må «knuse glasset» for å få innsyn, og du må oppgi hvorfor du skal se mer av en journal, sier Hoven.

Oppstartsproblemer på St. Olav

Det har vært mange oppslag i mediene om startproblemene med Helseplattformen på St. Olavs hospital. Trekløveret har sine meninger om det.

– Sykepleierne på St. Olavs hospital er de mest proaktive vi har, sier Gundersen.

– Endringsviljen til sykepleierne på sykehus og i kommunene har vært enorm, de har lært seg løsningen raskt og de har vist en imponerende vilje til å omstille seg i en krevende arbeidshverdag i helsetjenesten, mener Hoven.

Det er sju kommuner som har tatt i bruk Helseplattformen. ytterligere to kommuner kopler seg på 12. februar.

– Enkelt har det ikke vært for alle her, heller, men i det store og hele fungerer løsningen godt, mener Hoven.

Tusenvis av feilmeldinger

– Det er meldt inn mange feil og ønsker om rettinger, har dere noen tall på dette?

– Supportsenteret er nå nede imellom 1000 og 2000 henvendelser ukentlig som er vanlig for et supportsenter som betjener 20 000 sluttbrukere, sier Hoven

Han presiserer at tallene inkluderer alt fra bistand fra noen som skal bytte jobb eller har glemt passord. Det kommer også henvendelser som aktørene egentlig skal håndtere selv, men som HP hjelper til å løse. De tilfeller der det faktisk er feil i løsningen, vil de motta til dels mange henvendelser fordi feilen kan påvirke mange ansatte.

– Hvor er Helseplattformen om fem år?

– Målet vårt et at de 750 000 innbyggerne i Midt-Norge opplever at de møter en sammenhengende helsetjeneste der kvaliteten på helsehjelpen har økt, forteller Hoven.