Mangelfull rapportering gjør det vanskelig å finne ut hva legevakten koster i mange kommuner

Onsdag 18. januar publiserte SSB en rapport som tar for seg organiseringen av legevaktene rundt om i landet og hvilken type personell de har ansatt.

Legevakt-Norge oppsummert

SSBs kartlegging viser at 139 kommuner har en egen kommunal legevakt hele eller deler av døgnet uten samarbeid med andre kommuner. 53 av disse har utelukkende egen kommunal daglegevakt. De 86 andre har en mer omfattende, egen kommunal legevakt.

75 kommuner oppgir at de er vertskommuner i et interkommunalt samarbeid. Ifølge SSB er vertskommunene for interkommunale legevakter oftest plassert i relativt sentrale kommuner.

208 kommuner er deltakerkommune i et interkommunalt samarbeid, eller de har legevakt på omgang.

– For de som er deltakerkommuner i interkommunalt samarbeid eller har legevakt på omgang, blir andelen større jo lavere innbyggertallet er i kommunegruppen, står det i rapporten.

Kartleggingen SSB har gjort, viser at kun to kommuner kjøper legevakttjenester driftet av private aktører. Ingen kjøper legevakttjenester som er driftet av spesialisthelsetjenesten.

284 av 365 kommunene er med i en form for interkommunalt samarbeid hele eller deler av tiden. I tillegg var tre av ti vertskommuner for en interkommunal legevakt (IKS) lokalisert i tilknytning til et sykehus.

Hvem er på jobb?

SSBs kartlegging viser at 24 prosent av kommunene bemannet legevakten med leger som var fast ansatt direkte ved legevakten.

– En langt større andel, 92 prosent, benyttet egne fastleger, 67 prosent andre leger, 42 prosent bemannet legevakt med sykepleier og 25 prosent med annet helsepersonell, står det i rapporten.

Kartleggingen viser til dels tydelige forskjeller mellom store og små kommuner – og etter organisasjonsform.

– Andelen kommuner som bemanner med fastleger, er imidlertid stor på tvers av både organisasjonsform og etter kommunestørrelse. Totalt svarer 37 prosent av kommunene at de har hatt utfordringer med å besette stillinger i legevakt i 2021, står det i rapporten.

Vanligst med fastleger på vakt

Kommunene bemanner legevakten med ulikt personell på ulike tidspunkt av døgnet.

Det vanligste, uavhengig av organisering, er ifølge SSB å benytte fastleger på vakt på alle tidspunkter av døgnet.

– Den vanligste vakttypen er primærvakt som har tilstedevakt på legevakt. Når det gjelder regionale forskjeller, er det en tendens til at store kommuner har større forekomst av både primærvakt og sekundærvakt som er til stede på legevakt, enn mindre kommuner hvor det er mer vanlig med primærvakt i hjemmevakt/beredskapsvakt, står det i rapporten.

Vanskelig å finne ut hva legevakten koster

SSB ba kommunene rapportere inn netto driftsutgifter for sin legevakttjeneste.

Tallene SSB fikk inn fra kommunene, var imidlertid så mangelfullt rapportert og beheftet med såpass stor usikkerhet om hva som var inkludert hos de ulike kommunene, at det er ikke er mulig å finne ut hva kostnadene ved å drive legevakt mange steder faktisk er.

– Tallene antyder likevel at det er noe lavere netto driftsutgifter hos kommuner som er med i et interkommunalt samarbeid, enn de som kun har egen kommunal legevakt hele døgnet, skriver SSB.

I rapporteringen til SSB opplyser flere kommuner at de har tatt med utgifter til legevaktsentral og koronalegevakt, selv om de ble bedt om ikke å inkludere dette i utgiftstallene.

– Vertskommuner med færre enn 5000 innbyggere rapporterer om rundt tre ganger så stor netto driftsutgift pr. innbygger som øvrige kommunegrupper, skriver SSB i rapporten.