Pasientenes sterke følelser og reaksjoner påvirker oss som helsepersonell
Vi som arbeider i psykisk helsevern, hevder ofte at vi bruker oss selv som verktøy eller instrument i møtet med pasientene. Hvordan gjør vi det egentlig, og hva kan det brukes til?
I somatikken er en viktig sykepleieoppgave å observere, måle og dokumentere respirasjon, sirkulasjon, eliminasjon, temperatur, hudkvalitet og smerte. Til dette benytter vi ulike måleinstrumenter. I psykisk helsevern holder vi også et våkent øye med pasientens fysiske helse og utfører ukentlige målinger og observasjoner av vitale funksjoner.
En annen og viktig dimensjon i arbeidet vårt er at vi daglig observerer, kartlegger og dokumenterer det vi ser og hører gjennom pasientenes atferd, funksjonsnivå, kapasitet og samspill med andre.
Vår hverdag går ut på å møte unge mennesker som har mistet sin forankring i virkeligheten. Tankene deres svikter, og de strever med å kontrollere og regulere følelsene sine. Dette er smertefulle opplevelser, og for mange blir følelsene, tankene og opplevelsene så overveldende at de har behov for å kvitte seg med dem.
Reagerer forskjellig
Det er sårt å se hvordan unge prøver å skape orden, mening og sammenheng i en tilværelse som er snudd opp ned. Noen legger lokk på det uforståelige, de trekker seg tilbake og avviser oss. Andre klarer ikke å være alene og søker personalet hele tiden.
Noen prøver å regulere seg og beskytte seg selv gjennom ritualer. De vasker seg uvanlig mye, eller det motsatte: De unngår å dusje fordi de opplever at de selv forsvinner med vannet. Noen pasienter gjemmer maten sin, andre strever med å spise den. Noen går i ring eller i baner på rommet eller i korridoren, andre blir sinte, fiendtlige og gir oss skylden for det som skjer.
Noen pasienter tillegger oss onde intensjoner, andre tillegger oss gode intensjoner og viser oss tillit. Noen stiller store krav til oss, andre er stillfarende og formidler sjelden sine behov.
Hva gjør det med oss?
Vårt arbeid er å legge til rette for at pasienten blir sett, ivaretatt, får god utredning og virksom behandling. Dette gjør vi sammen med en tverrfaglig sammensatt, kompetent og engasjert personalgruppe.
Vår erfaring er at pasientenes sterke følelser og reaksjoner påvirker oss. Noen ganger ubevisst eller subtilt, andre ganger markant og åpenbart. Dette kan skape ubevisste, umiddelbare og ulike reaksjoner hos personalet. Noen pasienter skaper negative følelser, og vi kan føle på sorg og skyld. Andre pasienter vekker positive følelser, og vi kan kjenne oss betydningsfulle.
Noen pasienter tømmer oss for krefter, og vi føler oss utarmet og tomme. Andre pasienter gir oss energi, og vi strekker oss lenger enn det vi vanligvis gjør. Noen ganger vekker pasienter vår raushet og tålmodighet. Andre vekker vår utålmodighet og trang til å sette grenser.
Overføring og motoverføring
Følelsene og reaksjonene vi beskriver, kan forstås med begrepene «overføring» og «motoverføring». Begrepene stammer fra psykoanalytisk tenkning og forklarer hvordan mennesker bringer med seg noe (overføringer) i møte med andre og hvordan vi reagerer (motoverføringer) på den andre.
Fenomenene er naturlige og utfolder seg i alle mellommenneskelige relasjoner. I arbeidet med unge med psykose og rusavhengighet materialiserer det seg sterkt fordi pasientene kjemper så hardt med tanker, følelser og relasjoner. Vi mener at økt bevissthet om overføringer fra pasienten kan være en viktig kilde til kunnskap om pasientenes forhold til viktige personer i livet sitt.
Motoverføringsreaksjoner kan på sin side gi innsikt i hvordan andre har reagert på pasienten tidligere og hvordan pasienten kan tenkes å ha blitt møtt.
En kilde til kunnskap og empati
Møtene med unge med psykose og rusavhengighet er krevende og vanskelige å stå i over tid. Pasientene deponerer noe av sitt indre i oss, og alle faggrupper blir bærere av ulike valører av pasientenes kamper.
Våre erfaringer er at det er fruktbart å prøve å sette ord på det. Å sette av tid til tverrfaglige samtaler, hyppige teammøter, faglig veiledning og undervisning er derfor av stor betydning. I denne prosessen kan pasientenes følelser og personalets reaksjoner bli bearbeidet, og innsikt om pasientenes konflikter, vansker, muligheter og mestring kan tre frem på en tydeligere måte.
Vi mener dette øker empatien for pasientene og styrker det tverrfaglige samarbeidet. Dette vil berike pasientenes utredning og behandling. Teksten er derfor en oppfordring til alle som arbeider med psykose og rusavhengighet, om å sette søkelys på denne viktige kilden til kunnskap.
0 Kommentarer