Vi må være villige til å gjøre endringer i helsetjenesten

Helsepersonellkommisjonen slår fast at det blir færre ansatte per pasient i tiden fremover. De ber oss politikere vurdere behovet for en mer bærekraftig sykehusstruktur.

Kommisjonen mener helsefagarbeidere bør få flere oppgaver. De har tro på bruk av teknologi og automatisering. De mener det er på tide å gå gjennom dagens lovbestemmelser om skift og turnusarbeid. De ber om en utredning av ett nivå i helsetjenesten, slik at sykehuset og sykehjemmet drives av samme «eier». 

To drivere utfordrer helsetjenesten 

Det er særlig to drivere som utfordrer helse- og omsorgstjenestene fremover. Den ene er at andelen eldre i befolkningen øker. Fortsetter vi å organisere tjenestene som i dag, trenger vi 150.000 flere årsverk i 2040. De neste 20 årene blir vi nemlig 250.000 flere nordmenn over 80 år.

De siste 50 årene er antallet helsepersonell tredoblet, og i dag jobber over 400.000 personer i helse- og omsorgstjenesten. Hittil har vi altså løst utfordringene med en stor vekst i antall helsepersonell. Det går ikke lenger, med mindre vi tenker at ingen andre sektorer trenger de unge vi skal utdanne.  

Den andre driveren er at sykdomsbyrden i befolkningen endrer seg. Helsetjenesten skal imøtekomme pasienter med mer kompliserte og sammensatte sykdommer enn før. Det krever kompetanse, og det krever at tjenestene utføres på en annen måte.

Tanken om at mye løses dersom pasienter justerer forventningene sine, møter en helt annen virkelighet det sekundet man tar i betraktning at utviklingen i sykdomsbyrden i befolkningen krever kompetente helsetjenester.  

Oppsummert betyr det at flere trenger helsehjelp enn vi har helsepersonell til å hjelpe. Det blir krevende og fordrer at vi organiserer helse- og omsorgstjenestene annerledes. Da må helsepersonell dele oppgavene bedre mellom seg. Vi må ta i bruk mer teknologi. Skal helsetjenesten fortsette å levere på å gi trygge og faglig sterke helse- og omsorgstjenester til oss innbyggere, er vi avhengige av endring.

Sps «sykehusopprør»

Det første Senterpartiet gjorde etter at Helsepersonellkommisjonen la frem sin rapport, var å si nei. Blekket hadde så vidt tørket i kommisjonens utredning før følgende nyhetsmelding fra NTB tikket inn: «Senterpartiet mener Helsepersonellkommisjonen i sin rapport åpner for en sentralisering av sykehus for å løse fremtidens helsekrise. Uaktuelt, sier partiet.»

I Dagbladet 15. februar fortsatte Hans Inge Myrvold fra Sp med å gjøre «sykehusopprør». Han ramset opp at partiet vil ta makt fra sykehustoppene, ha sterkere politisk styring med helsepolitikken, at foretaksmodellen må endres, og at drift og investeringer må skilles. Og enda er det flere uker til Sykehusutvalget, som Myrvolds regjering har satt ned for å utrede dette, kommer med sine anbefalinger.

Vi må tenke langsiktig

Jeg skal være den første til å innrømme at Helsepersonellkommisjonen kommer med flere forslag som ikke er Høyres politikk. Endringer i sykehusstruktur og ideen om å etablere ett nivå i norsk helsetjeneste er blant forslagene som overrasket oss.

Fordi det er ikke en åpenbar del av utvalgets mandat. Men også fordi det nevnte Sykehusutvalget skal presentere sin rapport innen utgangen av mars. Det vil være mer naturlig å diskutere saken der. Utfordringen er at bastante uttalelser aldri er noe godt utgangspunkt for den viktige politiske diskusjonen vi må ha om disse store spørsmålene.

Helsepersonellkommisjonens tydelige budskap er at helsetjenesten kan bryte sammen hvis det drives videre som i dag. Selv om det er fristende å skyve problemer foran seg, må vi ikke la debatten om helsepersonell være en debatt som utelukkende tar utgangspunkt i dagens bemanningsbehov eller dagens politiske situasjon. For dette er ikke først og fremst en politisk debatt som handler om hva vi skal gjøre i dag. Vi må ha et perspektiv som strekker seg frem til 2040. Minst.

Tre forutsetninger for å finne løsninger

Jeg vil peke på tre forutsetninger for å klare å finne løsninger på behovet for helsepersonell og kompetanse.

For det første må vi ikke miste målet av synet: Vi skal fortsatt gi gode helse- og omsorgstjenester til de som trenger det. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester av god kvalitet. Da må helse- og omsorgstjenestene være bærekraftige.

For det andre må vi være villige til å gjøre endringer. Da må vi gå inn i debatten med et åpent sinn, uten å skyte ned forslag før diskusjonen har kommet i gang. Hvis vi ikke er villige til å gjøre endringer, blir ikke helse- og omsorgstjenestene bærekraftige.

For det tredje må vi forebygge helseutfordringer og gjøre det vi kan for å redusere sykdom. God folkehelse er uvurderlig i møte med en helse- og omsorgstjeneste som stadig er under press. 

Å si nei er en tapt mulighet

Helsepersonellkommisjonen presenterer flere kontroversielle forslag som jeg er sikker på at skal debatteres i tiden fremover. Noe av det viktigste dokumentet presenterer, er muligheter. Å begynne en debatt om hvordan vi løser en av de viktigste utfordringene i vår tid med å si «nei», det er en tapt mulighet for fremtidens helse- og omsorgstjenester.  

Høyre er opptatt av å sikre en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god omsorg og helsehjelp. For å sikre rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgstjenestene mener jeg vi er avhengig av tverrpolitiske løsninger som står seg over tid.  

Bemanningsutfordringene krever viktige valg og beslutninger fremover. Å ikke gjøre noe er selvfølgelig også et valg.