«Guttastemning»? Vi må slutte å se på sykepleie som feminint eller maskulint

Sykepleierutdanningen har også pensumlitteratur som tilnærmet konsekvent omtaler sykepleieren for henne og pasienten for ham. Faktorer som dette kan være med på å forklare hvorfor flere menn dropper ut av studiet. Selvfølgelig i en kombinasjon med nedlatende og utdaterte holdninger som kommer til uttrykk gjennom spørsmål som: «Er du homo, eller studerer du sykepleie for å sjekke damer?»

Vi trenger sårt et større mangfold som er med på å definere faget og utdanningen.

NTNU Ålesund har et tiltak for å beholde sine mannlige sykepleierstudenter, til tross for utdaterte holdninger, manglende representasjon, manglende rollemodeller og mindre inkluderende pensumlitteratur. Tiltaket kalles Ole-prosjektet. Gjennom prosjektet skapes rom hvor de mannlige sykepleierstudentene kan treffes, møte rollemodeller, styrke identiteten sin og bli tryggere i rollen som sykepleier.

Studentene sitter igjen med et fellesskap, et nettverk og et samhold som vil gi verktøy som trengs for å stå opp mot fordommer. Verktøyene kan gjøre dem bedre rustet til sykepleierstudiet og yrkeslivet.

Bommer på rekruttering

NTNU har nylig lansert dokumentarserien «Guttastemning» der vi følger seks mannlige studenter innen kvinnedominerte studier. Randi Moen Sund, rådgiver ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, sier følgende til Sykepleien: «Vi håper serien skal være med på å bremse og helst snu den stadig nedadgående trenden med lave søkertall for menn til en rekke av NTNUs utdanninger, deriblant bachelor i sykepleie.»

Når vi videre kommenterer «Guttastemning», kommenterer vi utelukkende tittelen og hvordan produksjonen har valgt å iscenesette og klippe dokumentarserien. La det ikke være noe tvil. Vi er enige om målet. Vi trenger sårt en jevnere kjønnsfordeling i helsefagene.

Det første vi stiller oss kritisk til, er påstanden om at målet er rekruttering til kvinnedominerte utdanninger. Vi mener at NTNU i så fall har bommet på målet. For når vi ser episodene, er det ingen tvil om at studiene får betydelig mindre plass enn studenttilværelsen.

Dokumentarserien har heller blitt en promotering av eget studiested. Det har sikkert en verdi for søkertallene til universitetet, men trolig vil det ikke gjøre noe med den stadig nedadgående trenden at færre menn søker seg til en rekke av NTNUs utdanninger.

Velger bort mulige kandidater

Vi stiller oss også svært kritisk til å bruke et ladet begrep som «guttastemning». Det Norske Akademis ordbok definerer ordet guttastemning som «rølpete, høylytt, vulgær stemning som kan gjøre seg gjeldende i ansamlinger av gutter». Det er ikke slik vi ønsker å omtale våre fremtidige kolleger.

Dokumentarserien ble tilfeldigvis publisert i samme tidsrom som nok en skandalesak i Forsvaret ble rullet opp. En sak hvor seksuell trakassering og overgrep ble beskrevet som – nettopp – «guttastemning».

Om vi kun velger å rette markedsføringen mot denne typen menn, velger vi også bort en stor andel av andre som ikke passer denne beskrivelsen, eller som ikke ønsker å falle innenfor beskrivelsen. Disse er mulige sykepleiere vi kunne ha truffet med en bredere markedsføring.

Må vise bredden i faget

Tradisjonelt har sykepleie blitt ansett som et kvinneyrke, eller kanskje et yrke for de feminine. Men hvorfor er det ikke større søkelys på at også sykepleiere skal representere mangfoldet av menneskene de behandler? Sykepleiere skal behandle alle mennesker. Derfor er det nødvendig at behandlerne også er alle mennesker.

Hvordan rekrutterer vi mer mangfoldig til sykepleierstudiet? Vi i NSF Student mener at det gjør man best ved å vise bredden i faget og ikke minst synliggjøre den unike kompetansen sykepleierne har.

Gi innsikt i en arbeidshverdag med utfordrende, spennende og til tider krevende arbeidsoppgaver. Vis et yrke hvor det som tilsynelatende er en helt vanlig samtale med en pasient, viser seg å også være en grundig kartlegging av pasientens helsetilstand og hjelpebehov via systematisk kommunikasjon og et trent klinisk blikk.

Vi må avlive myten

Vi kan med fordel slutte å anse sykepleie og sykepleiere som feminint eller maskulint, men heller et yrke hvor en må bruke hele seg.

Vi må avlive myten om at sykepleie kun er varme hender, et vennlig smil og et typisk kvinneyrke og heller anerkjenne sykepleiernes enorme kompetanse på liv og helse. Vi må slutte å se på yrket som bare stell og slutte å rekruttere ved å spille på blod og action. Samtidig bør vi sikre at de som kommer inn på studiet, blir godt ivaretatt, blant annet gjennom tiltak som Ole-prosjektet.

Hva vi velger å vise og hvordan vi velger å ordlegge oss, betyr noe for hvordan både vi og samfunnet rundt oss ser på sykepleiefaget. La oss fremover ha et bredere blikk på sykepleierens unike kompetanse. Hvordan vi former fortellingen om sykepleierfaget, er vårt valg.