Valget i Oslo: – Sykepleierne står ofte helt alene i svært krevende situasjoner

– Hva er den viktigste helsesaken i ditt distrikt akkurat nå?

– I vinter og utover våren har det vært mye oppmerksomhet om hvordan mennesker med behov for helsehjelp på helsehus og hjemmetjenester opplever tilbudet. Oppslag i media fra Ullern helsehus og Brennpunkt-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» ga viktig innsyn i hvordan det går når helsetjenestene ikke er tilpasset pasientenes behov for kompetanse og kontinuitet. Det sittende byrådet har brukt ressurser på å rekommunalisere private pleie- og omsorgstjenester i Oslo. Høyresiden i Oslo-politikken ønsker større innslag av private aktører og å sette mer ut på anbud. Det kan se ut til at høyresiden ønsker å kjøre frem dette som en del av løsningen for å sikre befolkningen helsetjenester i Oslo.

– Er det andre saker du syns bør høyere opp på agendaen under valgkampen i ditt distrikt?

– Hva vil politikerne i Oslo kommune gjøre for at befolkningen sikres kompetent hjelp når behovet melder seg for pleie- og omsorgstjenester? Det må bli mye mer oppmerksomhet på konkrete løsninger.

– Hvilket spørsmål bør sykepleiere stille politikerne de møter?

– Én av fem vakter der det skulle ha vært sykepleier på jobb, dekkes av personell med ingen eller annen formell kompetanse. Hva vil dere gjøre for å beholde og rekruttere sykepleiere?

– Hvilken politiker skulle du helst tatt med på en vakt, og hvorfor?

– Jeg ville gjerne hatt med meg byrådslederkandidatene Raymond Johansen (Ap) og Eirik Lae Solberg (H) på vakt i hjemmesykepleien. Det er viktig at de får oppleve det store ansvaret sykepleierne har i møte med mennesker med sammensatte kompliserte tilstander. Sykepleierne står ofte helt alene i svært krevende situasjoner. Det er vanskelig å få rådført seg med kollegaer, og det kan være vanskelig å få rådført seg med lege. Det er ofte mange vikarer på jobb. Det innebærer at sykepleiernes ansvar blir enda større for å ivareta kontinuitet og å sikre at pasientene får det tilbudet de skal ha. Politikerne må få se hvordan bemanningen ofte ikke står i forhold til pasientenes behov.

– Hva eller hvem har gledet deg mest innen lokalpolitikken i inneværende valgperiode?

– Det er gledelig at bystyret har vedtatt en overordnet plan for å rekruttere og beholde personell til de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Denne må nå fylles med virkemidler som fungerer. Her må en være konkret på mulighet for faglig utvikling, karrieremuligheter og lønn.

– Det var også gledelig å se hvordan tidligere helsebyråd Robert Steen (Ap) og nåværende helsebyråd Marthe Scharning Lund (Ap) tok tak i de mest akutte problemene ved helsehusene. Dette gjorde de i tett dialog med ansatte og tillitsvalgte. Det ble innført akutte tiltak på bemanningssida. Nå gjenstår det å se hvordan politikerne vil sikre og stabilisere bemanningen fremover.

– Og hva eller hvem har skuffet deg mest?

– Det er skuffende at bemanningen i pleie- og omsorgstjenestene i Oslo i altfor liten grad bygger på pasientenes behov for pleie og omsorg. Det er på tide å ta i bruk verktøy for pleiekategorisering. Verktøyene brukes for å kartlegge pasientgrunnlaget. Ut ifra kartleggingen kan man planlegge bemanning, kompetanse og behov for kompetanseutvikling. Man fanger opp økt pleietyngde over tid og kan korrigere bemanningen ut ifra det. Satt på spissen gjøres mye av bemanningsplanleggingen i dag i «blinde». Kun styrt ut ifra historiske økonomiske tall og hva man har tilgang på av personell der og da.

– Hva må til for at politikerne skal sikre seg din stemme i årets lokalvalg?

– Politikere som viser at de tar kompetanse- og bemanningsutfordringene på alvor, vil få min stemme. De som legger pasientenes behov for pleie- og omsorgstjenester til grunn for bemanningen, er verd å stemme på. Det er også viktig for meg at vi unngår kommersialisering og privatisering av pleie- og omsorgstjenestene. Ideelle innslag med gode lønns- og arbeidsvilkår er greit, men ren kommersiell drift, der lønns- og arbeidsvilkår presses for å øke eiernes profitt, er ikke forsvarlig bruk av knappe offentlige midler. Fellesskapets penger må brukes tilbake i tjenestene for å styrke dem.